T+M=V+I
- Trådstarter 2njee
- Opprettet
2njee
♥ 2024 • 2025 ♥
Tilgangsansvarlig
Julistrålene 2025 ♡
Skuddårsspirene 2024
Utmarsj 2024
Augustmagi 2025
B2 - 39+4
De siste dagene har jeg vært kvalm og uggen fra jeg har stått opp til jeg legger meg. Vondt i ditt og datt og mye kynnere og murringer i korsrygg og mage. Mye magevondt i form av en blanding av obstipasjon og løs mage. Slitsomme greier. For ikke å snakke om intens fotsvette, samt hovne og varme ekstremiteter såpass at det er ubehagelig å bøye fingrene og at jeg må titt og ofte dusje føttene i iskaldt vann. I går kom det flere omganger med ganske seigt og blankt utflod gjennom hele dagen mens det i dag kom noen runder med seigt og gult utflod etterfulgt av en passe stor dæsj med gult utflod. Tipper det er deler av slimproppen, dog er det vanskelig å si for jeg merket ikke noe til den da jeg gikk gravid med V. Sistnevnte holdt også et skrikekor to timer i strekk natt til i dag og det ble tydelig utover dagen i dag at V er blitt syk. Å sove midt på dagen var helt uaktuelt så leggingen i kveld tok bare 5 min. Sovnet på flekken. Merkelig det der. I og med at V har blitt syk er det praktisk sett best at jeg kniper igjen noen dager til. I morgen er planen å ha V hjemme fra bhg og M blir hjemme fra jobb. Jeg har ikke sjanse til å ha V hjemme en hel dag alene og når V er syk vil jeg ikke dytte ansvaret over på besteforeldrene selv om de mer enn gjerne skulle passet. Føler det blir feil ovenfor V når vi kan velge om vi skal ha M hjemme eller ei ettersom vi nå er seks dager unna termin. Ikke har det så mye å si for jobben til M heller for de regner ikke ham med fra og med i morgen ettersom det er så nærme termin så da slipper vi å tenke at det går utover kollegaene hans etc. for det har de allerede tatt høyde for. Så blir det spennende om det skjer noe nå eller om jeg har to uker igjen før det skjer noe. Det er ingen hast sånn sett men samtidig hadde det vært praktisk å få fødsel overstått slik at jeg kan være mer tilstede på hjemmebane, for det er kanskje det som er mest frustrerende: det å ha en kropp som ikke tillater meg å strekke til slik jeg vanligvis gjør.
Badet vasket jeg i starten av uken også tok vi en rydderunde i skapene på kjøkkenet på torsdag. Samtidig har jeg endelig funnet noen oppbevaringsbokser som utnytter skapplassen skikkelig. Det er søren meg ikke lett å finne. Boden fikk seg en detox også har jeg bestilt et stativ på hjul samt isbitmaskin som vi skal ha stående der ettersom vannet her ikke blir kaldt om sommeren. Skrekkelig frustrerende med lunkent vann i den varmen som har vært. Håper vi rekker å få det på plass før jeg går i fødsel. I går slo M til og vasket gulvet i hele leiligheten, samtidig som at vi fikk skiftet på sengene og planlagt hvor vi skulle plassere de siste tingene på barnerommet, hyller på soverommet vårt, samt knivskinne på kjøkkenet, så nå er vi veldig snart ferdige med alt som er greit å få gjort ferdig før baby kommer. I dag har vi fått hjelp av svigers til å henge opp det vi har kunnet få hengt opp og jeg har montert lekekjøkken til V og B2 sitt rom. Det eneste jeg savner nå er en lenestol til amming og nattvåking, samt å få hengt opp bildene i stuen. Sistnevnte fikk vi jo gjort for noen måneder siden, dog så ramlet alle ned igjen så det arbeidet må gjøres på nytt med en annen metode. Snart i mål
De siste dagene har jeg vært kvalm og uggen fra jeg har stått opp til jeg legger meg. Vondt i ditt og datt og mye kynnere og murringer i korsrygg og mage. Mye magevondt i form av en blanding av obstipasjon og løs mage. Slitsomme greier. For ikke å snakke om intens fotsvette, samt hovne og varme ekstremiteter såpass at det er ubehagelig å bøye fingrene og at jeg må titt og ofte dusje føttene i iskaldt vann. I går kom det flere omganger med ganske seigt og blankt utflod gjennom hele dagen mens det i dag kom noen runder med seigt og gult utflod etterfulgt av en passe stor dæsj med gult utflod. Tipper det er deler av slimproppen, dog er det vanskelig å si for jeg merket ikke noe til den da jeg gikk gravid med V. Sistnevnte holdt også et skrikekor to timer i strekk natt til i dag og det ble tydelig utover dagen i dag at V er blitt syk. Å sove midt på dagen var helt uaktuelt så leggingen i kveld tok bare 5 min. Sovnet på flekken. Merkelig det der. I og med at V har blitt syk er det praktisk sett best at jeg kniper igjen noen dager til. I morgen er planen å ha V hjemme fra bhg og M blir hjemme fra jobb. Jeg har ikke sjanse til å ha V hjemme en hel dag alene og når V er syk vil jeg ikke dytte ansvaret over på besteforeldrene selv om de mer enn gjerne skulle passet. Føler det blir feil ovenfor V når vi kan velge om vi skal ha M hjemme eller ei ettersom vi nå er seks dager unna termin. Ikke har det så mye å si for jobben til M heller for de regner ikke ham med fra og med i morgen ettersom det er så nærme termin så da slipper vi å tenke at det går utover kollegaene hans etc. for det har de allerede tatt høyde for. Så blir det spennende om det skjer noe nå eller om jeg har to uker igjen før det skjer noe. Det er ingen hast sånn sett men samtidig hadde det vært praktisk å få fødsel overstått slik at jeg kan være mer tilstede på hjemmebane, for det er kanskje det som er mest frustrerende: det å ha en kropp som ikke tillater meg å strekke til slik jeg vanligvis gjør.
Badet vasket jeg i starten av uken også tok vi en rydderunde i skapene på kjøkkenet på torsdag. Samtidig har jeg endelig funnet noen oppbevaringsbokser som utnytter skapplassen skikkelig. Det er søren meg ikke lett å finne. Boden fikk seg en detox også har jeg bestilt et stativ på hjul samt isbitmaskin som vi skal ha stående der ettersom vannet her ikke blir kaldt om sommeren. Skrekkelig frustrerende med lunkent vann i den varmen som har vært. Håper vi rekker å få det på plass før jeg går i fødsel. I går slo M til og vasket gulvet i hele leiligheten, samtidig som at vi fikk skiftet på sengene og planlagt hvor vi skulle plassere de siste tingene på barnerommet, hyller på soverommet vårt, samt knivskinne på kjøkkenet, så nå er vi veldig snart ferdige med alt som er greit å få gjort ferdig før baby kommer. I dag har vi fått hjelp av svigers til å henge opp det vi har kunnet få hengt opp og jeg har montert lekekjøkken til V og B2 sitt rom. Det eneste jeg savner nå er en lenestol til amming og nattvåking, samt å få hengt opp bildene i stuen. Sistnevnte fikk vi jo gjort for noen måneder siden, dog så ramlet alle ned igjen så det arbeidet må gjøres på nytt med en annen metode. Snart i mål
2njee
♥ 2024 • 2025 ♥
Tilgangsansvarlig
Julistrålene 2025 ♡
Skuddårsspirene 2024
Utmarsj 2024
Augustmagi 2025
B2 - 39+6
I det jeg sto opp av sengen i dag morges kl. 08.30, så er jeg og hankjønnet 99,9% sikker på at det lakk en god mengde fostervann. Ringte føden for å konferere en liten time senere og JM mente det antakeligvis var urin. Hørt noe så tullete eller? Definitivt ikke urin og alt for vandig til å være utflod og nå som jeg kikket i shortsen som ble gjennomvåt så er det egentlig ikke noe tvil om at det var fostervann. Det var helt blankt og det var en god mengde. Jeg nevnte at det var litt gult i kantene av flekken etter at det var begynt å tørke noe som sikkert var nok til at JM konkluderte med at det antakeligvis var urin. Ikke hadde det noe lukt og det luktet heller ikke noe nå. Om jeg sniffet shortsen dypt og hellig i skrittet? Ja, det gjorde jeg Det første jeg gjorde etterpå var nemlig å sette meg på do og tisse strågul urin. Utover dagen har jeg hatt to-tre runder med tegningsblødning og flere omganger med murringer i mage og korsrygg. Hankjønnet blir bare mer og mer forkjølet, så han har vært hjemme fra jobb i går og i dag og tipper han blir værende hjemme ut uken. Han har vært så ekstremt mye syk i år, mer enn V til og med så det kunne ikke passet dårligere sånn egentlig. V er også ganske forkjølet så de siste dagene har barnehage blitt byttet ut med barnepass hos besteforeldre. Jeg tror egentlig også vi har landet på at V ikke skal tilbake til barnehagen før etter I er født pga. sykdom. Vi bare orker ikke å stresse med det og V virker å være fornøyd med å få være med farmor og farfar i stede for i barnehagen.
Dagen i dag har dermed gått med til å gå over fødebagen en siste gang, spise, sove og hvile til den store gullmedalje også håper vi det ikke drøyer alt for lenge før det skjer noe mer her i gården.
I det jeg sto opp av sengen i dag morges kl. 08.30, så er jeg og hankjønnet 99,9% sikker på at det lakk en god mengde fostervann. Ringte føden for å konferere en liten time senere og JM mente det antakeligvis var urin. Hørt noe så tullete eller? Definitivt ikke urin og alt for vandig til å være utflod og nå som jeg kikket i shortsen som ble gjennomvåt så er det egentlig ikke noe tvil om at det var fostervann. Det var helt blankt og det var en god mengde. Jeg nevnte at det var litt gult i kantene av flekken etter at det var begynt å tørke noe som sikkert var nok til at JM konkluderte med at det antakeligvis var urin. Ikke hadde det noe lukt og det luktet heller ikke noe nå. Om jeg sniffet shortsen dypt og hellig i skrittet? Ja, det gjorde jeg
Det første jeg gjorde etterpå var nemlig å sette meg på do og tisse strågul urin. Utover dagen har jeg hatt to-tre runder med tegningsblødning og flere omganger med murringer i mage og korsrygg. Hankjønnet blir bare mer og mer forkjølet, så han har vært hjemme fra jobb i går og i dag og tipper han blir værende hjemme ut uken. Han har vært så ekstremt mye syk i år, mer enn V til og med så det kunne ikke passet dårligere sånn egentlig. V er også ganske forkjølet så de siste dagene har barnehage blitt byttet ut med barnepass hos besteforeldre. Jeg tror egentlig også vi har landet på at V ikke skal tilbake til barnehagen før etter I er født pga. sykdom. Vi bare orker ikke å stresse med det og V virker å være fornøyd med å få være med farmor og farfar i stede for i barnehagen.Dagen i dag har dermed gått med til å gå over fødebagen en siste gang, spise, sove og hvile til den store gullmedalje også håper vi det ikke drøyer alt for lenge før det skjer noe mer her i gården.
