Syte-klage tråd

Jo jeg bærer veldig høyt igrunn og gjort hele veien :/ ryggen er som du sier fri for ubehag sånn sett.. Men denne pusten og halsbrann grunnet spiss rumpe langt oppi halsen , er slitsomt :/
Men føler meg dum som syter over det :/
Men bare deilig å lette litt på trykket noen ganger ;) gubben har jobbet sent hele uken så har mangel på omsorg hahahaha :)

Altså, det er alltid noen som har det verre enn oss her i verden, er ikke dermed sagt at vi ikke har det kjipt og har lov til å klage. Er derfor vi har denne tråden ;) Og er det ikke det ene, så er det det andre.

"Barna i Afrika" sulter, jepp, og jeg har vondt i tissen. Sånn. Politisk ukorrekt å si det, men sånn er det bare ;)
 
Altså, det er alltid noen som har det verre enn oss her i verden, er ikke dermed sagt at vi ikke har det kjipt og har lov til å klage. Er derfor vi har denne tråden ;) Og er det ikke det ene, så er det det andre.

"Barna i Afrika" sulter, jepp, og jeg har vondt i tissen. Sånn. Politisk ukorrekt å si det, men sånn er det bare ;)

Hehe takk, nå følte jeg iallefall det var helt ok å få klage litt :)<3
 
Så lei av å prøve å få ut av mannen hva han tenker å gjøre med hunden når neste unge kommer. Han har en hund som bor der svigerfar bodde til han døde i november i fjor. Forstår at den er ett familiemedlem for gubben men siden vi leier og ikke han ha hunden boende med oss samtidig som den er altfor stor og vilter til at jeg klarer å håndtere dem ihvertfall med snart 2 små unger så ser jeg ikke annen utvei at den bør omplasseres desverre. Gubben tror jeg ikke helt vil innse dette og det har blitt ett veldig ømt og tungt tema for oss. Jeg er kjempelei av å planlegge livene våre ut fra at han 3 ganger til dagen må dra bort til der hunden bor for å lufte den før vi kan planlegge dagen. Jeg prøver også å få han til å forstå at når jeg begynner å jobbe igjen etter denne permisjonen og guttene går i barnehage så kan ikke hunden gå inne uten mulighet for lufte mulighet fra tidlig morgen når han drar til jobb til sendt på kvelden når jeg er ferdig på kveldsvakt i 23 tiden. Men han har ingen svar på hva han skal gjøre med det annet enn at han prøver å finne en løsning (uten å si hva da). I frustrasjon i kveld da han dro for å lufte hunden sa jeg at siden vi allikevel har sagt opp leiligheten vi bor i her pga andre årsaker så får han bo der med hunden til han har funnet en løsning også får jeg bo hos foreldrene mine. Men vil ikke det heller. Langt innlegg men trengte bare å lufte litt frustrasjon i disse hormontider
 
Så lei av å prøve å få ut av mannen hva han tenker å gjøre med hunden når neste unge kommer. Han har en hund som bor der svigerfar bodde til han døde i november i fjor. Forstår at den er ett familiemedlem for gubben men siden vi leier og ikke han ha hunden boende med oss samtidig som den er altfor stor og vilter til at jeg klarer å håndtere dem ihvertfall med snart 2 små unger så ser jeg ikke annen utvei at den bør omplasseres desverre. Gubben tror jeg ikke helt vil innse dette og det har blitt ett veldig ømt og tungt tema for oss. Jeg er kjempelei av å planlegge livene våre ut fra at han 3 ganger til dagen må dra bort til der hunden bor for å lufte den før vi kan planlegge dagen. Jeg prøver også å få han til å forstå at når jeg begynner å jobbe igjen etter denne permisjonen og guttene går i barnehage så kan ikke hunden gå inne uten mulighet for lufte mulighet fra tidlig morgen når han drar til jobb til sendt på kvelden når jeg er ferdig på kveldsvakt i 23 tiden. Men han har ingen svar på hva han skal gjøre med det annet enn at han prøver å finne en løsning (uten å si hva da). I frustrasjon i kveld da han dro for å lufte hunden sa jeg at siden vi allikevel har sagt opp leiligheten vi bor i her pga andre årsaker så får han bo der med hunden til han har funnet en løsning også får jeg bo hos foreldrene mine. Men vil ikke det heller. Langt innlegg men trengte bare å lufte litt frustrasjon i disse hormontider

Så hunden er alene hele tiden,uteom om lufting? Om så så vil jeg påstå det er vannvittig egoistisk å ha det slik,da har hunden mye bedre av å bli omplassert.De er jo flokk dyr som vil være med sine folk.Hunden har ingen glede av den løsningen som er nå,så mannen din burde finne nye eiere spør du meg:-). Her har vi fire små hunder,i tillegg til snart tre små barn.Går helt fint,de innfinner seg i at livet er travligere,men de stor trives for de får være med oss,og barna.De er alle over 6 år så de er jo ingen aktive unghunder
 
Så lei av å prøve å få ut av mannen hva han tenker å gjøre med hunden når neste unge kommer. Han har en hund som bor der svigerfar bodde til han døde i november i fjor. Forstår at den er ett familiemedlem for gubben men siden vi leier og ikke han ha hunden boende med oss samtidig som den er altfor stor og vilter til at jeg klarer å håndtere dem ihvertfall med snart 2 små unger så ser jeg ikke annen utvei at den bør omplasseres desverre. Gubben tror jeg ikke helt vil innse dette og det har blitt ett veldig ømt og tungt tema for oss. Jeg er kjempelei av å planlegge livene våre ut fra at han 3 ganger til dagen må dra bort til der hunden bor for å lufte den før vi kan planlegge dagen. Jeg prøver også å få han til å forstå at når jeg begynner å jobbe igjen etter denne permisjonen og guttene går i barnehage så kan ikke hunden gå inne uten mulighet for lufte mulighet fra tidlig morgen når han drar til jobb til sendt på kvelden når jeg er ferdig på kveldsvakt i 23 tiden. Men han har ingen svar på hva han skal gjøre med det annet enn at han prøver å finne en løsning (uten å si hva da). I frustrasjon i kveld da han dro for å lufte hunden sa jeg at siden vi allikevel har sagt opp leiligheten vi bor i her pga andre årsaker så får han bo der med hunden til han har funnet en løsning også får jeg bo hos foreldrene mine. Men vil ikke det heller. Langt innlegg men trengte bare å lufte litt frustrasjon i disse hormontider


Er hunden alene bortsett fra når den blir luftet?
 
Så hunden er alene hele tiden,uteom om lufting? Om så så vil jeg påstå det er vannvittig egoistisk å ha det slik,da har hunden mye bedre av å bli omplassert.De er jo flokk dyr som vil være med sine folk.Hunden har ingen glede av den løsningen som er nå,så mannen din burde finne nye eiere spør du meg:-). Her har vi fire små hunder,i tillegg til snart tre små barn.Går helt fint,de innfinner seg i at livet er travligere,men de stor trives for de får være med oss,og barna.De er alle over 6 år så de er jo ingen aktive unghunder
Er det jeg prøver å fortelle mannen men han hører ikke etter. Vi holder på å prøve å få til å bygge på eiendommen men det blir tidligst startet neste år. Problemet er også at det er en 50kg hund som er utrolig sterk og som gubben av og til sliter med å holde igjen så jeg har ikke sjans til å klare å gå tur med den og ihvertfall ikke samtidig med vogn. Når den skal komme og ha kos/er glad og vil hilse på kan den komme med ett hopp som gjør at jeg ikke har sjans til å ta imot og ihvertfall ikke med en liten på armen. Men gubben mener alt vil gå bra.
 
Er hunden alene bortsett fra når den blir luftet?
Ja er det nå etter at svigerfar døde. Da han levde bodde hunden med han. Vi er flere som sier til gubben at han ikke kan la hunden bo slik og kun se folk når han er innom utenom lufting men han hører ikke eller vil ikke høre.
 
Ja er det nå etter at svigerfar døde. Da han levde bodde hunden med han. Vi er flere som sier til gubben at han ikke kan la hunden bo slik og kun se folk når han er innom utenom lufting men han hører ikke eller vil ikke høre.

Da foreslår jeg at du tar kontakt med en veterinær som kan ringe til din mann og forklare ham at dette faktisk er dyremishandling. Og ikke fordi han ikke er glad i hunden men fordi det sosiale og psykososiale miljøet hunden lever i nå ikke er tilstrekkelig for å følge norsk lov om dyrehold. Han kan bli anmeldt for dette, og havne i fengsel. Dette er såpass alvorlig at så lenge han ikke er i stand til å ta tak i situasjonen må du gjør det. Ellers er du faktisk medskyldig som ikke gir beskjed. Ta kontakt med Stavanger eller Sandnes smådyrklinikk eller politiet slik at de kan ordne et bedre hjem for den stakkars hunden. Den må jo leve i helvette. Først forsvinner eieren og nå er den alene med sorgen uten sosial stimulans og trygghet/omsorg eller stabilitet. Dyr føler også sorg og savn. De har en kognitiv forståelse som en to åring! Vis gjerne dette innlegget til din mann. Jeg har hatt hund i 29 år.. Jeg ver hva jeg snakker om!

Antakelig er dette knyttet opp mot hans fars død.. At han også synes det er godt å gå hjem og at det er "noen" der. Men hundens ve og vel må komme først selv om det gjerne kan føles som et svik. Det ligger nok mange tanker og følelser bak dette. Håper du kan få ham til å forstå.
 
Last edited:
Da foreslår jeg at du tar kontakt med en veterinær som kan ringe til din mann og forklare ham at dette faktisk er dyremishandling. Og ikke fordi han ikke er glad i hunden men fordi det sosiale og psykososiale miljøet hunden lever i nå ikke er tilstrekkelig for å følge norsk lov om dyrehold. Han kan bli anmeldt for dette, og havne i fengsel. Dette er såpass alvorlig at så lenge han ikke er i stand til å ta tak i situasjonen må du gjør det. Ellers er du faktisk medskyldig som ikke gir beskjed. Ta kontakt med Stavanger eller Sandnes smådyrklinikk eller politiet slik at de kan ordne et bedre hjem for den stakkars hunden. Den må jo leve i helvette. Først forsvinner eieren og nå er den alene med sorgen uten sosial stimulans og trygghet/omsorg eller stabilitet. Dyr føler også sorg og savn. De har en kognitiv forståelse som en to åring! Vis gjerne dette innlegget til din mann. Jeg har hatt hund i 29 år.. Jeg ver hva jeg snakker om!

Antakelig er dette knyttet opp mot hans fars død.. At han også synes det er godt å gå hjem og at det er "noen" der. Men hundens ve og vel må komme først selv om det gjerne kan føles som et svik. Det ligger nok mange tanker og følelser bak dette. Håper du kan få ham til å forstå.
Jeg har fortalt han alt dette også. Vi er begge oppvokst med hund selv og har vel hatt hund begge to totalt 15-20 år hver. Men tror han sliter med å innse at hunden ikke kan bo slik selv om han innerst inne nok vet det. Jeg heter prøvd å fortelle han at en hund ikke kan bo slik at den kun ser eieren noen ganger til dagen når han kommer innom for lufting men tror ikke det synker inn. Han sier han har prøvd å få tak i oppdretter da det står i kjøpekontrakten at oppdretter ønsker mulighet til å få hunden tilbake skulle omplassering være aktuelt. Men han sier han ikke får tak i oppdretter verken på mail, sms eller tlf.
 
Er det jeg prøver å fortelle mannen men han hører ikke etter. Vi holder på å prøve å få til å bygge på eiendommen men det blir tidligst startet neste år. Problemet er også at det er en 50kg hund som er utrolig sterk og som gubben av og til sliter med å holde igjen så jeg har ikke sjans til å klare å gå tur med den og ihvertfall ikke samtidig med vogn. Når den skal komme og ha kos/er glad og vil hilse på kan den komme med ett hopp som gjør at jeg ikke har sjans til å ta imot og ihvertfall ikke med en liten på armen. Men gubben mener alt vil gå bra.

Det er jo langt fra hunden sin feil,alt som må til er litt læring da så hunden forstår.Ikke rart han er glad når det endelig kommer folk,jeg hadde også hoppet.
Kjenner det proveserer meg skikkelig at det går ann å ha samvittighet til å ha en slik ordning.Hadde jeg vært nabo hadde jeg ringt mattilsynet for det er strengt tatt ulovlig idag.
Enig med deg,enten får hsn omplassere eller bo med hunden.Tipper oppdretter aldri hadde funnet seg i det,jeg hadde hentet hunden tvert :-)
 
Det er jo langt fra hunden sin feil,alt som må til er litt læring da så hunden forstår.Ikke rart han er glad når det endelig kommer folk,jeg hadde også hoppet.
Kjenner det proveserer meg skikkelig at det går ann å ha samvittighet til å ha en slik ordning.Hadde jeg vært nabo hadde jeg ringt mattilsynet for det er strengt tatt ulovlig idag.
Enig med deg,enten får hsn omplassere eller bo med hunden.Tipper oppdretter aldri hadde funnet seg i det,jeg hadde hentet hunden tvert :-)
Hadde han bare fått tak i oppdretter. Han svarer verken på tlf eller mail. Da har jeg gutt beskjed at da har han ihvertfall prøvd å gi opprettet en mulighet til å få hunden tilbake. Synes selv da at han heller får finne andre løsninger. Men han blir bare sur og forbannet når jeg prøver å prate med han om situasjonen. Sier han er lei av å høre at han må omplassere hunden. Så ender med at han går ut, lufter hunden lenge og vi har dårlig stemning mellom oss fordi han ikke vil forstå at hunden bør omplasseres for dens beste og at det tærer på oss som familie at vi konstant må planlegge livene våre ut fra at han må lufte hunden.
 
Jeg gleder meg så sykt mye til jeg kan flytte opp på soverommet mitt igjen. For tiden ligger vi i kjelleren siden de renoverer badet i andre etasje. Å ligge på en madrass på gulvet er greit nok det. Problemet er å komme seg opp når mannen ikke er hjemme. Da må jeg rulle meg ut av sengen, stå på alle fire, skyve meg med rumpa opp først, så skyve meg bakover og støtte meg på lårene til jeg kommer meg opp i stående. Godt det bare er hundene som ser meg :D
 
Tidenes dårligste natt! Spiste sen middag i går - det fikk jeg svi for i natt:-/ Er så usannsynlig lei av oppkast! I tillegg er ryggen helt på bærtur, all bevegelse er vond!!
Vil ha kroppen min tilbake - trenger litt endorfin påfyll fra trening!!!

Max 51 dager igjen - Puh!!
#aldrimergravidnotachanceinhell:-)
 
Da var det min tur... feberhud, det "smaker syk" i munn og hals, kjempesår hals, slapp. Greier ikke gjøre noe, men greier heller ikke sove så jeg blir liggende og sveve sånn midt i mellom...
Og jeg som lovet mannen å fikse han og kompisene hans awesome grillmat i verkstedet i dag.....!
 
Æsj, jeg er skikkelig sint og lei meg nå. Mulig jeg kan skylde på meg selv, men er ikke noe kult uansett:

Mannen har vært på fisketur siden fredag morgen, kom hjem seint i går kveld. Vi krangler så tårene spruter og snørra renner over egentlig ingenting, 2åringen våkner og vi prøver å sove alle tre i vår seg et par timer. Ender med at jeg kaster dem ut begge to, de legger seg på gjesterommet. Mannen kommer inn rundt 0530, 2åringen ca 0600. Så står mannen opp med han ca 0730 etter godt over en time med NRKsuper på tlf i senga vår. Så stikker han for å løpe nasjonalromantisk løp; blir borte 0830-1330. På 17.mai. Etter å ha vært borte i 4 dager.

Jeg har riktig nok hatt besøk av mamma, så jeg har hatt hjelp i pinsehelga, men jeg er allikevel veldig sliten, uten at jeg veit helt hvorfor. Kroppen er sliten og vondt uansett hva jeg gjør. Og nå skal jeg liksom prøve å underholde en 2åring aleine. BarneTV på full guffe for å si det sånn. Og rosiner. Stakkars unge, han vil ut og leke, men jeg har ikke sjanse. Tør ikke, han løper fra meg!

Nei, dette blir en kjip dag kjenner jeg. Gratulerer med dagen liksom! Hipp hipp hurra!
 
Æsj, jeg er skikkelig sint og lei meg nå. Mulig jeg kan skylde på meg selv, men er ikke noe kult uansett:

Mannen har vært på fisketur siden fredag morgen, kom hjem seint i går kveld. Vi krangler så tårene spruter og snørra renner over egentlig ingenting, 2åringen våkner og vi prøver å sove alle tre i vår seg et par timer. Ender med at jeg kaster dem ut begge to, de legger seg på gjesterommet. Mannen kommer inn rundt 0530, 2åringen ca 0600. Så står mannen opp med han ca 0730 etter godt over en time med NRKsuper på tlf i senga vår. Så stikker han for å løpe nasjonalromantisk løp; blir borte 0830-1330. På 17.mai. Etter å ha vært borte i 4 dager.

Jeg har riktig nok hatt besøk av mamma, så jeg har hatt hjelp i pinsehelga, men jeg er allikevel veldig sliten, uten at jeg veit helt hvorfor. Kroppen er sliten og vondt uansett hva jeg gjør. Og nå skal jeg liksom prøve å underholde en 2åring aleine. BarneTV på full guffe for å si det sånn. Og rosiner. Stakkars unge, han vil ut og leke, men jeg har ikke sjanse. Tør ikke, han løper fra meg!

Nei, dette blir en kjip dag kjenner jeg. Gratulerer med dagen liksom! Hipp hipp hurra!

Det der hørtes veldig kjipt og veldig kjent ut:-/ Tror ikke alltid det er lett for dem rundt å forstå hvor sliten en er mot slutten!

Jeg tenker det er normalt å være gørr sliten og ha vondter overalt så seint i svangerskapet! Kjenner selv at jeg kunne sovet mesteparten av dagen!

Håper dagen din kommer seg litt utover! TV og rosiner er en glimrende løsning innimellom - og absolutt ikke noe å ha dårlig samvittighet for!!
 
Det der hørtes veldig kjipt og veldig kjent ut:-/ Tror ikke alltid det er lett for dem rundt å forstå hvor sliten en er mot slutten!

Jeg tenker det er normalt å være gørr sliten og ha vondter overalt så seint i svangerskapet! Kjenner selv at jeg kunne sovet mesteparten av dagen!

Håper dagen din kommer seg litt utover! TV og rosiner er en glimrende løsning innimellom - og absolutt ikke noe å ha dårlig samvittighet for!!

Takk, han tar vel ikke skade akkurat, men føles liksom ekstra kjipt å ikke gå ut på 17.mai og med fint vær. Vel, mannen får ta han med ut i ettermiddag...

Jeg bare blir så skuffa over mannen, noen ganger er han utrolig ego. Greit at han løper masse og trener og fint og flott, men dagens løp er mest kos tror jeg. Så...han har vært borte fra oss i fire dager og vil helst ut og løpe isteden for å kanskje være sammen med oss og hjelpe meg litt...? Takk takk. Og jeg lover deg, blir RAMASKRIK om jeg sier noe, for siden han "spurte" (les: sa ifra) om dette løpet for lenge siden og har hatt det i kalenderen lenge, så har jo jeg "sagt at det er greit". Men formen min for 2 måneder siden tilsa at det var ok. Han skjønner ikke at det kan forandre seg ganske fort :( Bah :(

Syt og grin, blah!
 
Takk, han tar vel ikke skade akkurat, men føles liksom ekstra kjipt å ikke gå ut på 17.mai og med fint vær. Vel, mannen får ta han med ut i ettermiddag...

Jeg bare blir så skuffa over mannen, noen ganger er han utrolig ego. Greit at han løper masse og trener og fint og flott, men dagens løp er mest kos tror jeg. Så...han har vært borte fra oss i fire dager og vil helst ut og løpe isteden for å kanskje være sammen med oss og hjelpe meg litt...? Takk takk. Og jeg lover deg, blir RAMASKRIK om jeg sier noe, for siden han "spurte" (les: sa ifra) om dette løpet for lenge siden og har hatt det i kalenderen lenge, så har jo jeg "sagt at det er greit". Men formen min for 2 måneder siden tilsa at det var ok. Han skjønner ikke at det kan forandre seg ganske fort :( Bah :(

Syt og grin, blah!

Mannen her har vært borte hele sist uke og dro på jobb i dag. Ba oss om å ta taxi til kirka siden jeg ikke klarer å gå så langt/fort...men jeg tok metroen da og gikk. Sørger for at jeg får nok en søvnløs natt...

Sa at jeg ikke synes det er så fedt at han setter jobb fremfor familie HELE tiden. Sånn har det alltid vært...han hadde ikke engang to uker omsorgspermisjonen da frøkna ble født...

I år er vi bare KJEMPE heldige fordi jeg har termin når det er fellesferie...
 
Mannen her har vært borte hele sist uke og dro på jobb i dag. Ba oss om å ta taxi til kirka siden jeg ikke klarer å gå så langt/fort...men jeg tok metroen da og gikk. Sørger for at jeg får nok en søvnløs natt...

Sa at jeg ikke synes det er så fedt at han setter jobb fremfor familie HELE tiden. Sånn har det alltid vært...han hadde ikke engang to uker omsorgspermisjonen da frøkna ble født...

I år er vi bare KJEMPE heldige fordi jeg har termin når det er fellesferie...

Isj, ikke greit :(
Jeg holdt meg hjemme og inne i dag i det minste, sånn at jeg skal klare å komme meg på jobb i morgen. Håper ikke dagen he ødelagt formen din helt da! Åssen er forkjøla/bihule-formen din nå om dagen da? Blitt bedre?
 
Alt for tidlig, men gleder meg til babyen kommer ut, slik jeg får tilbake kroppen min! Den er ikke laget for p bære frem barn!! :(
 
Back
Topp