Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: This feature currently requires accessing the site using the built-in Safari browser.
Klar for ultralyd på Jessheim om to timer. Jeg er livredd etter blødningen i går. Kryss fingre for meg
Lykke til! Krysser fingreneKlar for ultralyd på Jessheim om to timer. Jeg er livredd etter blødningen i går. Kryss fingre for meg
Da har jeg vært på ultralyd Jeg var ekstremt nervøs etter blødningen i går og mtp abortene siste året.
Ultralyd viste en frisk gutt, og jeg ble satt fire dager frem, til 13+3. Han så ingen tegn til blødninger, så han mente at det som kom i går ikke var noe å bekymre seg over
Undersøkelsen tok 30-40 minutter og organer ble møysommelig undersøkt. Så nå skal skuldrene senkes, graviditeten nytes og sønnen skal få vite at han skal bli storebror Vis vedlegget 206462
Ååååååh gratulerer !! Så utrolig hærlig fin liten dutt ❤Da har jeg vært på ultralyd Jeg var ekstremt nervøs etter blødningen i går og mtp abortene siste året.
Ultralyd viste en frisk gutt, og jeg ble satt fire dager frem, til 13+3. Han så ingen tegn til blødninger, så han mente at det som kom i går ikke var noe å bekymre seg over
Undersøkelsen tok 30-40 minutter og organer ble møysommelig undersøkt. Så nå skal skuldrene senkes, graviditeten nytes og sønnen skal få vite at han skal bli storebror Vis vedlegget 206462
Da har jeg vært på ultralyd Jeg var ekstremt nervøs etter blødningen i går og mtp abortene siste året.
Ultralyd viste en frisk gutt, og jeg ble satt fire dager frem, til 13+3. Han så ingen tegn til blødninger, så han mente at det som kom i går ikke var noe å bekymre seg over
Undersøkelsen tok 30-40 minutter og organer ble møysommelig undersøkt. Så nå skal skuldrene senkes, graviditeten nytes og sønnen skal få vite at han skal bli storebror Vis vedlegget 206462
Her ble tidlig ultralyd for et par uker siden ikke den gledelige opplevelsen vi trodde det skulle bli..
Etter ganske kort tid i undersøkelsen sa gynekologen at "sånn og sånn er greit...vekst stemmer...men det er et MEN.." Hjertet mitt stanset litt, jeg ble totalt stum og tom. Hun kunne se væskeansamling under huden på en del av fosteret (ryggrad, nakke, usikkert på resten av kroppen). Fortalte at det ikke trengte bety noe, men at når hun først hadde sett det, ville hun henvise videre til sykehus.
Ble forklart at dette kunne blant annet indikere kromosomfeil eller hjertefeil.
Jeg fikk ikke ut et ord mer og tårene satt løst i øyekroken. Dette var bare så uventet! Samboer var heldigvis med og ble den som måtte føre samtalen videre.
Husker gynekologen spurte til slutt "Vil du ha dette bildet?" og jeg ble nok en gang satt litt ut. Tenkte for meg selv; "Hva mener du? Hvorfor skulle jeg ikke ville ha det? Tror du ikke dette barnet kommer til å bli født?!" Men jeg fikk ikke ut mer enn "Ja...".
Det ble en utrolig lang og psykisk tung uke når vi vente på time på sykehuset. Hadde aldri trodd det skulle bli så tøft, følte meg utrolig overlatt til meg selv med hele problemstillingen og vi ante jo ingenting om hva som ventet oss! Hele svangerskapet ble i mitt hode satt på pause. Jeg ble distré, ukonsentrert, trist, irritabel, redd.
Har nå vært på ul hos en erfaren og flink lege på området. Der så det litt lysere ut. Og det var utrolig godt å bare få snakke med noen!
Nakkefolden er målt til 3 mm... Så det er jo i grenseland. Men alderen min skal være en fordel for oss (31 år).
Så nå tilbringer vi nok en uke i ventemodus, venter på svar fra duotest.
Skulle på dette tidspunkt begynt å fortelle familie om den kommende babyen... Dette var ikke sånn det skulle bli. Håper vi kan glede oss igjen snart! *sukk*
Her ble tidlig ultralyd for et par uker siden ikke den gledelige opplevelsen vi trodde det skulle bli..
Etter ganske kort tid i undersøkelsen sa gynekologen at "sånn og sånn er greit...vekst stemmer...men det er et MEN.." Hjertet mitt stanset litt, jeg ble totalt stum og tom. Hun kunne se væskeansamling under huden på en del av fosteret (ryggrad, nakke, usikkert på resten av kroppen). Fortalte at det ikke trengte bety noe, men at når hun først hadde sett det, ville hun henvise videre til sykehus.
Ble forklart at dette kunne blant annet indikere kromosomfeil eller hjertefeil.
Jeg fikk ikke ut et ord mer og tårene satt løst i øyekroken. Dette var bare så uventet! Samboer var heldigvis med og ble den som måtte føre samtalen videre.
