Tenker mye på fødsel i forbindelse med korona

[Livvea]

Jeg er i utgangspunktet ikke bekymret for korona i seg selv.
Er ikke i karantene, men vi lever litt mer isolert for å forebygge smitte og spredning. Og det er vi ganske avslappet til, vi stresser ikke, men ønsker å gjøre vårt beste.

Men det som faktisk bekymrer meg nå, som er reelt, er jo fødsel.
At hvis min samboer er forkjølet får han ikke være med på fødsel!
Partner får jo ei heller være med på barsel nå, kun fødsel.
Jeg håper så inderlig at dette opphører innen mai.
Og jeg håper så inderlig at fødsel ikke starter før.
Jeg må innrømme at jeg tenker på hjemmefødsel, dersom det blir slik at min samboer ikke får være med.
Grunnen til bekymringen er at jeg frykter dette vil dra ut med tiden. Dette vil nok vare lenger enn 14 dager.

Hvilke tanker har dere?

 

[Anellena]

Jeg er helt enig! Håper så inderlig, inderlig at ting endrer seg fremover. Jeg har termin tidlig i mai, og skulle gjort hva som helst for å slippe å føde i dette koronakaoset. Har også sett at noen kommuner ikke tillater ledsager under fødsel i det hele tatt nå. Jeg har liksom tenkt hele tiden at dette er noe vi skal gjennomføre sammen. Og nå er jeg plutselig mye mer alene om hele situasjonen. I tillegg ble det fødselsforberedende kurset jeg skulle på avlyst. Ikke klar for dette i det hele tatt

 

[Islay]

Som om jeg skulle sagt det selv.
Jeg er førstegangs og har ikke gruet meg til fødselen før nå. Nå gruer jeg meg skikkelig og har hatt flere sammenbrudd disse dagene fordi jeg er så redd for at samboer ikke får være med under fødsel. Vil selvfølgelig ha samboer med meg på barsel også, men det skal jeg klare alene om jeg må. Men å føde uten samboer tilstede? Nei, jeg blir helt i fra meg av bare tanken på det... Jeg trenger han der.
Prøver å si til meg selv at det ikke er vits å bekymre seg for dette, dette er ikke noe vi kan kontrollere uansett hvor mye vi tenker på det. Men det er lettere sagt enn gjort :-(

 

[Letrozolprøver]

Jeg bekymrer meg utrolig mye om fødsel, håper virkelig det roer seg ned til mai noe jeg tviler på...

 

[Mv28]

Jeg er like bekymret som deg, og vurderer også hjemmefødsel. Har termin mot slutten av Mai..
Det er jo allerede en stresset situasjon bare det å føde, Og da gjelder det å holde roen, det gjør man best med partner til stede, Ikka av å måtte ende opp å føde alene. Så har man i tillegg tanker på om det kan være smitte i rommet eller om jordmødrene kan være smittet. Ved en hjemmefødsel er det hvertfall smittefritt og et roligere og mer avslappet miljø. Eneste ulempen er om noe alvorlig skulle skje under fødsel, da får man håpe sykebil er i beredskap og i nærheten. Får håpe dette roer seg til Mai, selv om de snakker om at det skal bli verst til da. Stakkar oss gravide, liten trivelig slutt på svangerskapet dette. Men skjønner samtidig at dette er tiltak som MÅ gjennomføres for å få kontroll over krisen.

 

[milie]

Det er noe jeg tenker endel på. Jeg er døv og kan ende opp med å føde uten samboer og uten tegnspråktolk. Ser for meg fødselshjelperen med munnbind og da er det hvert fall vanskelig å få med meg hva som sies. Krysser fingrene for at jeg kan få ta med meg samboer om han er frisk. Ellers tenker jeg at dette må jeg bare klare om så ved hjelp av penn og papir...

Det er nesten så jeg vil kjøre hjemmefødsel bare fordi, men har foreløpig positiv test på GBS så da må jeg hvert fall på sykehuset.

 

[Bkno5230182]

Jeg var ikke bekymret for fødsel før jeg fikk se at man ikke kan ha mannen ved din side. Er andre gangs. Men for meg så føles det som første gang igjen. Jeg er redd for å føde alene på en måte, eller generelt være "alene" på fødestuen. Jeg sliter med sosial angst sånn face to face, så jeg føler meg utrygg dersom jeg ikke kan få ha ektemannen min med.

