Synspunkter på amming

[Lulilu]

Den største kritikeren til å gi mme til barnet sitt er gjerne en selv. Og det er gjerne slik at om man ikke klarer å amme så føler man seg som en dårlig mor, fordi det skal være den naturligste ting i verden å klare å amme barnet sitt. Når man ikke klarer det, så begynner man å tvile på sin egen rolle som mor og om man i det hele tatt er egnet som mor. Det var slik jeg følte det. Etter bare en uke sa helsesøster at jeg burde gi opp ammingen fordi jeg hyperventilerte når jeg la babyen til brystet, og han ikke ville die, selv om jeg hadde nok av melk. Det hjalp ikke at jeg hadde fødselsdepresjon i tillegg. Så da ble det mme. Og takk og lov for at det finnes! Vet ikke hva jeg hadde gjort uten. Dette er bare min historie. Men det jeg vil si er at:
Ikke bry deg om hva andre mener! Mamming foran amming sier nå jeg.

 

[SupremeOne]

Kan jo trøste oss med at det var verre for 100vis av år siden, fikk du ikke til amming da, måtte en annen dame steppe inn som meieri og ta over ammingen! Tenk så mislykkede noen kunne føle seg da... Ville ikke likt å se en annen dame amme barnet mitt - men hadde det vært eneste alternativ hadde man jo ikke hatt noe valg! så lenge du gir ungen mat - enten fra pupp eller flaske - er du er fantastisk flink og god mor!

 

[Lutzern]

Jeg må si jeg stusser litt når det kommer slike tråder. Jeg har aldri sett noen som blir hetset fordi dem ikke ammer.
Tvert imot syns jeg folk som ikke ammer blir roset opp i skyene av andre "flaskemammaer", og fortalt hvor fantastisk det er å slippe det styret med puppen.
Om du ammer, og er igjennom et helvette for å få det til, og ber om råd? Jo da er det minst 20 flaskemammaer som kaster seg på for å fortelle deg at du burde begynne med flaske, for det er så mye enklere! Så jeg må si jeg opplever det helt annerledes enn deg.

Jeg er for amming 100%. Syns det er teit å mene at morsmelk ikke er det beste, når det er forsket på akkurat den saken.
Jeg syns mange gir opp ALT for fort.

Jeg har sjøl vært "flaskemamma" første gang. Kan ikke si jeg følte meg angrepet på noen som helst måte.
(Bortsett fra av meg selv. For jeg var nok ikke snill med meg selv, da jeg følte meg som en forferdelig mor som ikke ammet jenta mi)

Det er det inntrykket jeg har også. Mange ganger hørte jeg "at man ikke skal amme for enhver pris". Det var den "feilen" jeg gjorde som mamma

 

[Cosacita]

Jeg må si jeg stusser litt når det kommer slike tråder. Jeg har aldri sett noen som blir hetset fordi dem ikke ammer.
Tvert imot syns jeg folk som ikke ammer blir roset opp i skyene av andre "flaskemammaer", og fortalt hvor fantastisk det er å slippe det styret med puppen.
Om du ammer, og er igjennom et helvette for å få det til, og ber om råd? Jo da er det minst 20 flaskemammaer som kaster seg på for å fortelle deg at du burde begynne med flaske, for det er så mye enklere! Så jeg må si jeg opplever det helt annerledes enn deg.

Jeg er for amming 100%. Syns det er teit å mene at morsmelk ikke er det beste, når det er forsket på akkurat den saken.
Jeg syns mange gir opp ALT for fort.

Jeg har sjøl vært "flaskemamma" første gang. Kan ikke si jeg følte meg angrepet på noen som helst måte.
(Bortsett fra av meg selv. For jeg var nok ikke snill med meg selv, da jeg følte meg som en forferdelig mor som ikke ammet jenta mi)

Jeg har heller aldri sett slik hets, så jeg forstår liksom ikke helt hvor det kommer i fra. Jeg lurer nesten på om dette er et voldsomt mme-vennlig forum mens på andre mammaforum sitter 500 av Fru Hitler og spyr ut skit til mammaer som ikke får til ammingen.
Min verste fiende i ammestyret her var meg selv.

 

[BabyUndercover2016]

Fantastisk å lese igjennom trådene her, takk for mange gode ord, blir utrolig rørt av det. Det motbeviser det inntrykket jeg har fått. Jeg vil si at jeg ikke har fått dette inntrykket bare pga hva jeg har fått som svar, men også basert på andres innlegg. Ikke her på BV i så stor grad, skal det sies. Takk for synpunktene, setter veldig pris på det.

 

[BabyUndercover2016]

Kan jo trøste oss med at det var verre for 100vis av år siden, fikk du ikke til amming da, måtte en annen dame steppe inn som meieri og ta over ammingen! Tenk så mislykkede noen kunne føle seg da... Ville ikke likt å se en annen dame amme barnet mitt - men hadde det vært eneste alternativ hadde man jo ikke hatt noe valg! så lenge du gir ungen mat - enten fra pupp eller flaske - er du er fantastisk flink og god mor!