Last edited:
ElskerJesus♡
2013 ☆ 2015 ☆ 2021 ☆ 2024
Tilgangsansvarlig
Novemberbarna 2021
♡Julekulene 2021♡
Skuddårsspirene 2024
☀️Påskeliljene 2026☀️
Så spennande!!!B2 - 39+6
I det jeg sto opp av sengen i dag morges kl. 08.30, så er jeg og hankjønnet 99,9% sikker på at det lakk en god mengde fostervann. Ringte føden for å konferere en liten time senere og JM mente det antakeligvis var urin. Hørt noe så tullete eller? Definitivt ikke urin og alt for vandig til å være utflod og nå som jeg kikket i shortsen som ble gjennomvåt så er det egentlig ikke noe tvil om at det var fostervann. Det var helt blankt og det var en god mengde. Jeg nevnte at det var litt gult i kantene av flekken etter at det var begynt å tørke noe som sikkert var nok til at JM konkluderte med at det antakeligvis var urin. Ikke hadde det noe lukt og det luktet heller ikke noe nå. Om jeg sniffet shortsen dypt og hellig i skrittet? Ja, det gjorde jeg
Dagen i dag har dermed gått med til å gå over fødebagen en siste gang, spise, sove og hvile til den store gullmedalje også håper vi det ikke drøyer alt for lenge før det skjer noe mer her i gården.
og ja, så sjukt tullette sagt av JM
som om gravide ikkje har noko som helst kontroll over blæra liksom, what? Håpe det tar seg opp før han blir skikkelig dårlig, så han får væra fult tilstede under fødselen❤Nokon teste positivt og nokon poppe baby, livets gang
2njee
♥ 2024 • 2025 ♥
Tilgangsansvarlig
Julistrålene 2025 ♡
Skuddårsspirene 2024
Utmarsj 2024
Augustmagi 2025
B2 - 40+1
Da er vi i gang. Etter mange dager med modning så bar det inn til Ahus i 22.30-tiden i går kveld. Jeg var heldig denne gangen og fikk epidural nesten med en gang jeg kom inn dørene. Tror egentlig jeg bare skal drite i å tenke at jeg fint klarer å føde uten, for det å ha rier i over et minutt med et minutts mellomrom i nesten 5t, det er bare ikke digg. Nå er vi på fødestuen, har fått spist og drukket også venter vi på at JM har fått spist litt. Da blir det en tur på do og sjekk av åpning. Epiduralen har foreløpig veldig god effekt denne gangen sammenlignet med sist og det er fantastisk å kunne få slappet litt av. Håper det vedvarer utover i forløpet. Jeg hadde ikke mer enn 2 cm ved innkomst, hodet var ikke helt festet og det var visstnok mye fostervann som trolig forklarer hvorfor hodet lå litt høyt. Krysser fingrene for at det ikke blir nok et maraton, jeg savner selvfølgelig V allerede og vil i grunn bare få fødsel overstått selv om gulldatoen, 8. august nå ikke ble en realitet. 7. august er en god nummer to. Plutselig i mål
Da er vi i gang. Etter mange dager med modning så bar det inn til Ahus i 22.30-tiden i går kveld. Jeg var heldig denne gangen og fikk epidural nesten med en gang jeg kom inn dørene. Tror egentlig jeg bare skal drite i å tenke at jeg fint klarer å føde uten, for det å ha rier i over et minutt med et minutts mellomrom i nesten 5t, det er bare ikke digg. Nå er vi på fødestuen, har fått spist og drukket også venter vi på at JM har fått spist litt. Da blir det en tur på do og sjekk av åpning. Epiduralen har foreløpig veldig god effekt denne gangen sammenlignet med sist og det er fantastisk å kunne få slappet litt av. Håper det vedvarer utover i forløpet. Jeg hadde ikke mer enn 2 cm ved innkomst, hodet var ikke helt festet og det var visstnok mye fostervann som trolig forklarer hvorfor hodet lå litt høyt. Krysser fingrene for at det ikke blir nok et maraton, jeg savner selvfølgelig V allerede og vil i grunn bare få fødsel overstått selv om gulldatoen, 8. august nå ikke ble en realitet. 7. august er en god nummer to. Plutselig i mål
ElskerJesus♡
2013 ☆ 2015 ☆ 2021 ☆ 2024
Tilgangsansvarlig
Novemberbarna 2021
♡Julekulene 2021♡
Skuddårsspirene 2024
☀️Påskeliljene 2026☀️
Eg fekk epidural på 1cm med A, kl 21 på tirsdagen og fødte kl 22 onsdagen, så det eeeer endo mulig med 8.8 dåB2 - 40+1
Da er vi i gang. Etter mange dager med modning så bar det inn til Ahus i 22.30-tiden i går kveld. Jeg var heldig denne gangen og fikk epidural nesten med en gang jeg kom inn dørene. Tror egentlig jeg bare skal drite i å tenke at jeg fint klarer å føde uten, for det å ha rier i over et minutt med et minutts mellomrom i nesten 5t, det er bare ikke digg. Nå er vi på fødestuen, har fått spist og drukket også venter vi på at JM har fått spist litt. Da blir det en tur på do og sjekk av åpning. Epiduralen har foreløpig veldig god effekt denne gangen sammenlignet med sist og det er fantastisk å kunne få slappet litt av. Håper det vedvarer utover i forløpet. Jeg hadde ikke mer enn 2 cm ved innkomst, hodet var ikke helt festet og det var visstnok mye fostervann som trolig forklarer hvorfor hodet lå litt høyt. Krysser fingrene for at det ikke blir nok et maraton, jeg savner selvfølgelig V allerede og vil i grunn bare få fødsel overstått selv om gulldatoen, 8. august nå ikke ble en realitet. 7. august er en god nummer to. Plutselig i mål
men for din del håper eg ikkje det blir så langdrygt!Masse lykke til i innspurten
Tenker jeg følger etter, så i morgen etter 15.00 vil jeg og føde 
Håper jeg Hahaah ! Masse lykke til fine du 
heier på deg 
Håper jeg Hahaah ! Masse lykke til fine du heier på deg 
2njee
♥ 2024 • 2025 ♥
Tilgangsansvarlig
Julistrålene 2025 ♡
Skuddårsspirene 2024
Utmarsj 2024
Augustmagi 2025
B2 - 40+0
Tre dager før termin. Latensfase. I går var det spørsmål om vannavgang i form av lekkasje. Ettersom jeg i flere dager har gått og kjent på at kroppen driver på med modning, så har vi ikke viket fra vår egen konklusjon om at det med stor sannsynlighet var lekkasje av fostervann. Uansett. Jeg har hatt flere runder med tegningsblødninger de siste dagene og i tro stil har jeg dokumentert det flittig med bildetakning. Sett i betraktning fødselsforløpet jeg hadde med V, ble jeg og hannen enige om at jeg skulle ringe føden i 14.30-tiden i dag og der kom jeg i samtale med samme JM jeg konfererte med angående fostervann i går. Vi sparret i en tjue minutters tid og konkluderte med at det var like greit at jeg kom innom for en sjekk siden jeg ikke har vært innom sykehuset siden 17. mars den gangen da vi var på OUL. Vi var derfor innom obsposten på Ahus nå i ettermiddag i 15.30-tiden hvor de sjekket for fostervann i sjeden og tok en runde med CTG da jeg ikke har kjent veldig mye liv i løpet av dagen. Jeg fikk også vist frem galleriet av alle bildene jeg har tatt de siste dagene og fikk bekreftet at det har vært tegningblødninger ganger flere. Etter svippturen innom Ahus bar det hjem igjen.
Siden rett før kl. 19 i beste leggetiden til V i kveld, har riene kommet regelmessig som perler på en snor og jeg er ikke i tvil om at dette er starten på slutten av svangerskap nummer to. Jeg har hatt litt rier av og på de siste dagene, men de har vært uregelmessige og de har dabbet av etter en stund. Nå har det ikke tatt lange tiden før de har blitt regelmessige og vonde og de varer i alt i fra førti sekunder til opp mot nitti sekunder etterfulgt av pauser på ett til to minutter, så her er det ingen kjære mor. Jeg som har irritert meg over at jeg ikke har husket hvordan rier føles, kan nå bekrefte at om ikke hodet mitt husker det, så husker kroppen min definitivt følelsen. Det er vonde greier og vondere skal det bli. Ettersom M har brukt kvelden på å legge V, så har jeg fått jobbet meg gjennom riene i fred og ro - i stuen hvor jeg har vekslet mellom yogaball, sofa og vandrende. Sånn sett god timing. Samtidig har jeg fått satt klar fødebagen, drukket og spist. Kl. 21.30 ba jeg M ringe føden og beskjeden her var at vi kunne komme inn med en gang. M fikk derfor ringt bort svigers, hvor svigermor ble værende for å passe på V mens svigerfar fikk kjørt oss til Ahus. Vi var fremme på føden midt i beste vaktskiftetid; kl. 22.30 og blir da tatt i mot av JM Alexandria. Vi har fått fødestue 24 og kl. 22.50 ble jeg koblet på CTG. Samtidig skulle JM Alexandria hjem og vi fikk hilst på nattens JM, Amran kl. 23. Ettersom jeg har såpass tette og vonde rier blir jeg sjekket relativt fort og kl. 23.05 har jeg 2 cm. Baby er per nå ikke helt festet pga. mye fostervann. For første gang synes jeg at vaginal undersøkelse er ganske ubehagelig samtidig er det absolutt overkommelig ubehagelig. Jeg avventer med å gi fra meg ønskebrevet mitt denne gangen, da jeg ikke helt føler behovet for å levere det fra meg per nå. Det ligger i beredskap i bagen og der ligger det fint. JM Amran lurer derfor på hva jeg tenker angående smertestillende og jeg legger da like greit inn en bestilling på epidural. Jeg får lagt en grønn PVK i høyre albue kl. 23.15. Kl. 23.20 kommer samme anestesilege, Linn, som la epidural da jeg fødte V. Jeg er heldig og takknemlig for at hun har mulighet til å komme med en gang. De to timene jeg måtte vente på min tur sist fødsel var helt grusomme, for da var riene også mye vondere enn de var nå. Kl. 23.20 kategoriserer jeg smertene til en NRS på åtte. Kl. 23.30 tas CTG-en av og kl. 23.35 legges epiduralen. Kl. 23.40 kobles CTG-en på igjen og allerede kl. 23.45 merker jeg effekt av epiduralen. Riene kommer på dette tidspunktet enda tettere enn tidligere. Kl. 23.50 kategoriserer jeg smertene til en NRS på tre - stor forskjell på kort tid. I likhet med forrige fødsel har epiduralen best effekt på venstre side av kroppen, dog har den generelt veldig god effekt og jeg kan endelig slappe litt av etter rundt fem timer med å jobbe meg gjennom riene. Nå er det bare å vente på progresjon i forløpet.
Tre dager før termin. Latensfase. I går var det spørsmål om vannavgang i form av lekkasje. Ettersom jeg i flere dager har gått og kjent på at kroppen driver på med modning, så har vi ikke viket fra vår egen konklusjon om at det med stor sannsynlighet var lekkasje av fostervann. Uansett. Jeg har hatt flere runder med tegningsblødninger de siste dagene og i tro stil har jeg dokumentert det flittig med bildetakning. Sett i betraktning fødselsforløpet jeg hadde med V, ble jeg og hannen enige om at jeg skulle ringe føden i 14.30-tiden i dag og der kom jeg i samtale med samme JM jeg konfererte med angående fostervann i går. Vi sparret i en tjue minutters tid og konkluderte med at det var like greit at jeg kom innom for en sjekk siden jeg ikke har vært innom sykehuset siden 17. mars den gangen da vi var på OUL. Vi var derfor innom obsposten på Ahus nå i ettermiddag i 15.30-tiden hvor de sjekket for fostervann i sjeden og tok en runde med CTG da jeg ikke har kjent veldig mye liv i løpet av dagen. Jeg fikk også vist frem galleriet av alle bildene jeg har tatt de siste dagene og fikk bekreftet at det har vært tegningblødninger ganger flere. Etter svippturen innom Ahus bar det hjem igjen.
Siden rett før kl. 19 i beste leggetiden til V i kveld, har riene kommet regelmessig som perler på en snor og jeg er ikke i tvil om at dette er starten på slutten av svangerskap nummer to. Jeg har hatt litt rier av og på de siste dagene, men de har vært uregelmessige og de har dabbet av etter en stund. Nå har det ikke tatt lange tiden før de har blitt regelmessige og vonde og de varer i alt i fra førti sekunder til opp mot nitti sekunder etterfulgt av pauser på ett til to minutter, så her er det ingen kjære mor. Jeg som har irritert meg over at jeg ikke har husket hvordan rier føles, kan nå bekrefte at om ikke hodet mitt husker det, så husker kroppen min definitivt følelsen. Det er vonde greier og vondere skal det bli. Ettersom M har brukt kvelden på å legge V, så har jeg fått jobbet meg gjennom riene i fred og ro - i stuen hvor jeg har vekslet mellom yogaball, sofa og vandrende. Sånn sett god timing. Samtidig har jeg fått satt klar fødebagen, drukket og spist. Kl. 21.30 ba jeg M ringe føden og beskjeden her var at vi kunne komme inn med en gang. M fikk derfor ringt bort svigers, hvor svigermor ble værende for å passe på V mens svigerfar fikk kjørt oss til Ahus. Vi var fremme på føden midt i beste vaktskiftetid; kl. 22.30 og blir da tatt i mot av JM Alexandria. Vi har fått fødestue 24 og kl. 22.50 ble jeg koblet på CTG. Samtidig skulle JM Alexandria hjem og vi fikk hilst på nattens JM, Amran kl. 23. Ettersom jeg har såpass tette og vonde rier blir jeg sjekket relativt fort og kl. 23.05 har jeg 2 cm. Baby er per nå ikke helt festet pga. mye fostervann. For første gang synes jeg at vaginal undersøkelse er ganske ubehagelig samtidig er det absolutt overkommelig ubehagelig. Jeg avventer med å gi fra meg ønskebrevet mitt denne gangen, da jeg ikke helt føler behovet for å levere det fra meg per nå. Det ligger i beredskap i bagen og der ligger det fint. JM Amran lurer derfor på hva jeg tenker angående smertestillende og jeg legger da like greit inn en bestilling på epidural. Jeg får lagt en grønn PVK i høyre albue kl. 23.15. Kl. 23.20 kommer samme anestesilege, Linn, som la epidural da jeg fødte V. Jeg er heldig og takknemlig for at hun har mulighet til å komme med en gang. De to timene jeg måtte vente på min tur sist fødsel var helt grusomme, for da var riene også mye vondere enn de var nå. Kl. 23.20 kategoriserer jeg smertene til en NRS på åtte. Kl. 23.30 tas CTG-en av og kl. 23.35 legges epiduralen. Kl. 23.40 kobles CTG-en på igjen og allerede kl. 23.45 merker jeg effekt av epiduralen. Riene kommer på dette tidspunktet enda tettere enn tidligere. Kl. 23.50 kategoriserer jeg smertene til en NRS på tre - stor forskjell på kort tid. I likhet med forrige fødsel har epiduralen best effekt på venstre side av kroppen, dog har den generelt veldig god effekt og jeg kan endelig slappe litt av etter rundt fem timer med å jobbe meg gjennom riene. Nå er det bare å vente på progresjon i forløpet.
