Tenkte jeg måtte lage meg dagbok, for å lettere følge med selv og ikke minst for å kunne tømme hodet for tanker i ny og ned.
Jeg og mannen har vært sammen i 13 år og vært prøvere i 7 av de. Vi er så heldige at vi har en unge fra før, som ble til ved hjelp av hormonkurer etter nesten 4 år med prøving. Nå er vi passert 3 år denne gangen også.
Vi var egentlig fast bestemt på at vi skulle ikke i gang med prevensjon etter forrige unge ble født, nettopp fordi at vi viste ting kunne ta sin tid. Men jeg endte opp med svangerskapsdiabetes som ble til diabetes type 2, etter svangerskapet i tillegg til at jeg ble veldig syk noen måneder etter svangerskapet. Dette førte til at jeg pga medisiner fikk satt inn spiral, så jeg ikke skulle bli gravid.
Men i januar 2012 etter å ha blødd i 6 måneder fant vi ut at spiralen skulle ut og at vi lik så godt kastet oss i prøvingen. Og det er vi glade for i dag, for 3 år og 3 måneder etter, så er jeg fortsatt ikke gravid.
Jeg har vært gravid 5 ganger på disse 3 årene, 3 kjemiske og 1 EXU. Og jeg må nesten si at det var lettere første gangen, da jeg ikke fikk en positiv test før den testen som var pga svangerskapet som førte til ungen vi fikk.
Vi var på første forsamtale hos St. Olav i mai 2014, men BMI var på 32,5 og grensa deres er 32.
Så vi fikk med oss en resept på Letrozol og beskjed om å bruke 6 måneder på vektnedgang. Allerede i begynnelsen av juli fikk jeg første positive test etter første kur på Letrozol, men gleden var kortvarig.
Så brukte jeg juli og august på vektnedgang, samtidig som jeg tok min andre Letrozol kur i august. Og i september fikk jeg igjen to streker på testen. Men etter noen dager skjønte jeg at noe var galt, for jeg fikk feber og blødde litt. Men legene mente at det var ingenting. Så etter 14 dager endte jeg opp på sykehuset med buken full av blod og svangerskap utenfor livmora var ett faktum og jeg fikk en cellegiftkur for å ende det hele.
Etter ei uke på sykehuset og litt over en måned med 1 til 2 kontroller i uka ble jeg "friskmeldt". HcG var under 5 og de så ingenting.
Så ble det ny forsamtale i januar i år og vi håpet selvfølgelig at endelig skal vi få komme igang, BMI var under 32 og alt var greit. Men nei da, da viser det seg at jeg har en indreblødning i buken og at egglederen er ødelagt som følge av svangerskapet. Så da var det bare å vente på operasjon for å fjerne egglederen.
For 3 uker siden ble jeg operert og nå går jeg bare å venter på neste mens, så jeg kan begynne med medisinene og starte veien mot vårt første forsøk.
Fikk faktisk melding fra Bring om at de kommer med medisinene mine i morgen, så da ble ting enda mer realistisk og det føles enda nærmere.
Hurtig oppdatering:
04. mai - oppstart Gonal-F 150IE
08. mai - oppstart Orgalutran 0,25 ml
11. mai - første UL
13. mai - andre UL
15. mai - siste dose Gonal-F
16. mai - siste dose Orgalutran og Eggløsningsprøyte
18. mai - uttak
20. mai - innsett
Jeg og mannen har vært sammen i 13 år og vært prøvere i 7 av de. Vi er så heldige at vi har en unge fra før, som ble til ved hjelp av hormonkurer etter nesten 4 år med prøving. Nå er vi passert 3 år denne gangen også.
Vi var egentlig fast bestemt på at vi skulle ikke i gang med prevensjon etter forrige unge ble født, nettopp fordi at vi viste ting kunne ta sin tid. Men jeg endte opp med svangerskapsdiabetes som ble til diabetes type 2, etter svangerskapet i tillegg til at jeg ble veldig syk noen måneder etter svangerskapet. Dette førte til at jeg pga medisiner fikk satt inn spiral, så jeg ikke skulle bli gravid.
Men i januar 2012 etter å ha blødd i 6 måneder fant vi ut at spiralen skulle ut og at vi lik så godt kastet oss i prøvingen. Og det er vi glade for i dag, for 3 år og 3 måneder etter, så er jeg fortsatt ikke gravid.
Jeg har vært gravid 5 ganger på disse 3 årene, 3 kjemiske og 1 EXU. Og jeg må nesten si at det var lettere første gangen, da jeg ikke fikk en positiv test før den testen som var pga svangerskapet som førte til ungen vi fikk.
Vi var på første forsamtale hos St. Olav i mai 2014, men BMI var på 32,5 og grensa deres er 32.
Så vi fikk med oss en resept på Letrozol og beskjed om å bruke 6 måneder på vektnedgang. Allerede i begynnelsen av juli fikk jeg første positive test etter første kur på Letrozol, men gleden var kortvarig.
Så brukte jeg juli og august på vektnedgang, samtidig som jeg tok min andre Letrozol kur i august. Og i september fikk jeg igjen to streker på testen. Men etter noen dager skjønte jeg at noe var galt, for jeg fikk feber og blødde litt. Men legene mente at det var ingenting. Så etter 14 dager endte jeg opp på sykehuset med buken full av blod og svangerskap utenfor livmora var ett faktum og jeg fikk en cellegiftkur for å ende det hele.
Etter ei uke på sykehuset og litt over en måned med 1 til 2 kontroller i uka ble jeg "friskmeldt". HcG var under 5 og de så ingenting.
Så ble det ny forsamtale i januar i år og vi håpet selvfølgelig at endelig skal vi få komme igang, BMI var under 32 og alt var greit. Men nei da, da viser det seg at jeg har en indreblødning i buken og at egglederen er ødelagt som følge av svangerskapet. Så da var det bare å vente på operasjon for å fjerne egglederen.
For 3 uker siden ble jeg operert og nå går jeg bare å venter på neste mens, så jeg kan begynne med medisinene og starte veien mot vårt første forsøk.
Fikk faktisk melding fra Bring om at de kommer med medisinene mine i morgen, så da ble ting enda mer realistisk og det føles enda nærmere.
Hurtig oppdatering:
04. mai - oppstart Gonal-F 150IE
08. mai - oppstart Orgalutran 0,25 ml
11. mai - første UL
13. mai - andre UL
15. mai - siste dose Gonal-F
16. mai - siste dose Orgalutran og Eggløsningsprøyte
18. mai - uttak
20. mai - innsett
Last edited:
