Det er utrolig likt her! Når det kommer til klesvask så gjør det meg egentlig ingenting å ha hovedansvar for hennes tøy, det var mer en pekepin på at jeg gjør mesteparten av arbeidet med henne inkludert det. Han vasker sine egne klær i det minste, annet enn at jeg hjelper til innimellom med å henge opp og brette klær. Jeg tørr ikke at han skal vaske mine eller babys klær fordi han kaster alt i samme maskin og trykker startmen han er flink til å sortere klærne i dunkene jeg har laget (30/40grader, 60grader og håndvask).
Etter at vi pratet sammen og jeg egentlig ikke følte at vi fikk noe ut av samtalen, så har han tydeligvis tatt til seg mye mer enn jeg har følt, for han ble oppriktig lei seg for at jeg følte det på den måten og begynte å ta initiativ med en gang dagen etter. Byttet bleie og kledde på uten at jeg trengte å spør. Vært mer på med leggingen. Snakket med meg om det når hun var vanskelig å legge fordi hun var overtrøtt og hadde litt vondt i magen.
Jeg er en person som er veldig følsom og blir veldig engasjert og frustrert og det vet han. Jeg er flink til å snakke, mens han ikke er flink til å snakke (han viser mer enn han sier).
Han prøver virkelig nå så jeg må bare være flinkere å la han trå til istedenfor å si «jeg tar det». Det er sikkert det som har ført til dette i utgangspunktet.
så bra
virker som mange men er bedre på å vise «handlinger» enn å bruke ord, slik er han min også;-)
haha og dette med klær, han har vasket og krympet + ødelagt litt for mange av mine klær opp igjennom årene så om han skal vaske noe klær nå går han stort sett for eget tøy/arb tøy, men det skjer skjelden for vi sorterer klærne våre sammen for å fyllemaskinen;-) men jeg har ikke noe imot å ta det selv.
Han gjør husarbed, men må gjerne bli fortalt hva som er behov for å gjøre for det har ikke gan kontroll på, men gjør da ting uten en mine eller klage
Og det å skulle endre på egne vaner er så blytøft! Man kommer jo inn i så mange rutiner og vaner man ikke tenker på. Feks her har det vært en greier om hvordan vi handler ulikt når snuppa vokner fra søvn, hun gråter alltid da og jeg bruker å ta henne opp umiddelbart, da vet jeg hun slutter å gråte umiddelbart, mens mannen prøver alltid å roe henne i sengen først, og må alltid gi opp å ta henne opp for å roe og gjør det også annerledes da så det tar gjerne litt tid for han da også, det har vært en irritasjon fordi jeg «vet» at jeg roer henne raskt så da blir det så lett å bare gjøre det, men jeg har mang en gang måttet bare ta meg selv litt i det og latt han eller bedt han ta det. For nei det er ikke noe gøy å høre snuppa gråte mer enn man kanskje føler er nødvendig, men samtidig så har hun pappaen hos seg og han tar henne opp etterhvert, så lærer vi alle kanskje noe av det. Kanskje klarer hun å roe seg i sengen sin etterhvert bare vi er der. Hvem vet. Men jeg merker at det er positive effekter k at hun venner seg til at andre enn mamma skal gjøre endel ting, Vi jobber med det enda og jeg synes fremdeles det et vanskelig:-/