Skjønner at di fleste føler det samme. Dette er forferdelige tider å se frem til altså. Selv om det går nok greit, men det er forferdelig følelse.

 

[Fenomen]

.

 

[Harefrøken_]

Det er noe jeg tenker endel på. Jeg er døv og kan ende opp med å føde uten samboer og uten tegnspråktolk. Ser for meg fødselshjelperen med munnbind og da er det hvert fall vanskelig å få med meg hva som sies. Krysser fingrene for at jeg kan få ta med meg samboer om han er frisk. Ellers tenker jeg at dette må jeg bare klare om så ved hjelp av penn og papir...

Det er nesten så jeg vil kjøre hjemmefødsel bare fordi, men har foreløpig positiv test på GBS så da må jeg hvert fall på sykehuset.

Jeg tenker absolutt at du er i kategorien som får ha med seg en form for ledsager, siden du er avhengig av tolk for å kunne kommunisere. Til nød må de vel ihvertfall kunne ordne videotolk. Ikke optimalt, men de er pliktig til å sikre din rettighet på best mulig måte ut ifra situasjonen.

 

[Twinkle90]

Jeg er helt enig, sitter med de samme bekymringene og tankene. Gruer meg veldig til å kanskje måtte gå igjennom dette alene og at han ikke får være med oss på barsel.

Jeg får vite på kontroll på tirsdag om jeg må ta keisersnitt eller ikke, hvis jeg må det får ikke partner være med i det hele tatt! Håper jeg kan føde vanlig og at han holder seg frisk så han får bli med på selve fødselen i hvert fall..

 

[Bkno5230182]

Sniker.

Man får vel ha med partner på fødsel så lenge h*n er frisk?

De sier at det går ann. Men får håpe at min mann ikke er forskjøla da. Her er det kun forskjølelse heldigvis. For han har vært forskjøla mange ganger iår. Blir galen av det. Men jeg er ikke forskjøla eller noe da. Men bare de snufser litt så får man sikkert ikke lov å ha dem med. Jeg er dødsnervøs. Hva om jeg blir smitta på sjukehuset. Får heilt angst xD

 

[Hemmeligfrøken]

Er selv helt på felgen psykisk nå.. gråter konstant, går med puls og svimmelhet hele tiden og får kynnere dersom jeg leser for mye. Har derfor valgt å sperre tlf. min slik at jeg ikke får tilgang på all info rett og slett.. er helt tappet for energi.

vi bor langt unna sykehus så hjemmefødsel er ikke lov dessverre.. men snakket med jordmor idag og vi legger plan for tidlig hjemreise med oppfølging av helsetjenesten her istedenfor tror jeg... vil ikke være på sykehus uten mannen..

 

[Livvea]

Sniker.

Man får vel ha med partner på fødsel så lenge h*n er frisk?

Ja, så lenge partner er frisk får de være med på føden, men ikke barsel
Men partner får ikke være med på keisersnitt.

Våren er jo en typisk tid å bli forskjølet på, min samboer blir lett forskjølet, desverre. Eller hvis han eller jeg får koronavirus..

Jeg velger å tenke at det kommer til å gå bra
Jeg prøver hvertfall. Så jeg ikke stresser i 7 uker helt forgjeves.. men i dag har humøret mitt vært lunkent. Tankene har vært innom hjemmefødsel, og at hvis det blir fødsel uten partner, så kan vi jo bruke skype. Selv om det ikke blir det samme, så får han hvertfall se og høre fødselen. Og vi kan snakke sammen, for det er disse tingene jeg ville savnet. Og nærheten hans.
Så nå slapper jeg av.

Men, det kommer til å gå bra

 

[Snart mamma til 2 ♡]

Helt enig! Jeg har sett så frem til fødsel denne gangen. Hadde planen klar og ville hatt med meg både mamma og samboer. Men nå får kun samboer være med OM ting ikke forandrer seg. Jeg kjenner skikkelig på frykten av å måtte føde alene. Har ikke en god opplevelse fra forrige svangerskap da jeg hadde svangerskapsforgiftning og endte opp med haste ks i uke 29. Er nå kommet meg til uke 33, men kjenner jeg ikke klarer å glede meg lengre. Veldig trist... :-( Håper virkelig ting kan forandre seg, men ser dårlig ut..