Husker gynekologen spurte til slutt "Vil du ha dette bildet?" og jeg ble nok en gang satt litt ut. Tenkte for meg selv; "Hva mener du? Hvorfor skulle jeg ikke ville ha det? Tror du ikke dette barnet kommer til å bli født?!" Men jeg fikk ikke ut mer enn "Ja...".
Det ble en utrolig lang og psykisk tung uke når vi vente på time på sykehuset. Hadde aldri trodd det skulle bli så tøft, følte meg utrolig overlatt til meg selv med hele problemstillingen og vi ante jo ingenting om hva som ventet oss! Hele svangerskapet ble i mitt hode satt på pause. Jeg ble distré, ukonsentrert, trist, irritabel, redd.
Har nå vært på ul hos en erfaren og flink lege på området. Der så det litt lysere ut. Og det var utrolig godt å bare få snakke med noen!
Nakkefolden er målt til 3 mm... Så det er jo i grenseland. Men alderen min skal være en fordel for oss (31 år).
Så nå tilbringer vi nok en uke i ventemodus, venter på svar fra duotest.
Skulle på dette tidspunkt begynt å fortelle familie om den kommende babyen... Dette var ikke sånn det skulle bli. Håper vi kan glede oss igjen snart! *sukk*
*sniker fra juni*Da har jeg vært på ultralyd Jeg var ekstremt nervøs etter blødningen i går og mtp abortene siste året.
Ultralyd viste en frisk gutt, og jeg ble satt fire dager frem, til 13+3. Han så ingen tegn til blødninger, så han mente at det som kom i går ikke var noe å bekymre seg over
Undersøkelsen tok 30-40 minutter og organer ble møysommelig undersøkt. Så nå skal skuldrene senkes, graviditeten nytes og sønnen skal få vite at han skal bli storebror Vis vedlegget 206462
Håper på det beste resultat av duotesten.Her ble tidlig ultralyd for et par uker siden ikke den gledelige opplevelsen vi trodde det skulle bli..
Etter ganske kort tid i undersøkelsen sa gynekologen at "sånn og sånn er greit...vekst stemmer...men det er et MEN.." Hjertet mitt stanset litt, jeg ble totalt stum og tom. Hun kunne se væskeansamling under huden på en del av fosteret (ryggrad, nakke, usikkert på resten av kroppen). Fortalte at det ikke trengte bety noe, men at når hun først hadde sett det, ville hun henvise videre til sykehus.
Ble forklart at dette kunne blant annet indikere kromosomfeil eller hjertefeil.
Jeg fikk ikke ut et ord mer og tårene satt løst i øyekroken. Dette var bare så uventet! Samboer var heldigvis med og ble den som måtte føre samtalen videre.
Husker gynekologen spurte til slutt "Vil du ha dette bildet?" og jeg ble nok en gang satt litt ut. Tenkte for meg selv; "Hva mener du? Hvorfor skulle jeg ikke ville ha det? Tror du ikke dette barnet kommer til å bli født?!" Men jeg fikk ikke ut mer enn "Ja...".
Det ble en utrolig lang og psykisk tung uke når vi vente på time på sykehuset. Hadde aldri trodd det skulle bli så tøft, følte meg utrolig overlatt til meg selv med hele problemstillingen og vi ante jo ingenting om hva som ventet oss! Hele svangerskapet ble i mitt hode satt på pause. Jeg ble distré, ukonsentrert, trist, irritabel, redd.
Har nå vært på ul hos en erfaren og flink lege på området. Der så det litt lysere ut. Og det var utrolig godt å bare få snakke med noen!
Nakkefolden er målt til 3 mm... Så det er jo i grenseland. Men alderen min skal være en fordel for oss (31 år).
Så nå tilbringer vi nok en uke i ventemodus, venter på svar fra duotest.
Skulle på dette tidspunkt begynt å fortelle familie om den kommende babyen... Dette var ikke sånn det skulle bli. Håper vi kan glede oss igjen snart! *sukk*
*sniker fra juni*
Jeg skal også på UL på Jessheim om noen uker. Hvordan synes du det var der? Var han hyggelig og sånn? Var kjønnet 100% sikkert eller var det vanskelig å se?
Takk for svarHan er ekstremt flink og profesjonell Jeg har vært hos flere andre gynekologer under svangerskap som følge av ufrivillige aborter, og det er ingen som har vært i nærheten av å virke like faglig dyktig. Han forklarer hvert organ veldig grundig.
Kjønnet var litt vanskelig å se først, men det var fordi den lille først ikke ville snu seg. Han dyttet på magen en stund til det "samarbeidet" Kjønnet var han veldig sikker på, men han slang på "jeg kan jo selvsagt ta feil, men, nei..dette er en gutt!"
Jeg leste omtaler av han på nettet før jeg bestilte time, og det var ei som hadde spurt han om han hadde tatt feil av kjønn. Det hadde han gjort én gang for flere år siden (mellom uke 12-14), så tror kjønnet du vil få oppgitt er 99,9%sikkert Du får med masse bilder og noen filmsnutter eller lydklipp. Gled deg