Tiden etter fødsel
- Trådstarter Ladyluna
- Opprettet
Dette en en viktig tråd! Man blir så oppslukt i fødselen og glemmer at selve jobben begynner først etter man har født...
Nå er denne babyen stadig godt plantet i magen, men jeg kan jo huske mye av barseltiden med lillemann og ikke minst tanker jeg hadde i forkant.
Jeg svartmalte alt. Tenkte at barseltiden kom til å bli forferdelig slitsomt, det er jo det man hører.... Og ikke minst det at jeg følte meg helt avhengig av mye søvn. Sa til alle at vi ikke kom til å ta imot besøk på mange uker etter fødsel. Det ble jo helt motsatt, heldigvis! Masse energi tiltross for lite søvn, ammingen gikk som en drøm og jeg elsket den nye mammatilværelsen!
Der jeg er nå er at jeg er redd for at siden alt gikk så fint sist at alt blir snudd på hodet denne gangen.
Jeg tror det er viktig å lese seg litt opp på mye om barseltiden, hva man kan forvente og så være åpen for det meste, ikke legg de store planene om hvordan ting skal bli og ta alt som det kommer. Og gi blaffen i alt "man må" og følg hjerte og magefølelsen og bare nyt
Hei, dette ble langt!
Så bra at ting gikk bedre enn planlagt første gangen. Det er jo mye bedre at det går den veien enn omvendt
hvorfor tror du at alt blir snudd på hode denne gangen? Føler du deg ikke litt tryggere siden du vet litt mer hva du går til?
Er jo førstegangs så jeg vet jo ikke hva som kommer. Har prøvd å lese meg frem, forventer vell det værste, håper på det beste (?).
Sitter å forbereder meg til å si nei til besøk, og lite søvn. Hvordan jeg skal få teken på ammingen. Men jeg vet jo virkelig ikke hva som kommer
Det jeg gruer meg mest til er at andre skal komme på besøk og holde henne
Dette går nok så veldig bra! Lite tips, dersom du ikke orker besøk/ikke ønsker at folk skal holde henne så ikke vær redd for å si ifra. Det er nå du har lov å være skikkelige ego
Jeg er bare så uendelig glad for at mannen skal være hjemme de første to ukene! Men det blir rart å ikke bare kunne spørre han når det er noe jeg ikke får til eller skjønner. Dette er faktisk noe jeg har mer greie på enn hanblir nok en rar tilværelse med mye følelser, men det er lov. Jeg er ikke bekymret for søvn, for jeg har alltid sovnet på et blunk og når som helst på døgnet - sover når baby sover, tenker jeg. Men amming, det har jeg null peiling på, aner ikke hvordan det gjøres. Må nesten la baby ta styringen der, og bare passe på at hun har riktig tak så jeg ikke blir sår.
Søstra mi fortalte at da de fikk sin gutt gikk det ikke 100% opp for dem at dette var deres barn med en gang. Da han bæsja i bleia uten at noen andre var til stede så måtte de liksom spørre hverandre om det bare var å bytte den, liksom, eller måtte de ringe på noen?
Ja det er godt å være to i starten når alt er nytt. Da kan man liksom konferere med hverandre før man gjør noe slik at man ikke er så redd for å gjøre det. hehehe.
Spør jordmødrene masse på barsel å få hjelp med ammingen. Da går det nok lettere når du kommer hjem og
Jeg hadde et aldri så lite sammenbrudd i går faktisk (har nok mye med at jeg er 4 dager på overtid og føler press fra alle kanter om at jeg må føde snart). Men da fortalte mannen om en jobbreise han må på om 3 uker. Jeg fikk plutselig følelsen av at dette fikser jeg ikke, jeg har jo aldri tatt vare på en baby før - også skal han bare dra??
Kan legge til at han er selvstendig næringsdrivende, og han sier at hvis jeg ikke føler meg klar så skal han heller utsette reisen. Det hjalp ikke mye i går, men kjenner meg heldigvis litt mer normal i topplokket i dag
Skjønner godt at du gruer deg til at han skal dra bort så tidlig! Har du foreldre i nærheten som du kan flykte til? Det har jeg tenkt til når mannen skal på jobbtur om ikke så lenge. Mamma og de har jo tross alt tatt seg av 3 jenter, og det har jo blitt folk av oss og
Jeg tenker at det MÅ bli bedre enn sist, uansett
Denne gagen vet jeg hva jeg går til, vi bor i eget hus og er godt etablerte, mer voksne og ikke redd for å si i fra hva jeg tenker og føler til andre. Kommer til å si veldig mye nei til besøk for å prioritere ammingen, og uansett for sprekk-stolt jeg er kommer jeg heller ikke til å ønske besøk på barsel. Nettopp pga ammingen.