Last edited:
2njee
♥ 2024 • 2025 ♥
Tilgangsansvarlig
Julistrålene 2025 ♡
Skuddårsspirene 2024
Utmarsj 2024
Augustmagi 2025
B2 - 40+1
Aktiv fødsel og første døgnet post-partum. Når klokken har passert midnatt og vi er entret ny dag, torsdag 7. august så er vi også nå over i ventemodus. JM Amran skal spise nå som hun har tid, det samme skal vi. Kl. 00.20 får vi servert havregrøt og rød saft - men ingen smør i grøten. Dét er strek i regningen. Grøt er jo dritkjedelig på smak uten masse smør må man jo forstå. Den går allikevel ned etter litt om og men. Kl. 00.35 klør jeg plutselig på hele kroppen. En bivirkning jeg ikke visste man kunne få av epidural. Type sånn kløe man får under foten og uansett hvor mye en klør så forsvinner ikke kløen. Irriterende og plagsomt. På samme tid kategoriserer jeg smertene til en NRS på en, for jeg har det ganske bra smertemessig selv om skjermen på siden av meg avslører at kroppen jobber godt og riene fortsatt kommer på løpende bånd. Kl. 01.30 kommer JM Amran tilbake og jeg tas av CTG. Nå skal jeg forsøke og tisse og deretter skal åpningen sjekkes. Jeg mobiliseres fra sengen til stående i prekestol og klarer å komme meg fra A til B for egen maskin. Med V så nærsynkoperte jeg de gangene vi forsøkte på det samme. Jeg får satt meg på do og tisset en liten skvett før jeg kjenner at jeg smått begynner å kaldsvette, jeg blir svimmel og begynner miste hørselen. Det betyr at jeg må komme meg tilbake til sengen litt fortere enn svint. Jeg får derfor hjelp av M til å trippe tilbake til sengen i en fei. Samtidig er det et lite nederlag for min del, det betyr nok en runde med blæreparese, som med sist fødsel og med stor sannsynlighet må jeg da også innom barselavdelingen før vi kan reise hjem. Nok en strek i regningen selv om det ikke er verdens undergang. Det er bare det at barselavdelingen var det som var dritt sist gang jeg fødte og vi ønsker ikke gjentakelse av det som skjedde den gang da. Kl. 01.35 SIKes jeg derfor for 200 mL. NRS på dette tidspunktet er en null til en. Jeg plages dog veldig av kløe på hele kroppen. Kl. 01.37 sjekker JM åpningen 3 cm. Fortsatt ubehagelig og småvondt. Samtidig kjenner jeg et ‘knepp’ og da er det vannet som går spontant. Det er misfarget da I på et tidspunkt har bæsjet. At vannet går utløser mye bevegelse i magen og jeg blir informert om at dersom ikke kroppen klarer å komme skikkelig i gang innen de påfølgende to timene, må jeg induseres. Dette pga. infeksjonsfare. Kl. 01.42 nå ønsker JM mer nøyaktig overvåking av baby og gjør klart for skalpelektrode. Jeg kobles derfor midlertidig av CTG-måling og det gås i gang med forsøk på å koble baby på skalpelektrode. Den faller dog ut igjen med en gang den er satt på plass. Kl. 01.48 forsøker hun på nytt og denne gangen blir den værende der den skal være. Kl. 01.50 kobles CTG-en på igjen og nå er oppgaven å slappe av så godt vi kan og vente på progresjon. M får seg en times tid på øyet mens jeg slumrer litt til og fra. Jeg får ikke helt til å sovne skikkelig på en måte. Kl. 03.35 har jeg økende smerter på min høyre side og plasserer meg på en tre til fire på NRS. Jeg forsøker dermed å legge meg over på høyre side for å se om bolusdoser med epidural kan ta smertene. Det fungerer dårlig og vi kan se at baby blir stresset av leieendringen ut i fra CTG-målingene. Jeg merker det også godt for aktivitetsnivået i magen går fra rolig til full fest. Kl. 03.40 er jeg både sulten og tørst, så jeg hiver innpå med valnøtter jeg har med meg, rød saft og appelsinjuice. Kl. 04 kommer JM Amran tilbake og bemerker leieendringen min og at det forklarer hvorfor baby plutselig ble stresset. Det forsinker også forløpet videre for baby behøver nå tid på å komme seg litt. Ettersom I responderte dårlig på min leieendring, vil ikke JM at jeg skal forsøke å gå på do selv. Kl. 04.17 SIKes jeg derfor for 700 mL. Kl. 04.30 tas temperaturen 37,4. JM sjekker åpningen fortsatt 3 cm. Dette til tross for at jeg nå har hatt jevnlige og tette rier i mange timer er det altså nå ingen progresjon. Dermed blir det som tidligere forespeilet avgjort at kroppen behøver drahjelp i form av igangsetting noe som innebærer Oxytocindrypp. Kl. 05 startes dryppet og JM vil ha meg opp i stående i prekestol for å bruke tyngdekraften. Jeg mobiliseres fra liggende i seng til sittende på sengekanten og merker umiddelbart at det kommer ikke til å gå ettersom jeg umiddelbart blir både kvalm og uvel så det er bare å skrinlegge og jeg må legge meg nedpå igjen. Kl. 05.05 henges det opp ny EDA-pose og jeg blir liggende og vente på progresjon. Kl. 05.30 SIKes jeg for 200 mL. Kl. 05.35 sjekkes åpningen. 10 cm. JM spør om jeg føler at jeg må presse. Nei, gjør ikke det. Like etter dette er det som om kroppen vrenger seg som en klut ved hver eneste ri og da er jeg egentlig usikker på om epiduralen har noen form for effekt for herreminhatt så vondt det plutselig blir. Riene kommer tett og de kommer fortløpende. Jeg blir flippet over på min venstre side for I står litt skeivt i bekkenet; hodet er ikke helt festet der det skal være. Jeg legger merke til at de vurderer om de behøver å tilkalle hjelp men JM Amran er stødig og bestemt og manøveren hun gjør med å flippe meg over på siden, den fungerer. Hodet justeres til riktig posisjon. De neste påfølgende 25 minuttene er relativt flytende i hukommelsen min for alt skjedde så fort, men jeg var innom lystgass med liten effekt jeg ble bare helt superomtåket av den og den tok ikke bort smertene i det hele tatt, så den tok vi bort etter kort tid. På et tidspunkt fikk jeg tilbud om å sette pudendalblokkade noe jeg takket ja til. Merket stikkene men det var ikke noe vondt. Om de hjalp noe i form av å ta bort smerte, det vet jeg ikke fordi jeg var mer enn opptatt med å synge solo for hele føden. Den mest effektive metoden og det som faktisk funket, var når jeg hadde drakamp i form av at jeg og barnepleieren holdt i hver vår ende av et sengelaken. Da fikk jeg hodet mitt på plass og fikk fokuset rettet på det å presse og jeg merket ikke smertene like godt. Denne gangen kjente jeg egentlig det meste i pressefasen, jeg kjente de brutalt vonde riene og jeg kjente også hodet til I jobbe seg nedover bekkenet. Spesielt sistnevnte kjente jeg ikke i det hele tatt når jeg fødte V. Kl. 06 den 07.08.25 etter 1t aktiv fødsel, styrtfødsel, hvorav de 25 siste minuttene gikk med til pressing, ble I født og jeg er så takknemlig for at jeg har fått muligheten til å føde en gang til. Vi avtalte med JM underveis at vi ønsket som sist at M skulle få dra I ut og opp på magen, men det hele gikk så fort at det ble ikke noe av. Igjen gikk smertene fra ekstreme til ingenting vondt på er blunk. Menneskekroppen slutter aldri å fascinere meg. En annen viktig bemerkning er at jeg ikke bæsjet noenting. Sett i lys av all bæsjingen som foregikk når jeg fødte V, så er jeg veldig glad for at jeg slapp nok et bæsjemaraton. Vaginal fødsel er så brutalt smertefult og det beste som finnes på en og samme tid. Det er vanskelig å forklare med ord men jeg har et sterkt elske/hatforhold til det å føde. Igjen har vi nå gjennomført. Fra positiv strimmeltest 22. november 2024 til frisk og fin baby 7. august 2025.
Apgarskår 10-10-10. Sprek fra første stund. Dekket i bæsj. Vi får begge K-vitamin i låret. Hannen klipper navlestrengen etter avnavling. Kort tid etter er morkaken ute i sin helhet. Jeg fikk en perinealrift av grad en noe som også er en seier for meg sett i lys av at riften jeg pådro meg med V som var av grad to og en langt mer omfattende og smertefull prosess. Sutureringen tar kort tid. Kl. 06.15 blir jeg flyttet fra fødestue 24 til rom 24. I løpet av de neste to timene ligger jeg stort sett i sengen sammen med I hvor vi finner ut av ammingen. I har greit sugetak fra første stund. Kl. 07.40 må jeg be om smertestillende i form av Paracet og Naproxen da jeg har en del etterrier. Jeg får smertestillende av JM Amran som nå skal hjem. Vi takker for god hjelp. Kl. 08 blir målinger tatt hos meg, jeg er lett febril noe jeg også føler på kroppen. Temperatur på 38,4. Når jeg deretter mobiliserer meg selv fra liggende til sittende på sengekanten for å forsøke å gå på do, kjenner jeg at det renner store mengder blod i bindet. Det kommer så mye at det flyter utover sengen og nedover beina mine. De tidligere kritthvite Birkenstocksene mine er nå tydelig tilsølt i blod og jeg blir litt satt ut av det hele. Samtidig så føler jeg meg helt fin. Jeg får gitt beskjed til barnepleieren som er i rommet og hun får gitt beskjed til en JM som kommer inn og sjekker at det ikke er noe å bekymre seg over. Deretter bærer ferden videre ut på doen for å forsøke å tisse. Samtidig blir I sin vekt, lengde og hodeomkrets målt. Fasit: 3680 g, 51 cm, 36,5 cm. Jeg får ikke til å tisse og må kateteriseres. Kl. 08.40 SIKes jeg for 800 mL. Kl. 10 overflyttes vi fra fødeavdelingen til barselavdelingen ettersom jeg fortsatt sliter med resturin. Kl. 10.30 SIKes jeg for 500 mL. Kl. 12.45 må jeg igjen be om smertestillende. Etterrier er både vondt og plagsomt. Resten av dagen går med på å prøve å tisse hver tredje time, påfølgende SIKinger og blæreskanninger for å sjekke mengde resturin. Vi får spist middag og vært innom to sengerom. Denne gang med medpasienter og pårørende som alle viser hensyn. Oppholdet på barselavdelingen denne gangen ble en utelukkende positiv opplevelse og det er vi veldig glade for sett i betraktning at det var skikkelig dritt tilbake til februar 2024. Kl. 18 var vi klarert for hjemreise og hadde egentlig bestemt oss for å reise hjem, men i og med at I måtte sjekkes av lege påfølgende dag, nyfødtscreening, så hadde vi måtte stå opp tidlig neste morgen og blitt kjørt tilbake til Ahus. Unødvendig styrete. Vi får samtidig tilbud om familierom på barselhotellet noe vi takker ja til. Det betyr at jeg, M og I kan sove sammen og ikke stresse med å komme oss fra A til B påfølgende morgen. Vi ble deretter hentet og kjørt av portør fra barselavdelingen til barselhotellet via kulverten. M tok seg en tur hjemom for å hente nødvendigheter, samt en tur innom butikken for å kjøpe med varm mat. Siste matservering på barselhotellet er kl. 18 noe som er alt for tidlig og alt for mange timer å ikke spise noe som helst før frokost i 08-tiden. M fikk dusjet, vi fikk spist også bar det rett i seng.
