Jeg er enig med deg og snakket med pappaen om det lenge før hun ble født at jeg ville at han skulle få en god relasjon fra starten og at dette var noe vi gjor sammen. Jeg steppet til siden og lot han lære siden alt var nytt. Jeg ga også beskjed på forhånd at jeg garantert kom til å overstyre og at han måtte si i fra. Jeg har ikke hatt behov for å overstyre før nå. Eksempel, hun har hatt mye vondt i magen på grunn av melkeproteinallergi. Jeg måtte holde henne mens hun sov i flere uker fordi hun våkna hver gang hun ble lagt ned. Hver gang far fikk ansvar så la han henne ned hver gang hun sovnet fordi han hadde andre ting han heller ville gjøre og når hun våknet og gråt sånn 1 min etterpå så holdt han på med noe og ikke reagerte. Det endte i at jeg måtte droppe alt jeg holdt på med og gå å plukke henne opp og sitte der med henne. Gang på gang selv om jeg sa at han måtte sitte der med henne.
Nå når jeg er melkefri så har hun ikke like mye vondt, men det hender innimellom hun får vondt. Så nå i dag skulle jeg en tur ut, var borte i kanskje 20-30 minutter, da jeg dro var det en mett, fornøyd og trøtt liten baby, da jeg kom tilbake var det en gråtende baby. Så spurte jeg rolig om hun hadde grått hele tiden og fikk til svar at ja ikke hele tiden, men nesten for hun hadde hatt vondt i magen. Han satt med henne i sofaen og hun lå i armen vendt mot tven. Jeg forklarte at hun var trøtt, og han sa at nei for hun ville ikke sove. Jeg plukket henne opp og hun sov innen 5 minutter var gått i sin egen seng. Her har han tydeligvis ikke forstått signalene hennes. Hun sovner ikke vendt mot tven, hun trenger fred og ro i armkroken vendt mot pappa. Han viste hun var trøtt, men har ikke forstått hva hun trenger for å sove. Hun våknet igjen når jeg var i dusjen, så han hadde plukket henne opp, så spurte jeg om hun hadde fått ny bleie. Nei det hadde hun ikke.
Jeg prøvde å snakke om dette etterpå, spurte forsiktig om han følte at han ikke klarte å tyde signalene hennes like godt lenger. Han svarte at nei hvorfor lurte jeg på det. Så tok jeg opp det med at hun var trøtt tidligere og svaret jeg fikk da var at jo han holdt jo på, så tok jeg over. Altså jeg mener at om han har prøvd i 20-30 minutter å få henne til å sove så har jeg lov å gripe inn.. Jeg prøvde å forklare at han må holde henne vekk fra tven og heller litt godt inntil seg, men da ble han bare sur. Så kommenterte jeg det at jeg ikke følte at han engasjerte seg så mye i det siste og lurte på om det var en grunn for det, så fikk jeg bare til svar at nei han følte at han gjor like mye som før og at jeg bare tok over. Jeg mener det at når han har fått en sjanse til å gjøre noe og jeg til og med har forklart han hva han må gjøre uten at han gjør det innen rimelig tid så har jeg lov til å ta over... Så fikk jeg ikke svar på noe mer. En annen dag lå hun på lekematta si, når hun gikk lei og begynte å slå sutre så spurte jeg om ikke han kunne ta henne fordi jeg var midt i middagen, så gikk han bort, putta tutten i munnen og gikk tilbake til pcen sin. Hun begynte å sutre igjen to sekunder etterpå, så jeg måtte be en gang til, så gjor han det samme. Det var ikke før jeg fortalte at det var tydelig hun ikke ville ligge der lengre at han gikk surt bort å plukket henne opp. Hans pc ting var tydeligvis viktigere enn min middagslaging.
Jeg kjenner jeg blir så sur og lei av å måtte forklare og be og mase. Det nytter jo tydeligvis ikke å ta det opp mår han mener at han ikke gjør mindre nå enn før..
Tror bare jeg må lage en timeplan som noen over her foreslo.
Gud det ble et langt svar
Han har sikkert byttet bleie på henne 2 ganger i løpet av de siste 2 ukene...