Kjenner meg igjen med det å frykte ultralyd, samtidig som man gjerne vil få undersøkelsene og forhåpentligvis bekteftet at alt er bra. Jeg husker fortsatt hvordan fødselslegen ble rar og stille og stotret "jeg finner det ikke, jeg finner det ikke"(hjerteslag). Og du har jo vært gjennom så mye, ser jeg. Krysser fingrene for deg.Har fått innkalling til tidlig ul på sykehuset 4juli. Da er jeg 9+0. Gruer meg masse. De siste ultralyden har vært utelukkende negative, med sykdom, for lave mål for hvor langt jeg skulle vært i graviditetn, eller død. Jeg vil vite at alt er bra denne gangen, samtidig som at jeg aldri vil i nærheten av et ultralydaparat igjen..