Aktiv fødsel og første døgnet post-partum. Når klokken har passert midnatt og vi er entret ny dag, torsdag 7. august så er vi også nå over i ventemodus. JM Amran skal spise nå som hun har tid, det samme skal vi. Kl. 00.20 får vi servert havregrøt og rød saft - men ingen smør i grøten. Dét er strek i regningen. Grøt er jo dritkjedelig på smak uten masse smør må man jo forstå. Den går allikevel ned etter litt om og men. Kl. 00.35 klør jeg plutselig på hele kroppen. En bivirkning jeg ikke visste man kunne få av epidural. Type sånn kløe man får under foten og uansett hvor mye en klør så forsvinner ikke kløen. Irriterende og plagsomt. På samme tid kategoriserer jeg smertene til en NRS på en, for jeg har det ganske bra smertemessig selv om skjermen på siden av meg avslører at kroppen jobber godt og riene fortsatt kommer på løpende bånd. Kl. 01.30 kommer JM Amran tilbake og jeg tas av CTG. Nå skal jeg forsøke og tisse og deretter skal åpningen sjekkes. Jeg mobiliseres fra sengen til stående i prekestol og klarer å komme meg fra A til B for egen maskin. Med V så nærsynkoperte jeg de gangene vi forsøkte på det samme. Jeg får satt meg på do og tisset en liten skvett før jeg kjenner at jeg smått begynner å kaldsvette, jeg blir svimmel og begynner miste hørselen. Det betyr at jeg må komme meg tilbake til sengen litt fortere enn svint. Jeg får derfor hjelp av M til å trippe tilbake til sengen i en fei. Samtidig er det et lite nederlag for min del, det betyr nok en runde med blæreparese, som med sist fødsel og med stor sannsynlighet må jeg da også innom barselavdelingen før vi kan reise hjem. Nok en strek i regningen selv om det ikke er verdens undergang. Det er bare det at barselavdelingen var det som var dritt sist gang jeg fødte og vi ønsker ikke gjentakelse av det som skjedde den gang da. Kl. 01.35 SIKes jeg derfor for 200 mL. NRS på dette tidspunktet er en null til en. Jeg plages dog veldig av kløe på hele kroppen. Kl. 01.37 sjekker JM åpningen 3 cm. Fortsatt ubehagelig og småvondt. Samtidig kjenner jeg et ‘knepp’ og da er det vannet som går spontant. Det er misfarget da I på et tidspunkt har bæsjet. At vannet går utløser mye bevegelse i magen og jeg blir informert om at dersom ikke kroppen klarer å komme skikkelig i gang innen de påfølgende to timene, må jeg induseres. Dette pga. infeksjonsfare. Kl. 01.42 nå ønsker JM mer nøyaktig overvåking av baby og gjør klart for skalpelektrode. Jeg kobles derfor midlertidig av CTG-måling og det gås i gang med forsøk på å koble baby på skalpelektrode. Den faller dog ut igjen med en gang den er satt på plass. Kl. 01.48 forsøker hun på nytt og denne gangen blir den værende der den skal være. Kl. 01.50 kobles CTG-en på igjen og nå er oppgaven å slappe av så godt vi kan og vente på progresjon. M får seg en times tid på øyet mens jeg slumrer litt til og fra. Jeg får ikke helt til å sovne skikkelig på en måte. Kl. 03.35 har jeg økende smerter på min høyre side og plasserer meg på en tre til fire på NRS. Jeg forsøker dermed å legge meg over på høyre side for å se om bolusdoser med epidural kan ta smertene. Det fungerer dårlig og vi kan se at baby blir stresset av leieendringen ut i fra CTG-målingene. Jeg merker det også godt for aktivitetsnivået i magen går fra rolig til full fest. Kl. 03.40 er jeg både sulten og tørst, så jeg hiver innpå med valnøtter jeg har med meg, rød saft og appelsinjuice. Kl. 04 kommer JM Amran tilbake og bemerker leieendringen min og at det forklarer hvorfor baby plutselig ble stresset. Det forsinker også forløpet videre for baby behøver nå tid på å komme seg litt. Ettersom I responderte dårlig på min leieendring, vil ikke JM at jeg skal forsøke å gå på do selv. Kl. 04.17 SIKes jeg derfor for 700 mL. Kl. 04.30 tas temperaturen 37,4. JM sjekker åpningen fortsatt 3 cm. Dette til tross for at jeg nå har hatt jevnlige og tette rier i mange timer er det altså nå ingen progresjon. Dermed blir det som tidligere forespeilet avgjort at kroppen behøver drahjelp i form av igangsetting noe som innebærer Oxytocindrypp. Kl. 05 startes dryppet og JM vil ha meg opp i stående i prekestol for å bruke tyngdekraften. Jeg mobiliseres fra liggende i seng til sittende på sengekanten og merker umiddelbart at det kommer ikke til å gå ettersom jeg umiddelbart blir både kvalm og uvel så det er bare å skrinlegge og jeg må legge meg nedpå igjen. Kl. 05.05 henges det opp ny EDA-pose og jeg blir liggende og vente på progresjon. Kl. 05.30 SIKes jeg for 200 mL. Kl. 05.35 sjekkes åpningen. 10 cm. JM spør om jeg føler at jeg må presse. Nei, gjør ikke det. Like etter dette er det som om kroppen vrenger seg som en klut ved hver eneste ri og da er jeg egentlig usikker på om epiduralen har noen form for effekt for herreminhatt så vondt det plutselig blir. Riene kommer tett og de kommer fortløpende. Jeg blir flippet over på min venstre side for I står litt skeivt i bekkenet; hodet er ikke helt festet der det skal være. Jeg legger merke til at de vurderer om de behøver å tilkalle hjelp men JM Amran er stødig og bestemt og manøveren hun gjør med å flippe meg over på siden, den fungerer. Hodet justeres til riktig posisjon. De neste påfølgende 25 minuttene er relativt flytende i hukommelsen min for alt skjedde så fort, men jeg var innom lystgass med liten effekt jeg ble bare helt superomtåket av den og den tok ikke bort smertene i det hele tatt, så den tok vi bort etter kort tid. På et tidspunkt fikk jeg tilbud om å sette pudendalblokkade noe jeg takket ja til. Merket stikkene men det var ikke noe vondt. Om de hjalp noe i form av å ta bort smerte, det vet jeg ikke fordi jeg var mer enn opptatt med å synge solo for hele føden. Den mest effektive metoden og det som faktisk funket, var når jeg hadde drakamp i form av at jeg og barnepleieren holdt i hver vår ende av et sengelaken. Da fikk jeg hodet mitt på plass og fikk fokuset rettet på det å presse og jeg merket ikke smertene like godt. Denne gangen kjente jeg egentlig det meste i pressefasen, jeg kjente de brutalt vonde riene og jeg kjente også hodet til I jobbe seg nedover bekkenet. Spesielt sistnevnte kjente jeg ikke i det hele tatt når jeg fødte V. Kl. 06 den 07.08.25 etter 1t aktiv fødsel, styrtfødsel, hvorav de 25 siste minuttene gikk med til pressing, ble I født og jeg er så takknemlig for at jeg har fått muligheten til å føde en gang til. Vi avtalte med JM underveis at vi ønsket som sist at M skulle få dra I ut og opp på magen, men det hele gikk så fort at det ble ikke noe av. Igjen gikk smertene fra ekstreme til ingenting vondt på er blunk. Menneskekroppen slutter aldri å fascinere meg. En annen viktig bemerkning er at jeg ikke bæsjet noenting. Sett i lys av all bæsjingen som foregikk når jeg fødte V, så er jeg veldig glad for at jeg slapp nok et bæsjemaraton. Vaginal fødsel er så brutalt smertefult og det beste som finnes på en og samme tid. Det er vanskelig å forklare med ord men jeg har et sterkt elske/hatforhold til det å føde. Igjen har vi nå gjennomført. Fra positiv strimmeltest 22. november 2024 til frisk og fin baby 7. august 2025.
Apgarskår 10-10-10. Sprek fra første stund. Dekket i bæsj. Vi får begge K-vitamin i låret. Hannen klipper navlestrengen etter avnavling. Kort tid etter er morkaken ute i sin helhet. Jeg fikk en perinealrift av grad en noe som også er en seier for meg sett i lys av at riften jeg pådro meg med V som var av grad to og en langt mer omfattende og smertefull prosess. Sutureringen tar kort tid. Kl. 06.15 blir jeg flyttet fra fødestue 24 til rom 24. I løpet av de neste to timene ligger jeg stort sett i sengen sammen med I hvor vi finner ut av ammingen. I har greit sugetak fra første stund. Kl. 07.40 må jeg be om smertestillende i form av Paracet og Naproxen da jeg har en del etterrier. Jeg får smertestillende av JM Amran som nå skal hjem. Vi takker for god hjelp. Kl. 08 blir målinger tatt hos meg, jeg er lett febril noe jeg også føler på kroppen. Temperatur på 38,4. Når jeg deretter mobiliserer meg selv fra liggende til sittende på sengekanten for å forsøke å gå på do, kjenner jeg at det renner store mengder blod i bindet. Det kommer så mye at det flyter utover sengen og nedover beina mine. De tidligere kritthvite Birkenstocksene mine er nå tydelig tilsølt i blod og jeg blir litt satt ut av det hele. Samtidig så føler jeg meg helt fin. Jeg får gitt beskjed til barnepleieren som er i rommet og hun får gitt beskjed til en JM som kommer inn og sjekker at det ikke er noe å bekymre seg over. Deretter bærer ferden videre ut på doen for å forsøke å tisse. Samtidig blir I sin vekt, lengde og hodeomkrets målt. Fasit: 3680 g, 51 cm, 36,5 cm. Jeg får ikke til å tisse og må kateteriseres. Kl. 08.40 SIKes jeg for 800 mL. Kl. 10 overflyttes vi fra fødeavdelingen til barselavdelingen ettersom jeg fortsatt sliter med resturin. Kl. 10.30 SIKes jeg for 500 mL. Kl. 12.45 må jeg igjen be om smertestillende. Etterrier er både vondt og plagsomt. Resten av dagen går med på å prøve å tisse hver tredje time, påfølgende SIKinger og blæreskanninger for å sjekke mengde resturin. Vi får spist middag og vært innom to sengerom. Denne gang med medpasienter og pårørende som alle viser hensyn. Oppholdet på barselavdelingen denne gangen ble en utelukkende positiv opplevelse og det er vi veldig glade for sett i betraktning at det var skikkelig dritt tilbake til februar 2024. Kl. 18 var vi klarert for hjemreise og hadde egentlig bestemt oss for å reise hjem, men i og med at I måtte sjekkes av lege påfølgende dag, nyfødtscreening, så hadde vi måtte stå opp tidlig neste morgen og blitt kjørt tilbake til Ahus. Unødvendig styrete. Vi får samtidig tilbud om familierom på barselhotellet noe vi takker ja til. Det betyr at jeg, M og I kan sove sammen og ikke stresse med å komme oss fra A til B påfølgende morgen. Vi ble deretter hentet og kjørt av portør fra barselavdelingen til barselhotellet via kulverten. M tok seg en tur hjemom for å hente nødvendigheter, samt en tur innom butikken for å kjøpe med varm mat. Siste matservering på barselhotellet er kl. 18 noe som er alt for tidlig og alt for mange timer å ikke spise noe som helst før frokost i 08-tiden. M fikk dusjet, vi fikk spist også bar det rett i seng.
Last edited:
2njee
♥ 2024 • 2025 ♥
Tilgangsansvarlig
Julistrålene 2025 ♡
Skuddårsspirene 2024
Utmarsj 2024
Augustmagi 2025
B2 - 40+2
Dag to post-partum. Etter en relativt travel natt les: seks bæsjebleier, er vi klare frokost i 08-tiden. M gjør som vi stort sett gjorde sist gang vi var her, han henter frokost til oss i kantinen også spiser vi den på rommet i fred og ro. Bæsjen har forøvrig rukket å gå fra mekonium til gul, noe jeg synes er en prestasjon i seg selv sett i betraktning at V ikke hadde første bæsjebleie før i bilen på vei hjem fra sykehuset. Når frokosten er inntatt bærer det rett på nyfødtscreeningen. Vekt: 3536 g. En vektnedgang på 4 %. Videre tas hørselstest noe som går plettfritt denne gang. Blodprøven må vi komme tilbake på poliklinisk time i morgen for å få tatt, for den skal tas tidligst 48 timer etter fødsel.