 

[Powerpuffy]

Jeg var i utgangspunktet ikke redd for å føde, men er bekymra nå for at samboer ikke får være med. Livredd for å dra alene, trodde dette var noe vi skulle gjøre sammen.

 

[Lykketrollet123]

Synes det er helt umenneskelig at de faktisk krever at vi skal gå gjennom en fødsel helt alene! Det kan da hverken være bra for mor eller barn med det ekstra stresset...
Jeg er kjempebekymret da jeg har vært innlagt på sykehuset de siste 6 ukene, med fare for at fødsel kanskje før tiden. I dag fikk jeg vite at kommunen har innført 14 dagers karantene for alle utenfra kommunen, så samboer måtte raskt komme seg avgårde for å få startet karantenetiden. Allikevel er jeg kjempebekymret for at han nå ikke har mulighet til å komme seg til sykehuset de neste 14 dagene, i verste fall kan jo fødsel skje i morgen.

 

[marithe]

Det er vanskelige tider for å fatte fornuftige vedtak og gjøre riktige tiltak. Alt skal skje så fort og da rekker man ikke tenke gjennom alle de ulike konsekvensene. Smittomfanget når kanskje toppen i mai. Det er selvfølgelig uheldig for oss. Samtidig så har man rukket å tenke litt mer på hvor skummelt det er for mødre å føde uten en ledsager innen mai. Redde fødende føder ikke lettere. Jeg tenker det antagelig blir bedre opplegg for oss enn de som føder nå med all usikkerheten.

Om kapasiteten på jordmødre på sykehusene er liten i mai fordi flere av dem er syke, så vil det jo bli desto verre å få tak i jordmor hjem til hjemmefødsel. Hva er verst; føde uten jordmor eller føde uten mannen? Jeg tenker vi kommer til å få lov til å ta med partner så sant h*n ikke er syk, og at lett snørrete ikke blir regnet som syk.

 

[Blueish]

Jeg har begynt å forberede meg på at jeg gjerne må føde alene. Og gjerne i et rom omgitt av folk i masker og utstyr...

Det jeg synes er mest sårt er at vi går glipp av øyeblikket på barselen hvor søsknene skal få møte lillesøster for første gang etc.

men jeg forberede meg veldig mentalt nå på «worst case» også får alt annet bli en bonus!

 

[Barnehagelæreren]

Jeg tenker også mye på dette!! Føler meg som førstegangs igjen, og er litt skeptisk. MEN min frykt ligger på det å føde uten helsepersonell eller sikkerhet rundt meg, hvis komplikasjoner skulle oppstå. Jeg vil jo selvfølgelig ha med mannen også, og satser på at han holder seg frisk - men om han *in worst case* ikke får blitt med, så går det også bra. Jeg bruker mye humor når jeg er nervøs, og tenker på da storesøster ble født: da var mannen bare død fisk i rommet, og jeg merka ikke at han var der en gang ikke det at han prøvde (for det gjorde han), men JEG var mer opptatt av jordmor og barnepleier at det kunne vært kongen som sto ved siden av meg uten at jeg hadde merka det.

Synes det er synd at søsken/far ikke får blitt med eller komme på barsel, men det skal også gå fint. Jeg skal hjem fortest mulig denne gang.

Så håper jeg to intensive dugnads-uker nå vil gi noen gode resultater!!! Og at det vil bli bedre tider snart for alle sammen, spesielt for de syke, utsatte og redde

 

[FruMille]

Foreløpig er jeg ikke bekymret da KK lar far være med på fødsel enn så lenge, og det håper jeg vedvarer videre
Det er heller det med dekning av helsepersonell hvis det skulle oppstå komplikasjoner ifm fødselen jeg er noe bekymret for, men jeg kan ikke tenke for mye og bekymre meg over det nå. Må nesten ta den bekymringen hvis den er aktuell nær fødsel
Planenen min etter fødsel er uansett ut av sykehuset så fort som mulig hvis det lar seg gjøre