Jeg var veldig uforberedt sist - deilig å vite hva man går til, selv om alle babyer er forskjellige...
Ja er gjerne en god del ting som man ikke tenker over som førstegangs. Er det lenge siden du fikk din første?
Med guttungen var barselstiden alt annet enn koselig, dessverre. Han sov omtrent aldri(etter noen timer hos kiropraktor ordnet det seg, heldigvis), ammingen var et h(fikk brystbetennelse å var kjempedårlig) og jeg var sliten hele tiden. Uten svigers vet jeg ikke hva jeg skulle gjort! Jeg hadde ikke tenkt over tiden etter fødsel og at den kunne bli hard, så jeg forventet på en måte det beste. Denne gangen vet jeg at det kan bli tøffe tider, så er jo på en måte forberedt på det verste selv om jeg håper på det beste.
live and learn. Krysser fingrene for at barselstiden blir litt lettere denne gangen. Uansett kjekt at du har svigerforeldre som kunne hjelpe til!
Jeg tror det kan være lurt å ikke legge noen planer den første tiden. Ta ting som det kommer og bli kjent med baby og nye rutiner. Jeg er også førstegangs og "litt oppi åra"... så vet jo at jeg kommer til å bli tidenes hønemor.
Tror alle mammaer blir litt hønemor
Jeg fikk mye hjelp med amming både på barsel og av helsesøster da vi kom hjem. Det var ganske greit så kunne de korrigere litt underveis og gi tips! Anbefales så absolutt om du vil amme.
Deilig å kunne være to! Da kan dere finne ut av alt sammen, skjønner så absolutt det er betryggende
Jeg har fått signaler om at jeg nok kan forvente litt ekstra oppfølging på føden etter fødsel på grunn av svangerskapsdepresjonen jeg slet med i mai, juni og store deler av juli. Jeg har fikk grønt klistremerke i helsekortet med en liten hake i med tilhørende notat da jeg var på innskrivingssamtale. Jordmor mente at de blant annet ville være ekstra fokusert på at jeg får sove. Det føles veldig betryggende. Ellers så blir vi litt hos mine foreldre og så på hytta før vi reiser hjem. Kjenner det er godt å ha mamma og pappa i nærheten, pluss at noen dager på hytta (hvis det føles riktig) som en ny liten familie gir oss litt tid til å bare fokusere på oss tre og ikke på besøk osv. Vi fant ut at vi ville prøve å få til det rett og slett for å få være i fred med det lille mirakelet.
Håper jeg får dreisen på amminga, det er jeg veldig spent på. Også veldig spent på hvordan kroppen og hodet vil reagere på det å bli mamma. Samboeren er kjempe redd for å ta i små babyer fordi han er redd for å ødelegge demså jeg forventer at han vil trenge litt tid på seg han også.
Vi vet ikke kjønnet på mini så når h*n endelig er her så må vi ut og handle inn en del klær som vi med vilje har utsatt for å unngå at alt blir brunt, beige, hvitt og grått. Veldig spent på hvordan det vil gå.... Ta med en baby på butikken lissom, men har kartlagt stellerom og ammerom på kjøpesenteret
Forventer mange nye erfaringer og aha-opplevelser.
Så bra du får ekstra oppfølging når den lille kommer! Og kjempe lurt det dere planlegger for å få ro rundt den nye familien.
Sambo her hadde ikke noe erfaring med små babyer på forhånd og hadde ikke vist interesse for venner sine barn, men alt ble veldig anerledes med sin egen og han har stelt og kost helt siden starten. Var dog en litt morsom episode på sykehuset hvor han hadde lagt mini mage mot mage i sengen mens jeg sov. Han var ganske forvirret da jeg våknet fordi han skjønte ikke hvordan han skulle klare å løfte den lille bort igjen. Så noen episoder blir det jo.
Har snakket mye med jordmor, mamma og mannen min om dette.. Det er første barnet vårt, så vi vet egentlig ikke hva som venter oss! Jeg har lest mye og vet at det er store ting som kommer, så jeg er forberedt på det verste sånn sett - for da kan jeg ikke si jeg ikke forberedte meg!
Jeg tenker at det kanskje er best å bare ta det som det kommer, for det naboen opplever etter fødsel kan være stikk motsatt av det som skjer meg.. Mange rundt meg prøver å forberede meg på hva som kommer, men alt jeg klarer å se for meg er baby i armene mine! Da forsvinner bekymringene..
Ja, kommer nok til å slite med å amme - kanskje jeg får betennelse, kanskje baby bare gråter, kroppen min forandrer seg mye. Men jeg vet også at jeg har hjelp, både fra mine og mannens foreldre + våre søsken, så jeg tørr å si at jeg er klar for det som venter meg - men er ganske spent!
Du høres godt forberedt ut, så dette går nok kjempe bra
Lykke til med siste innspurt!
Nei, jeg er helt alene - familien er 100 mil unnaSkjønner godt at du gruer deg til at han skal dra bort så tidlig! Har du foreldre i nærheten som du kan flykte til? Det har jeg tenkt til når mannen skal på jobbtur om ikke så lenge. Mamma og de har jo tross alt tatt seg av 3 jenter, og det har jo blitt folk av oss og
Men hvis jeg kjenner at jeg ikke klarer så drar han jo ikke, så vi får bare se hvordan det går tenker jeg.
Nei, jeg er helt alene - familien er 100 mil unna
Så kjedelig med familie så langt borte
får håpe at du har en kjempe fin form til den tid da 
Canon_95
Forelsket i forumet
Dette går nok så veldig bra! Lite tips, dersom du ikke orker besøk/ikke ønsker at folk skal holde henne så ikke vær redd for å si ifra. Det er nå du har lov å være skikkelige ego
Jeg vet jeg skal få være ego, men er første barnebarn, første oldebarn (mi side), så jeg har en haug med folk som gleder seg mer enn meg nesten
føler virkelig for å si nei til at visse personer skal komme på besøk/ holde henne(foreløpig), men ønsker ikke skuffe dem eller virke frekk Men må ta det som det kommer
kanskje jeg vil alle skal se og holde når hun kommer x)
Jeg vet jeg skal få være ego, men er første barnebarn, første oldebarn (mi side), så jeg har en haug med folk som gleder seg mer enn meg nesten
Men må ta det som det kommer
Hva med å invitere alle i et par timer samme dag. Så får de krangle seg imellom om å holde, og plutselig er du ferdig med første møte. Da gir de dere kanskje litt mer ro etterpå
Canon_95
Forelsket i forumet
Hva med å invitere alle i et par timer samme dag. Så får de krangle seg imellom om å holde, og plutselig er du ferdig med første møte. Da gir de dere kanskje litt mer ro etterpå
Hahah off, ser det for meg! Hadde kanskje blitt kaos, men hadde vært godt med freden etterpå!
Så bra at ting gikk bedre enn planlagt første gangen. Det er jo mye bedre at det går den veien enn omvendt
hvorfor tror du at alt blir snudd på hode denne gangen? Føler du deg ikke litt tryggere siden du vet litt mer hva du går til?
Åh, jo - mye tryggere!! Men tør ikke å håpe på en like fin barseltid, hva er oddsen for å få to "snille" babyer??
Så jeg gjør som sist, forbereder meg på det verste og håper på det beste 
Dette er min innstilling også. Jeg er førstegangs da, så jeg aner ikke hva jeg går til, men prøver å se for meg det verst tenkelige - så får jeg heller bli positivt overrasketÅh, jo - mye tryggere!! Men tør ikke å håpe på en like fin barseltid, hva er oddsen for å få to "snille" babyer??
Her er babyen 3 uker i dag. Hun kom fire uker for tidlig, og vi hadde vel egentlig bare forberedt oss frem til fødsel, så det ble litt av et sjokk. Siden hun er prematur, ble det litt styr med amming, pumping og mating med flaske, mye mer arbeid med det enn vi trodde. Jeg hadde jo bare tenkt at det bare var å gi pupp, men den gang ei.. Hun sliter også med magen, så det gir litt frustrasjon for både mor og far. Det har blitt en del barseltårer, men heldigvis begynner ting å bli bedre, og vi roligere. Husarbeid får vente, og jeg legger ikke mange planer lenger. Prøver å nyte og ta ting som det kommer. Men vi skulle nok forberedt oss litt mer på tiden etter fødsel ja!
*Hope* skrev:
Kjenner meg endel igjen her da mini kom 5 uker for tidlig her. Han blir 6 uker på tirsdag og vi sliter fortsatt med mye luft i magen, han overspiser og gulper som en foss..
heldigvis har jeg klart å få til å fullamme og ting ble mye bedre da vi slapp alt flaske og steriliseringsstyret. Hvertfall mindre slitsomt for mor om natten. Godt å høre at ting begynner å bli bedre! Sleit dere også med gulsot i starten eller slapp dere det?