Det betyr at I er klarert for hjemreise og vi slipper å være inneliggende. Hjemme får vi endelig sett V igjen, sove i egen seng og dusje i egen dusj. Bare det å få komme hjem og være hjemme, det er helt fantastisk etter en dag eller to på sykehus
Dag to post-partum. Etter en relativt travel natt les: seks bæsjebleier, er vi klare frokost i 08-tiden. M gjør som vi stort sett gjorde sist gang vi var her, han henter frokost til oss i kantinen også spiser vi den på rommet i fred og ro. Bæsjen har forøvrig rukket å gå fra mekonium til gul, noe jeg synes er en prestasjon i seg selv sett i betraktning at V ikke hadde første bæsjebleie før i bilen på vei hjem fra sykehuset. Når frokosten er inntatt bærer det rett på nyfødtscreeningen. Vekt: 3536 g. En vektnedgang på 4 %. Videre tas hørselstest noe som går plettfritt denne gang. Blodprøven må vi komme tilbake på poliklinisk time i morgen for å få tatt, for den skal tas tidligst 48 timer etter fødsel.
Det betyr at I er klarert for hjemreise og vi slipper å være inneliggende. Hjemme får vi endelig sett V igjen, sove i egen seng og dusje i egen dusj. Bare det å få komme hjem og være hjemme, det er helt fantastisk etter en dag eller to på sykehus
Last edited:
2njee
♥ 2024 • 2025 ♥
Tilgangsansvarlig
Julistrålene 2025 ♡
Skuddårsspirene 2024
Utmarsj 2024
Augustmagi 2025
B2 - 40+3
Dag tre post-partum. Vi troppet opp på Ahus i dag tidlig for poliklinisk legetime. Her tas blodprøven, Fenylketonuri (PKU), som siste del av nyfødtscreeningen. Det tas også ny vekt: 3575 g. Vekten har dermed snudd og er stigende og vi får reise hjem og bare nyte - og nyte det skal vi. M skal ha pappapermisjon ut august måned før han starter i ny jobb 1. september. Det blir både spennende og skummelt for det er en litt annerledes hverdag enn hva vi har hatt tidligere. Resterende pappapermisjon skal han først ta ut fra og med 1. juni 2026.
Jeg vil tørre å påstå at nyfødttiden er alt annet enn rolig og så fantastisk som mange skal ha det til. Den er intens og den er slitsom. Det som gjør den levbar for min del er å huske på at den er kortvarig, så jeg ser på den som kort og brutal introduksjon til familielivet, samtidig som det er noe jeg har savnet når den er forbi for jeg synes både den er fantastisk og fæl på en og samme tid. Det var hardt å gå fra 0 til 1 fordi graviditeten og fødselen den gang da var hard for meg og kroppen behøvde lang tid for å komme seg. Jeg er spent på overgangen fra 1 til 2. Nå er vi uansett en familie på fire og det er fortsatt like banalt å skrive det som å tenke på det at det faktisk er sant at vi har to små i livene våre. Jeg elsker å være mamma
Dag tre post-partum. Vi troppet opp på Ahus i dag tidlig for poliklinisk legetime. Her tas blodprøven, Fenylketonuri (PKU), som siste del av nyfødtscreeningen. Det tas også ny vekt: 3575 g. Vekten har dermed snudd og er stigende og vi får reise hjem og bare nyte - og nyte det skal vi. M skal ha pappapermisjon ut august måned før han starter i ny jobb 1. september. Det blir både spennende og skummelt for det er en litt annerledes hverdag enn hva vi har hatt tidligere. Resterende pappapermisjon skal han først ta ut fra og med 1. juni 2026.
Jeg vil tørre å påstå at nyfødttiden er alt annet enn rolig og så fantastisk som mange skal ha det til. Den er intens og den er slitsom. Det som gjør den levbar for min del er å huske på at den er kortvarig, så jeg ser på den som kort og brutal introduksjon til familielivet, samtidig som det er noe jeg har savnet når den er forbi for jeg synes både den er fantastisk og fæl på en og samme tid. Det var hardt å gå fra 0 til 1 fordi graviditeten og fødselen den gang da var hard for meg og kroppen behøvde lang tid for å komme seg. Jeg er spent på overgangen fra 1 til 2. Nå er vi uansett en familie på fire og det er fortsatt like banalt å skrive det som å tenke på det at det faktisk er sant at vi har to små i livene våre. Jeg elsker å være mamma
Last edited:
2njee
♥ 2024 • 2025 ♥
Tilgangsansvarlig
Julistrålene 2025 ♡
Skuddårsspirene 2024
Utmarsj 2024
Augustmagi 2025
B1 - 22.08.25
V er et og et halvt år gammel. Nå er det seks måneder siden sist oppdatering og siden sist har det skjedd mye. M var i jobb fra og med 15. januar til og med 20. juni. Da tok han først en uke sommerferie etterfulgt av en siste uke med pappapermisjon fra V sin permisjonstid og til sist tre uker sommerferie. 28. juli var han tilbake til jobb og fikk jobbet til og med 1. august. Da hadde V hatt en uke tilbake i barnehagen og var blitt syk. Siden den gang har vi alle vært forkjølet. Jeg som høygravid hadde da ikke sjanse i havet til å ivareta V hjemme, så M ble hjemme fra jobb sammen med oss 4., 5. og 6. august. 7. august fikk vi som tidligere nevnt barn nummer to og M skal være hjemme i permisjon ut august måned. V har inntatt rollen som eldstemann med glans. V er stort sett veldig forsiktig og klapper gjerne I på hodet. Vi har ikke merket spesielt mye til noe sjalusi, men V har blitt mye mer ammete etter at I kom til verden så nå ammes det stort sett fast på morgenene før barnehagen og etter henting på ettermiddagene. V spiser godt i barnehagen, fullkostbarnehage, så heldigvis "gjør det ikke så mye" at V ikke spiser så mye fast føde når V er hjemme. Det går litt opp og ned i grunn.
V begynte i barnehagen 22. april og tilvenningen gikk greit. Det har dog stort sett vært hylgrining ved hver eneste levering og det har for det meste vært jeg som har levert og hentet V i barnehagen ettersom M jobber og han må reise så tidlig og er hjemme såpass sent at han ikke rekker det andre dager enn de dager han enten har avspasering eller de dagene han går på eller av nattevakter. I augustmåned er det M som har hentet og levert i barnehagen og det virker endelig som det har løsnet litt for V når det kommer til gråtebiten ved levering. Det er skikkelig fælt å forlate V gråtende, men V virker ellers å trives godt. Jeg er spent på hvordan det kommer til å gå når jeg skal levere og hente i barnehagen med I på slep når M begynner i ny jobb 1. september. Vår nye rutine etter barnehageoppstart i april er at V som regel våkner en gang mellom kl. 07 og 08. Da er det opp av sengen, på med tørr bleie og klær etterfulgt av amming, tannpuss og frokost. Nå som både jeg og M er hjemme tar han seg av V, mens jeg sover frempå sammen med I. V blir levert i barnehagen en gang mellom kl. 09 og 09.30 og hentes en gang mellom kl. 15 og 15.30. I barnehagen sover V som regel 1-2t en gang mellom kl. 11.30 og 14. Denne faste rutinen som vi har fulgt siden barnehageoppstarten i vår, den fungerer i grunn utrolig bra. I tiden etter fødselen til I har V også vist antydning til å sove hele netter, så vi har et stille håp om at kanskje vi nærmer oss en tid der V sover hele netter. Det hadde vært fantastisk i såfall.
V er svært glad i mat og spiser godt i store mengder, spesielt i barnehagen. Jeg elsker at vi har endt opp med en fullkostbarnehage og håper vi aldri må velge noe annet den dagen vi flytter fra Strømmen og kanskje må over i en ny barnehage. De spiser måltider både inne og ute, varme måltider, brødmåltider og fruktmåltider. V er stort sett ikke fremmed for å prøve nye ting og vi finner kontinuerlig ting som faller i smak. Mat er spennende men en tidkrevende prosess og det at V får lov til å spise selv, ta på og kaste rundt på mat både hjemme og i barnehagen, det er superviktig for utviklingen. Så gjenstår det bare for oss voksne å jobbe med oss selv, ettersom vi er opplært til at å leke med maten er fyfy. V får lov til å leke med maten her hjemme innenfor rimelighetens grenser. Det er ikke hver dag vi har overskudd til å vaske yoghurt av tak og vegger, så litt begrensning det må til innimellom. Etter at I kom til verden samsover vi ikke lenger noe med V, ettersom det rett og slett ikke er trygt for minstemann som ofte samsover med oss siste delen av nettene. M har siden han begynte på jobb igjen i januar hatt hovedansvar for å legge og å følge opp V på nattestid. Det fungerer bra og det fungerer best når han legger V kontra når jeg gjør det. Han er definitivt den mest tålmodige av oss to og jeg er en hormonbombe, så det er beste løsning for oss alle at M tar seg av V, mens jeg tar meg av I.
Siden sist oppdatering har V har kunnet gå, noe V har kunnet siden slutten av februar og starten av mars. V har lenge hatt god kontroll på å kunne gå, løpe, danse og turne rundt. Omsorgspersoner og andre kommenterer ofte at V har merkbart god koordinasjon og balanse og selvfølgelig er vi stolte av det. Bablingen har blitt til ord og synge, det gjør V stort sett ved enhver anledning. Favorittene er Bæ, bæ, lille lam, Lille Petter Edderkopp, Bjørnen sover og Alle barna for å nevne noen. V kan si ordene mamma, pappa, farfar, ost og jippi for å nevne noen. Setninger er fortsatt vanskelig, så det øver vi fortsatt på å få til. Dans og musikk verdsetter V med andre ord fortsatt høyt og vi hører på barnesanger i bilen til og fra barnehagen hver eneste dag. V er ikke redd for å synge eller danse i barnehagen og gjør det stort sett mye. Det er med andre ord mye som skjer om dagen og det er både spennende og slitsomt. Jeg er spent på hvordan det neste halvåret blir med to under to. Neste oppdatering får bli når V fyller to i slutten av februar
V er et og et halvt år gammel. Nå er det seks måneder siden sist oppdatering og siden sist har det skjedd mye. M var i jobb fra og med 15. januar til og med 20. juni. Da tok han først en uke sommerferie etterfulgt av en siste uke med pappapermisjon fra V sin permisjonstid og til sist tre uker sommerferie. 28. juli var han tilbake til jobb og fikk jobbet til og med 1. august. Da hadde V hatt en uke tilbake i barnehagen og var blitt syk. Siden den gang har vi alle vært forkjølet. Jeg som høygravid hadde da ikke sjanse i havet til å ivareta V hjemme, så M ble hjemme fra jobb sammen med oss 4., 5. og 6. august. 7. august fikk vi som tidligere nevnt barn nummer to og M skal være hjemme i permisjon ut august måned. V har inntatt rollen som eldstemann med glans. V er stort sett veldig forsiktig og klapper gjerne I på hodet. Vi har ikke merket spesielt mye til noe sjalusi, men V har blitt mye mer ammete etter at I kom til verden så nå ammes det stort sett fast på morgenene før barnehagen og etter henting på ettermiddagene. V spiser godt i barnehagen, fullkostbarnehage, så heldigvis "gjør det ikke så mye" at V ikke spiser så mye fast føde når V er hjemme. Det går litt opp og ned i grunn.
V begynte i barnehagen 22. april og tilvenningen gikk greit. Det har dog stort sett vært hylgrining ved hver eneste levering og det har for det meste vært jeg som har levert og hentet V i barnehagen ettersom M jobber og han må reise så tidlig og er hjemme såpass sent at han ikke rekker det andre dager enn de dager han enten har avspasering eller de dagene han går på eller av nattevakter. I augustmåned er det M som har hentet og levert i barnehagen og det virker endelig som det har løsnet litt for V når det kommer til gråtebiten ved levering. Det er skikkelig fælt å forlate V gråtende, men V virker ellers å trives godt. Jeg er spent på hvordan det kommer til å gå når jeg skal levere og hente i barnehagen med I på slep når M begynner i ny jobb 1. september. Vår nye rutine etter barnehageoppstart i april er at V som regel våkner en gang mellom kl. 07 og 08. Da er det opp av sengen, på med tørr bleie og klær etterfulgt av amming, tannpuss og frokost. Nå som både jeg og M er hjemme tar han seg av V, mens jeg sover frempå sammen med I. V blir levert i barnehagen en gang mellom kl. 09 og 09.30 og hentes en gang mellom kl. 15 og 15.30. I barnehagen sover V som regel 1-2t en gang mellom kl. 11.30 og 14. Denne faste rutinen som vi har fulgt siden barnehageoppstarten i vår, den fungerer i grunn utrolig bra. I tiden etter fødselen til I har V også vist antydning til å sove hele netter, så vi har et stille håp om at kanskje vi nærmer oss en tid der V sover hele netter. Det hadde vært fantastisk i såfall.
V er svært glad i mat og spiser godt i store mengder, spesielt i barnehagen. Jeg elsker at vi har endt opp med en fullkostbarnehage og håper vi aldri må velge noe annet den dagen vi flytter fra Strømmen og kanskje må over i en ny barnehage. De spiser måltider både inne og ute, varme måltider, brødmåltider og fruktmåltider. V er stort sett ikke fremmed for å prøve nye ting og vi finner kontinuerlig ting som faller i smak. Mat er spennende men en tidkrevende prosess og det at V får lov til å spise selv, ta på og kaste rundt på mat både hjemme og i barnehagen, det er superviktig for utviklingen. Så gjenstår det bare for oss voksne å jobbe med oss selv, ettersom vi er opplært til at å leke med maten er fyfy. V får lov til å leke med maten her hjemme innenfor rimelighetens grenser. Det er ikke hver dag vi har overskudd til å vaske yoghurt av tak og vegger, så litt begrensning det må til innimellom. Etter at I kom til verden samsover vi ikke lenger noe med V, ettersom det rett og slett ikke er trygt for minstemann som ofte samsover med oss siste delen av nettene. M har siden han begynte på jobb igjen i januar hatt hovedansvar for å legge og å følge opp V på nattestid. Det fungerer bra og det fungerer best når han legger V kontra når jeg gjør det. Han er definitivt den mest tålmodige av oss to og jeg er en hormonbombe, så det er beste løsning for oss alle at M tar seg av V, mens jeg tar meg av I.
Siden sist oppdatering har V har kunnet gå, noe V har kunnet siden slutten av februar og starten av mars. V har lenge hatt god kontroll på å kunne gå, løpe, danse og turne rundt. Omsorgspersoner og andre kommenterer ofte at V har merkbart god koordinasjon og balanse og selvfølgelig er vi stolte av det. Bablingen har blitt til ord og synge, det gjør V stort sett ved enhver anledning. Favorittene er Bæ, bæ, lille lam, Lille Petter Edderkopp, Bjørnen sover og Alle barna for å nevne noen. V kan si ordene mamma, pappa, farfar, ost og jippi for å nevne noen. Setninger er fortsatt vanskelig, så det øver vi fortsatt på å få til. Dans og musikk verdsetter V med andre ord fortsatt høyt og vi hører på barnesanger i bilen til og fra barnehagen hver eneste dag. V er ikke redd for å synge eller danse i barnehagen og gjør det stort sett mye. Det er med andre ord mye som skjer om dagen og det er både spennende og slitsomt. Jeg er spent på hvordan det neste halvåret blir med to under to. Neste oppdatering får bli når V fyller to i slutten av februar
Last edited:
2njee
♥ 2024 • 2025 ♥
Tilgangsansvarlig
Julistrålene 2025 ♡
Skuddårsspirene 2024
Utmarsj 2024
Augustmagi 2025
B2 - 07.09.25
I er en måned gammel. Tiden flyr og vi har det så fint. Hannen er begynt i ny jobb og begynte det hele med et firedagers langt kurs i Tønsberg. Det gjorde at jeg var alene med I fra søndag til torsdag denne uken mens svigers har levert/hentet V i barnehagen, samt sørget for kost og losji. V har da hatt noen timer her hjemme, dog vært mest hos svigers. Etter et par dager tok hjemlengselen så pass over at V stoppet å spise, så da var det bare å gjøre det beste vi kunne ut av det og det betydde at jeg og I satt to dager i sofaen hos svigers. Det har vært ganske fælt og vondt, men å ha begge to alene over så mange dager ble rett og slett for tungt og vanskelig for meg. Denne gang skal ikke M ha pappapermisjon før fra 1. juni 2026 og vi gleder oss til det. I midten av august måned, var vi hos fotograf og vi venter spent på det endelige resultatet. Vi har fått velge ut råbildene men har ikke fått dem ferdig redigert enda. 1. september fikk I oppleve første dusj og det virker som det falt i smak. Bading, det har vi ikke fått prøvet enda, men vi håper at vi har fått en til som er glad i å bade. 13. august hadde vi hjemmebesøk av helsesykepleier og I veide da 3690 g. Opp 115 g på fire dager. 18. august var vi på helsestasjonen i forbindelse med V sin 18 månederskontroll. Da veide I 3785 g. Opp 95 g på fem dager. I har også begynt å vise interesse for babygymmen selv om det kun er snakk om korte tidsrom på et par minutter. Vi fikk oppleve første smil i går og har fått prøvet ut Tripp-Trapp-stolen. Sistnevnte må vi øve mer på for den er foreløpig ikke populær. I bryr seg foreløpig ikke særlig om å være fastspent i bilstolen, så lenge bilen er i bevegelse. Heldigvis for det for hverdagene består av blant annet henting og levering av V i barnehagen. Vi har også oppdaget at I har fødselsmerke i nakken, et storkebitt som foreløpig er godt skjult av håret. Foreløpig øye- og hårfarge er blå og askeblondt. I bruker Libero Touch bleier i størrelse 2. Størrelse 1 ble kortvarig og var kun passelig i rundt ca. tre uker. Størrelse 2 passer for nå, samtidig ser jeg for meg at det ikke er så veldig lenge til vi må over i størrelse 3. Bodyene i størrelse 56/62 som har vært i bruk siden fødsel er fortsatt i bruk men blir mer passelige for hver dag som går.
I følger foreløpig kurven sin fint. I likhet med V har navlen til I væsket over tid og det ser veldig ut som også I har navlegranulom. Vi har time hos lege på helsestasjonen den 18., så vi får se hva de synes om navlen da. Ellers har den siste måneden gått med til å bli kjent med I, samtidig som kroppen min sakte men sikkert blir seg selv igjen. Det kommer bare mer og mer personlighet fram fra det lille mennesket som bare blir større for hver dag som går. Det er nesten litt skummelt å se hvor fort I vokser og hvordan det plutselig blir sitt eget individ med en formet personlighet. I er en rolig, samtidig oppmerksom og nysgjerrig og det varmer i kroppen å se at utviklingen går som den skal. Tolv dager gammel ventet første runde forkjølelse, veien til sykdom er kort nå som V går i barnehagen, og vi har vært og er fortsatt syke hele august måned. Foruten om den evige forkjølelsen har vi så langt ikke hatt stort å klage på.
Kroppen er som nevnt på god vei tilbake til sitt gamle jeg og det er en god følelse, selv om jeg fortsatt har et stykke å gå før jeg kan si at kroppen føles bra igjen. Graviditeten og fødselen med I har uten tvil gått mye lettere enn med V og det tok ikke lange tiden før jeg var på beina igjen. Stingene har grodd fint og jeg har ikke merket noe til noe stramhetsfølelse eller lignende i perineum. Dermed har det gått lettere enn sist å finne tilbake til sengelige aktiviteter. Sistnevnte har gått helt fint og første gang post-partum ble gjennomført åtte dager etter fødsel. Ettersom det ikke har gått seks uker enda bruker vi kondomer og det fungerer helt greit. Hemoroidene og området rundt hull #2 føles generelt litt slapt og jeg sliter fortsatt fra og til med forstoppelse. Jeg er ikke i tvil om at det går seg til relativt kjapt til med økt væskeinntak, samt litt hjelp av Movicol og Scheriproct. Renselsen har pågått og pågår fortsatt. Blødningene har avtatt, men ikke helt. Den har til nå pågått i fire uker og jeg slipper foreløpig å bruke større innlegg ettersom jeg stort sett har små blødninger kun avløst av en større blødning innimellom. Nå klarer jeg meg i grunn fint med tynne innlegg og det er en milepæl i seg selv.
Det er merkbart at vi begge to har fått mindre søvn enn hva vi er vant til, men det går egentlig bra. Vi er et godt team og fordeler I og V ganske bra. Det som dog er nytt for oss er at I definitivt er en som faktisk sover. Med V føltes det som ingen av oss noen gang fikk sove, mens I allerede sover hele netter, kun avløst av et par amminger, andre ganger uten amminger for jeg får rett og slett ikke til å vekke I dersom I sover skikkelig. Ettersom I har lagt på seg fint så langt og følger kurven sin fint, gir I selv beskjed når det er tid for påfyll av mat. Som regel vil det si hver andre til tredje time. Jeg har ikke lagt merke til noe i retning økedøgn enda noe som egentlig er litt rart samtidig kan det godt være at I har hatt det, jeg har bare ikke bitt meg merke i det. I sover i egen seng og det fungerer bra så langt. I har foreløpig mindre behov for samsoving sammenlignet med V. Fordelingen på nettene blir ofte at jeg tar meg av I mens M tar seg av V. Det er ikke alltid jeg våkner av I sin uro og der er M påskrudd og hjelper med å servere meg I slik at jeg slipper å stå opp for å hente I over i vår seng for å amme. Det fungerer fint så langt. Sjonglering ved natturo slik vi gjorde med V har vi så langt gått klar, for I sover på natten og har bare hatt noe uro et par netter totalt. Det har naturligvis blitt min oppgave å håndtere slik at M har vært opplagt til å ta V når morgenene er her. Jeg merker det også godt i ryggen at jeg ikke har fått trent eller beveget meg noe særlig i løpet av svangerskapet. Jeg er svak i ryggen og jeg ser frem til å trene opp kjernemuskulaturen min. Jeg har tatt av ca. 10 kg av vekten jeg la på meg under svangerskapet og veier nå ca. 70 kg. Jeg har spist brødskiver med brie og rørt bringebærsyltetøy til den store gullemedalje, så det er nok ingen fare for at vekten beveger seg nedover med det første. Jeg kjenner at jeg er noe utålmodig med tanke på å komme i gang med opptreningen, men akkurat nå er det for det første et par uker for tidlig og for det andre så er det ekstremt hektisk så jeg føler absolutt på tiden ikke strekker til. Foreløpig er heller ikke daglige trilleturer noe vi har innført utover å få gjort unna ærender som å handle ol. I sover stort sett så lenge hjulene triller og det er jo luksus for det gir meg en enorm frihet til å kunne gå ut når jeg ønsker det.
Ellers har jeg gjort meg opp litt tanker rundt det å gå fra null til en og en til to barn, og for vår del så har begge deler vært vanskelig på noen områder, mens andre ting har gått lettere. Graviditeten og fødselen med I var som nevnt mye lettere og jeg var raskt på beina igjen. En annen ting som er viktig å huske på er at vi voksne og barn er forskjellige og hvilken aldersforskjell en har kan ha mye å si. Har en mulighet til å være en eller to hjemme, jobber man turnus, kan man jobbe fleksibelt, hvilken erfaring har man fra før, hvilken helse har man, hvordan er økonomien, har man hjelp i familie og/eller venner etc. Lettere er det nå fordi vi har gjort det en gang før, like vanskelig er det fordi vi har et nytt menneske å gjøre oss kjent med og våre to er to veldig forskjellige individer så langt i livet. Det som også er vanskelig nå er opplevelsen av at ‘det brenner på dass’ 24/7. Hvis V skriker samtidig som I så er det hardt og det er brutalt. Vi må prioritere det som er viktigst og av og til innebærer det at en eller begge hylgråter. Spesielt de gangene jeg har vært alene om dem. V har ikke språk, de ammer begge to, for ikke å glemme å nevne at vi er på vei inn i beste trassalder der grensetesting og store følelser er gjentakende. Å få barn er helt fantastisk men samtidig; fy søren så slitsomt det kan være til tider. Dagene går i et og man blir tidvis helt smadret i topplokket. Når V omsider er lagt så starter ofte showet til I dvs. kveldsuro etterfulgt av en håndfull bæsjebleier. Så er det natten, heldigvis har I godt sovehjerte og sover stort sett om nettene. V våkner som regel et par ganger i løpet av natten og sover sjeldent hele netter. Jeg tror det er veldig individuelt og avhengig av forskjellige faktorer hvilken overgang som er tyngst og ikke minst hvordan man opplever det, men i vårt tilfelle har det definitivt vært tyngst fra en til to rett og slett pga. liten aldersforskjell og dermed to små som i stor grad fortsatt er avhengig av oss hele døgnet og egentid det er foreløpig et tilbakelagt kapittel som vi forhåpentligvis snart får noe som helst av i løpet av de neste månedene. Nå er vi entret september og høsten og vi nærmer oss med det 6-ukerskontroll både for meg og I
I er en måned gammel. Tiden flyr og vi har det så fint. Hannen er begynt i ny jobb og begynte det hele med et firedagers langt kurs i Tønsberg. Det gjorde at jeg var alene med I fra søndag til torsdag denne uken mens svigers har levert/hentet V i barnehagen, samt sørget for kost og losji. V har da hatt noen timer her hjemme, dog vært mest hos svigers. Etter et par dager tok hjemlengselen så pass over at V stoppet å spise, så da var det bare å gjøre det beste vi kunne ut av det og det betydde at jeg og I satt to dager i sofaen hos svigers. Det har vært ganske fælt og vondt, men å ha begge to alene over så mange dager ble rett og slett for tungt og vanskelig for meg. Denne gang skal ikke M ha pappapermisjon før fra 1. juni 2026 og vi gleder oss til det. I midten av august måned, var vi hos fotograf og vi venter spent på det endelige resultatet. Vi har fått velge ut råbildene men har ikke fått dem ferdig redigert enda. 1. september fikk I oppleve første dusj og det virker som det falt i smak. Bading, det har vi ikke fått prøvet enda, men vi håper at vi har fått en til som er glad i å bade. 13. august hadde vi hjemmebesøk av helsesykepleier og I veide da 3690 g. Opp 115 g på fire dager. 18. august var vi på helsestasjonen i forbindelse med V sin 18 månederskontroll. Da veide I 3785 g. Opp 95 g på fem dager. I har også begynt å vise interesse for babygymmen selv om det kun er snakk om korte tidsrom på et par minutter. Vi fikk oppleve første smil i går og har fått prøvet ut Tripp-Trapp-stolen. Sistnevnte må vi øve mer på for den er foreløpig ikke populær. I bryr seg foreløpig ikke særlig om å være fastspent i bilstolen, så lenge bilen er i bevegelse. Heldigvis for det for hverdagene består av blant annet henting og levering av V i barnehagen. Vi har også oppdaget at I har fødselsmerke i nakken, et storkebitt som foreløpig er godt skjult av håret. Foreløpig øye- og hårfarge er blå og askeblondt. I bruker Libero Touch bleier i størrelse 2. Størrelse 1 ble kortvarig og var kun passelig i rundt ca. tre uker. Størrelse 2 passer for nå, samtidig ser jeg for meg at det ikke er så veldig lenge til vi må over i størrelse 3. Bodyene i størrelse 56/62 som har vært i bruk siden fødsel er fortsatt i bruk men blir mer passelige for hver dag som går.
I følger foreløpig kurven sin fint. I likhet med V har navlen til I væsket over tid og det ser veldig ut som også I har navlegranulom. Vi har time hos lege på helsestasjonen den 18., så vi får se hva de synes om navlen da. Ellers har den siste måneden gått med til å bli kjent med I, samtidig som kroppen min sakte men sikkert blir seg selv igjen. Det kommer bare mer og mer personlighet fram fra det lille mennesket som bare blir større for hver dag som går. Det er nesten litt skummelt å se hvor fort I vokser og hvordan det plutselig blir sitt eget individ med en formet personlighet. I er en rolig, samtidig oppmerksom og nysgjerrig og det varmer i kroppen å se at utviklingen går som den skal. Tolv dager gammel ventet første runde forkjølelse, veien til sykdom er kort nå som V går i barnehagen, og vi har vært og er fortsatt syke hele august måned. Foruten om den evige forkjølelsen har vi så langt ikke hatt stort å klage på.
Kroppen er som nevnt på god vei tilbake til sitt gamle jeg og det er en god følelse, selv om jeg fortsatt har et stykke å gå før jeg kan si at kroppen føles bra igjen. Graviditeten og fødselen med I har uten tvil gått mye lettere enn med V og det tok ikke lange tiden før jeg var på beina igjen. Stingene har grodd fint og jeg har ikke merket noe til noe stramhetsfølelse eller lignende i perineum. Dermed har det gått lettere enn sist å finne tilbake til sengelige aktiviteter. Sistnevnte har gått helt fint og første gang post-partum ble gjennomført åtte dager etter fødsel. Ettersom det ikke har gått seks uker enda bruker vi kondomer og det fungerer helt greit. Hemoroidene og området rundt hull #2 føles generelt litt slapt og jeg sliter fortsatt fra og til med forstoppelse. Jeg er ikke i tvil om at det går seg til relativt kjapt til med økt væskeinntak, samt litt hjelp av Movicol og Scheriproct. Renselsen har pågått og pågår fortsatt. Blødningene har avtatt, men ikke helt. Den har til nå pågått i fire uker og jeg slipper foreløpig å bruke større innlegg ettersom jeg stort sett har små blødninger kun avløst av en større blødning innimellom. Nå klarer jeg meg i grunn fint med tynne innlegg og det er en milepæl i seg selv.
Det er merkbart at vi begge to har fått mindre søvn enn hva vi er vant til, men det går egentlig bra. Vi er et godt team og fordeler I og V ganske bra. Det som dog er nytt for oss er at I definitivt er en som faktisk sover. Med V føltes det som ingen av oss noen gang fikk sove, mens I allerede sover hele netter, kun avløst av et par amminger, andre ganger uten amminger for jeg får rett og slett ikke til å vekke I dersom I sover skikkelig. Ettersom I har lagt på seg fint så langt og følger kurven sin fint, gir I selv beskjed når det er tid for påfyll av mat. Som regel vil det si hver andre til tredje time. Jeg har ikke lagt merke til noe i retning økedøgn enda noe som egentlig er litt rart samtidig kan det godt være at I har hatt det, jeg har bare ikke bitt meg merke i det. I sover i egen seng og det fungerer bra så langt. I har foreløpig mindre behov for samsoving sammenlignet med V. Fordelingen på nettene blir ofte at jeg tar meg av I mens M tar seg av V. Det er ikke alltid jeg våkner av I sin uro og der er M påskrudd og hjelper med å servere meg I slik at jeg slipper å stå opp for å hente I over i vår seng for å amme. Det fungerer fint så langt. Sjonglering ved natturo slik vi gjorde med V har vi så langt gått klar, for I sover på natten og har bare hatt noe uro et par netter totalt. Det har naturligvis blitt min oppgave å håndtere slik at M har vært opplagt til å ta V når morgenene er her. Jeg merker det også godt i ryggen at jeg ikke har fått trent eller beveget meg noe særlig i løpet av svangerskapet. Jeg er svak i ryggen og jeg ser frem til å trene opp kjernemuskulaturen min. Jeg har tatt av ca. 10 kg av vekten jeg la på meg under svangerskapet og veier nå ca. 70 kg. Jeg har spist brødskiver med brie og rørt bringebærsyltetøy til den store gullemedalje, så det er nok ingen fare for at vekten beveger seg nedover med det første. Jeg kjenner at jeg er noe utålmodig med tanke på å komme i gang med opptreningen, men akkurat nå er det for det første et par uker for tidlig og for det andre så er det ekstremt hektisk så jeg føler absolutt på tiden ikke strekker til. Foreløpig er heller ikke daglige trilleturer noe vi har innført utover å få gjort unna ærender som å handle ol. I sover stort sett så lenge hjulene triller og det er jo luksus for det gir meg en enorm frihet til å kunne gå ut når jeg ønsker det.
Ellers har jeg gjort meg opp litt tanker rundt det å gå fra null til en og en til to barn, og for vår del så har begge deler vært vanskelig på noen områder, mens andre ting har gått lettere. Graviditeten og fødselen med I var som nevnt mye lettere og jeg var raskt på beina igjen. En annen ting som er viktig å huske på er at vi voksne og barn er forskjellige og hvilken aldersforskjell en har kan ha mye å si. Har en mulighet til å være en eller to hjemme, jobber man turnus, kan man jobbe fleksibelt, hvilken erfaring har man fra før, hvilken helse har man, hvordan er økonomien, har man hjelp i familie og/eller venner etc. Lettere er det nå fordi vi har gjort det en gang før, like vanskelig er det fordi vi har et nytt menneske å gjøre oss kjent med og våre to er to veldig forskjellige individer så langt i livet. Det som også er vanskelig nå er opplevelsen av at ‘det brenner på dass’ 24/7. Hvis V skriker samtidig som I så er det hardt og det er brutalt. Vi må prioritere det som er viktigst og av og til innebærer det at en eller begge hylgråter. Spesielt de gangene jeg har vært alene om dem. V har ikke språk, de ammer begge to, for ikke å glemme å nevne at vi er på vei inn i beste trassalder der grensetesting og store følelser er gjentakende. Å få barn er helt fantastisk men samtidig; fy søren så slitsomt det kan være til tider. Dagene går i et og man blir tidvis helt smadret i topplokket. Når V omsider er lagt så starter ofte showet til I dvs. kveldsuro etterfulgt av en håndfull bæsjebleier. Så er det natten, heldigvis har I godt sovehjerte og sover stort sett om nettene. V våkner som regel et par ganger i løpet av natten og sover sjeldent hele netter. Jeg tror det er veldig individuelt og avhengig av forskjellige faktorer hvilken overgang som er tyngst og ikke minst hvordan man opplever det, men i vårt tilfelle har det definitivt vært tyngst fra en til to rett og slett pga. liten aldersforskjell og dermed to små som i stor grad fortsatt er avhengig av oss hele døgnet og egentid det er foreløpig et tilbakelagt kapittel som vi forhåpentligvis snart får noe som helst av i løpet av de neste månedene. Nå er vi entret september og høsten og vi nærmer oss med det 6-ukerskontroll både for meg og I
Last edited:
2njee
♥ 2024 • 2025 ♥
Tilgangsansvarlig
Julistrålene 2025 ♡
Skuddårsspirene 2024
Utmarsj 2024
Augustmagi 2025
B2 - 07.10.25
I er to måneder gammel. Som forventet bekreftet legetimen den 18. september at I hadde navlegranulom. Nytt fra sist er at behandlingsmetoden er å behandle det hjemme med bordsalt. Det vil si at man strør litt bordsalt på granulomet og lar det ligge og virke i 10-30 min, to ganger om dagen helt til granulomet er borte. I utgangspunktet var jeg veldig skeptisk til ny behandlingsmetode, men det er jo rett og slett mye lettere, skånsommere og mer effektivt enn å behandle det med lapisstift. Det tok tre-fire dager før navelen grodde seg helt tørr og fin, så det ble kortvarig hodebry. Dersom vi får enda et barn med navlegranulom, kommer vi til å behandle det før den legetimen slik at vi slipper at klærne blir tilgriset og ødelagt av søl fra navelen. Vi har fått de endelige bildene fra fotografen vi var hos, så nå er bilder til pynt til dåpen, inkludert dåpsinvitasjoner sendt ut. Jeg er fornøyd med at vi denne gangen fikk litt mere blandete bilder og ikke kun nyfødtbilder. Det vil si at vi blant annet fikk et søskenbilde av V og I, flere familiebilder av oss alle, et med M og barna, samt et av meg og I. Sistnevnte skulle jeg ønske jeg hadde av meg og V, men men det er for sent nå og av V har vi en håndfull portretter i stede.
I blir mer og mer gøy å henge med ettersom det nå serveres både smil og andre godlyder som ikke bare er gråt eller signal om et behov som skal dekkes, samtidig er det fortsatt ganske kjedelig i mangel på et bedre ord. I løpet av september måned har I oppdaget hendene sine og spiser dem nærmest opp på daglig basis. Speilbilde av seg selv er også veldig gøy å se på. Armene og benene går i hundre når I ligger under babygymmen og kan til forskjell fra en måned siden ligge der over lang tid ofte opp i mot en times tide og være oppslukt og fryde seg over alt verden har å by på. I er ekstremt tålmodig sammenlignet med V og heldigvis for det, for nå som jeg er alene hjemme med begge to stort sett hele dagene, så blir det tidvis mye venting på I. Jeg veksler mellom å la I ligge i sengen vår, i babygymmen, i babyredet oppå kjøkkenbordet og i vippestolen. Sistnevnte er vanskelig å få brukt når V er hjemme for V synes det er kjempegøy å gynge den og det er ikke så kult når I sitter oppi. Vi øver fortsatt på å like og sitte i Tripp-Trapp-stolen og den tolereres mer og mer. Øynene er fortsatt knallblå og hårfargen askeblond. Øyevippene som var ganske lyse har mørknet, noe jeg er fornøyd med for det er definivt etter meg. I motsetning til V har ikke I fått betydelig høyt hårfeste samt en ufrivilig måne, noe jeg er glad for å slippe unna denne gangen. Det ser altså så tåpelig ut selv om det er helt normalt. Den siste måneden har vi har fått hjelp til å montere PAX-garderobe på barna sitt rom og endelig har vi plass til å klærne deres i skapet i stede for i vårt klesskap, samt nede i kjellerboden. Vi har også fått ryddet litt rundt omkring og fått oss en robotstøvsuger. Sistnevnte er luksus jeg ikke trodde vi behøvde. Så feil kan man ta!
Den andre helgen i september hadde vi også besøk av min mor fra vestlandet. Kjærkomment ettersom M da hadde nattevaktshelg, så jeg fikk masse avlastning og det var rett og slett bare en veldig fin helg både for meg og de to små. Jeg tror ikke vi får reist til Haugesund før til våren, så da er jeg veldig takknemlig for at de hjemme ønsker og bruker av tiden sin på å komme å besøke oss her på østlandet. Vi har ikke vært i Haugesund siden i julen 2024, så det begynner å bli en god stund siden sist. Vi skal arrangere dåp i midten av november, samt at vi skal i dåp i Bergen rett før jul så det er nok det vi får møtt av langtvekkeboende familie i år. Nå som I blir stadig eldre for hver dag som går er det også merkbart at fra å være veldig baby; spise, sove, bæsje på repeat, så er det nå mye innslag av smiling, lyder og generelt nysgjerrighet. I ligger for det meste på rygg og kikker rundt seg. Magetrening har vi ikke gjort veldig mye av, så det må vi begynne å øve mer på.
I bruker fortsatt bleier i størrelse 2 og bodyene i størrelse 56/62 som har vært i bruk siden fødsel er fortsatt i bruk. Til nå har det kun gått i ull med stor suksess og ettersom vi går mot vinter og kaldere dager, blir det nok ikke store endringer i klesveien til I. Vi kommer oss ut nærmest daglig, da for å hente eller levere pakker og/eller å handle til middager. Bæresele har vi enda ikke funnet ut av, men er noe jeg håper vi får til med litt øvelse. 22. september var vi hos HS hvor I fikk første dose rotavirusvaksine og tilsynelatende gikk vi klar alt av bivirkninger også denne gang. 18. september viste vekten 4425 g, opp 200 g på tretten dager. Dermed tok vi ny vekt den 22. 4525 g, opp 100 g på fire dager. Jeg tok like greit enda en vekt den 30. da jeg var på etterkontroll, 4640 g, opp 115 g på åtte dager så foreløpig følger I ny kurve fint. Timen hos HS den 22. hadde fokus på mors mentale helse da især med tanke på fødselsdepresjon. Jeg har det veldig bra for tiden og godt er det. Renselsen er overstått, den tok fem uker denne gangen mot to sist. Tirsdag 30. september var jeg på etterkontroll hos JM. Hun sjekket perineum, ingenting arrvev etter rift og sting, samt at spurte hvordan det gikk generelt og om vi hadde hatt samleie. Til slutt fikk jeg tatt celleprøve, som også denne gang var uten anmerkning. Veldig greit å få slike viktige ting unnagjort. Ellers har jeg bestilt meg time hos gynekolog den 23. oktober for å få kontrollert den dermoide cysten jeg har på venstre eggstokk. Det er en kontroll jeg egentlig skulle hatt i april i år, men som måtte utsettes på grunn av graviditeten med I.
Ellers er vi fortsatt merkbart i manko på søvn og det er hardt for oss begge at M er tilbake i full jobb, mens jeg holder fortet så godt jeg kan her hjemme. Til tider er det blytungt, men jeg gjør så godt jeg kan. I er fortsatt en sovebaby og holder fortsatt på samme rutine som I har gjort egentlig fra første stund; I sover hele netter, kun avløst av et par amminger. Innimellom har vi våkenvinduer på en times tid, men det er helt overlevbart. I sover fortsatt i egen seng og siste halvdel samsover vi. Det samme gjelder vogntrilling; I sover stort sett så lenge hjulene triller og det er jo luksus for det gir meg en enorm frihet til å kunne gå ut når jeg ønsker det. Oppsummert kan en da si at vi har det bra, I vokser og blir større. Kroppen min føles bra og nå som jeg har passert seks uker post-partum kan jeg begynne å trene igjen. Jeg gleder meg spesielt til sistnevnte for jeg har så svak rygg og dermed også mye rygg- og nakkevondt. Jeg har ikke enda funnet tid til å komme i gang med trening igjen, men håper at jeg ikke om alt for lenge finner nettopp det. Vi har meldt I på babysvømming fra og med januar, det blir rett og slett for tungt og travelt for meg å begynne med det allerede nå. Det er travelt nok å ha V på babysvømming. Så kan det hende at jeg plutselig returnerer til volleyballen over nyttår, ettersom moderklubben min har rykket opp til første divisjon og det skjer ikke hver dag, men da er jeg nødt til å ha fått trent litt for akkurat nå er jeg såpass utrent at et comeback er urealistisk. Nå er vi allerede i oktober og neste større planer er dåp i midten av november og plutselig er det jul
I er to måneder gammel. Som forventet bekreftet legetimen den 18. september at I hadde navlegranulom. Nytt fra sist er at behandlingsmetoden er å behandle det hjemme med bordsalt. Det vil si at man strør litt bordsalt på granulomet og lar det ligge og virke i 10-30 min, to ganger om dagen helt til granulomet er borte. I utgangspunktet var jeg veldig skeptisk til ny behandlingsmetode, men det er jo rett og slett mye lettere, skånsommere og mer effektivt enn å behandle det med lapisstift. Det tok tre-fire dager før navelen grodde seg helt tørr og fin, så det ble kortvarig hodebry. Dersom vi får enda et barn med navlegranulom, kommer vi til å behandle det før den legetimen slik at vi slipper at klærne blir tilgriset og ødelagt av søl fra navelen. Vi har fått de endelige bildene fra fotografen vi var hos, så nå er bilder til pynt til dåpen, inkludert dåpsinvitasjoner sendt ut. Jeg er fornøyd med at vi denne gangen fikk litt mere blandete bilder og ikke kun nyfødtbilder. Det vil si at vi blant annet fikk et søskenbilde av V og I, flere familiebilder av oss alle, et med M og barna, samt et av meg og I. Sistnevnte skulle jeg ønske jeg hadde av meg og V, men men det er for sent nå og av V har vi en håndfull portretter i stede.
I blir mer og mer gøy å henge med ettersom det nå serveres både smil og andre godlyder som ikke bare er gråt eller signal om et behov som skal dekkes, samtidig er det fortsatt ganske kjedelig i mangel på et bedre ord. I løpet av september måned har I oppdaget hendene sine og spiser dem nærmest opp på daglig basis. Speilbilde av seg selv er også veldig gøy å se på. Armene og benene går i hundre når I ligger under babygymmen og kan til forskjell fra en måned siden ligge der over lang tid ofte opp i mot en times tide og være oppslukt og fryde seg over alt verden har å by på. I er ekstremt tålmodig sammenlignet med V og heldigvis for det, for nå som jeg er alene hjemme med begge to stort sett hele dagene, så blir det tidvis mye venting på I. Jeg veksler mellom å la I ligge i sengen vår, i babygymmen, i babyredet oppå kjøkkenbordet og i vippestolen. Sistnevnte er vanskelig å få brukt når V er hjemme for V synes det er kjempegøy å gynge den og det er ikke så kult når I sitter oppi. Vi øver fortsatt på å like og sitte i Tripp-Trapp-stolen og den tolereres mer og mer. Øynene er fortsatt knallblå og hårfargen askeblond. Øyevippene som var ganske lyse har mørknet, noe jeg er fornøyd med for det er definivt etter meg. I motsetning til V har ikke I fått betydelig høyt hårfeste samt en ufrivilig måne, noe jeg er glad for å slippe unna denne gangen. Det ser altså så tåpelig ut selv om det er helt normalt. Den siste måneden har vi har fått hjelp til å montere PAX-garderobe på barna sitt rom og endelig har vi plass til å klærne deres i skapet i stede for i vårt klesskap, samt nede i kjellerboden. Vi har også fått ryddet litt rundt omkring og fått oss en robotstøvsuger. Sistnevnte er luksus jeg ikke trodde vi behøvde. Så feil kan man ta!
Den andre helgen i september hadde vi også besøk av min mor fra vestlandet. Kjærkomment ettersom M da hadde nattevaktshelg, så jeg fikk masse avlastning og det var rett og slett bare en veldig fin helg både for meg og de to små. Jeg tror ikke vi får reist til Haugesund før til våren, så da er jeg veldig takknemlig for at de hjemme ønsker og bruker av tiden sin på å komme å besøke oss her på østlandet. Vi har ikke vært i Haugesund siden i julen 2024, så det begynner å bli en god stund siden sist. Vi skal arrangere dåp i midten av november, samt at vi skal i dåp i Bergen rett før jul så det er nok det vi får møtt av langtvekkeboende familie i år. Nå som I blir stadig eldre for hver dag som går er det også merkbart at fra å være veldig baby; spise, sove, bæsje på repeat, så er det nå mye innslag av smiling, lyder og generelt nysgjerrighet. I ligger for det meste på rygg og kikker rundt seg. Magetrening har vi ikke gjort veldig mye av, så det må vi begynne å øve mer på.
I bruker fortsatt bleier i størrelse 2 og bodyene i størrelse 56/62 som har vært i bruk siden fødsel er fortsatt i bruk. Til nå har det kun gått i ull med stor suksess og ettersom vi går mot vinter og kaldere dager, blir det nok ikke store endringer i klesveien til I. Vi kommer oss ut nærmest daglig, da for å hente eller levere pakker og/eller å handle til middager. Bæresele har vi enda ikke funnet ut av, men er noe jeg håper vi får til med litt øvelse. 22. september var vi hos HS hvor I fikk første dose rotavirusvaksine og tilsynelatende gikk vi klar alt av bivirkninger også denne gang. 18. september viste vekten 4425 g, opp 200 g på tretten dager. Dermed tok vi ny vekt den 22. 4525 g, opp 100 g på fire dager. Jeg tok like greit enda en vekt den 30. da jeg var på etterkontroll, 4640 g, opp 115 g på åtte dager så foreløpig følger I ny kurve fint. Timen hos HS den 22. hadde fokus på mors mentale helse da især med tanke på fødselsdepresjon. Jeg har det veldig bra for tiden og godt er det. Renselsen er overstått, den tok fem uker denne gangen mot to sist. Tirsdag 30. september var jeg på etterkontroll hos JM. Hun sjekket perineum, ingenting arrvev etter rift og sting, samt at spurte hvordan det gikk generelt og om vi hadde hatt samleie. Til slutt fikk jeg tatt celleprøve, som også denne gang var uten anmerkning. Veldig greit å få slike viktige ting unnagjort. Ellers har jeg bestilt meg time hos gynekolog den 23. oktober for å få kontrollert den dermoide cysten jeg har på venstre eggstokk. Det er en kontroll jeg egentlig skulle hatt i april i år, men som måtte utsettes på grunn av graviditeten med I.
Ellers er vi fortsatt merkbart i manko på søvn og det er hardt for oss begge at M er tilbake i full jobb, mens jeg holder fortet så godt jeg kan her hjemme. Til tider er det blytungt, men jeg gjør så godt jeg kan. I er fortsatt en sovebaby og holder fortsatt på samme rutine som I har gjort egentlig fra første stund; I sover hele netter, kun avløst av et par amminger. Innimellom har vi våkenvinduer på en times tid, men det er helt overlevbart. I sover fortsatt i egen seng og siste halvdel samsover vi. Det samme gjelder vogntrilling; I sover stort sett så lenge hjulene triller og det er jo luksus for det gir meg en enorm frihet til å kunne gå ut når jeg ønsker det. Oppsummert kan en da si at vi har det bra, I vokser og blir større. Kroppen min føles bra og nå som jeg har passert seks uker post-partum kan jeg begynne å trene igjen. Jeg gleder meg spesielt til sistnevnte for jeg har så svak rygg og dermed også mye rygg- og nakkevondt. Jeg har ikke enda funnet tid til å komme i gang med trening igjen, men håper at jeg ikke om alt for lenge finner nettopp det. Vi har meldt I på babysvømming fra og med januar, det blir rett og slett for tungt og travelt for meg å begynne med det allerede nå. Det er travelt nok å ha V på babysvømming. Så kan det hende at jeg plutselig returnerer til volleyballen over nyttår, ettersom moderklubben min har rykket opp til første divisjon og det skjer ikke hver dag, men da er jeg nødt til å ha fått trent litt for akkurat nå er jeg såpass utrent at et comeback er urealistisk. Nå er vi allerede i oktober og neste større planer er dåp i midten av november og plutselig er det jul