Ja den har jeg også tenkt på noen ganger hehe

 

[BabyUndercover2016]

Det var et stort nederlag for meg også å gi opp ammingen når gullet mitt var 3 uker. Mme var egentlig ikke et alternativ for meg en gang, og jeg var fast bestemt på å få det til.

Men så fikk jeg vanvittig med melk allerede andre dag, og det gikk tett med en gang. Klarte å holde unna betennelsen frem til hun var 6 dager gammel, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært så syk før som det jeg var da. Da hadde jeg omtrent ikke sovet i det hele tatt siden før hun ble født, og var totalt utmattet. Etter dette gjorde jeg to nye forsøk, men i tillegg til mine brystproblemer hylte jenta mi med en gang jeg la henne til, og nektet til slutt tvert å ta brystet i mer enn et par sekunder av gangen.

Jeg fikk støtte fra alle i helsevesenet for at jeg ga opp, men opplevde masse ammepress fra andre. Spesielt av typen "jeg slet med ammingen, men jeg jobbet hardt og nektet å gi opp. Hvis du virkelig vil så klarer du det" - Dette impliserer selvfølgelig at jeg ikke gadd eller ikke ville. Jeg jobbet søren meg også dag og natt for å få det til, hadde kontakt med en ammehjelper, og fikk ammehjelp på helsestasjonen. Men ingenting funket. Etter antibiotikakuren var jeg hele tiden på nippet til å få ny betennelse, og babyen min hylte som besatt hele døgnet. I tillegg jobbet mannen min borte, så jeg var alene mye av tiden. Det gikk bare ikke.

Mme er kjempebra! Det redded meg fra å bli splitter pine gal. Skulle bare ønske noen av de som får til ammingen slutter å anta at vi som ikke fikk det til er "svake mennesker".

Klem

 

[BabyUndercover2016]

Ammer lille nå, men største er flaskebarn av ulike grunner. Følte mye av d samme som deg den gang og følte ofte j måtte forklare meg ift hvorfor han fikk flaske. Jeg satt med en feeling av å ikke ha prøvd nok... Men til slutt så var d svigermor som sa stopp den gang... Jeg prøvde til det kom mer blod enn melk fordi jeg så gjerne ønsket å amme. Følte mg mislykket som mor... Fordi amming skal være så h*** naturlig og selvklart..

Forstår akkurat hva du mener der ja. Klem

 

[BabyUndercover2016]

Selvfølgelig er det best å amme, HVIS det går. Men jeg er så drittlei av at de som enkelt og lett kan amme, skal sitte å synse og snakke nedsettende om de som "velger" å gi mme. Det er helt sikkert noen som velger mme av praktiske hensyn, men det er faktisk ikke alle som har muligheten til å amme. Selv måtte jeg gi opp etter rundt 3 uker, for jeg fikk aldri ordentlig melk. Det var en tøff avgjørelse, men det måtte til for min og poden sin del. Begge ble bare frustrete, oppgitt og slitne av å skulle prøve og prøve på noe som ikke funka. Så folk får mene hva de vil, men sier de noe så jeg hører det, så får de jammen meg svar på tiltale og.

Ja det er dessverre ikke alltid noe man kan velge. Og det er akkurat dette jeg mener, at folk da skal fremdeles strø salt i såret, selv om man faktisk har gjort alt man kan og mere til.

 

[BabyUndercover2016]

Jeg er enig med deg. Måtte gi opp etter 3 uker hvor 2 av de bare var tull. Hu grein døgnet rundt og etter den første flaska ble det stille og hu sov endelig. Jeg er sikker på min avgjørelse men føler litt på det amme presset. Har fått høre at det bare er tull det jeg opplevde og kunne gjort noe med det, at mme er upraktisk når man drar ut, at amming er det beste for barnet og alt annet er tull osv. Det er ett forferdelig amme press og jeg kjenner flere som har følt på det. Jeg selv synes det er helt forferdelig. Men man får bare stole på seg selv og ikke bry seg hva andre sier om det. Jeg fikk en så forferdelig opplevelse pga presser at jeg aldri vil prøve å amme igjen. Jeg prøvde å amme for lenge pga ammepress og det er syns at det ødela hele opplevelsen for meg.

Fælt når det blir slik at man ikke orker tanken på å gå igjennom det igjen. Klem

 

[BabyUndercover2016]

Enig med yummi mummi over her. Så videre nå snakker jeg bare for MEG og hvordan JEG føler det. Jeg har slitt veldig med amming med begge barna mine. Såre brystvorter i flere måneder (opptil 6 mnd med yngste), brystbetennelse (som jeg ikke tok antibiotika mot), lite melk (og økedøgn i opptil 5 dager om gangen ca hver tredje uke) , amming annehver time og hver time døgnet rundt i mange måneder (altså det er utenom økedøgn), vansker med å få barnet til å ta brystet (både nyfødt og i flere perioder senere når amming egentlig var godt etablert). Men for meg har det aldri vært noe alternativ å ikke amme.

Når andre sier de ikke fikk til ammingen så er det som regel det samme jeg tenker hver gang. Så synd de ikke fikk hjelp!! For ofte forteller de om ting som kanskje lett kunne ha løst seg om de hadde fått hjelp, og det er synd når mødrene ønsket å amme

Jeg føler faktisk at jeg ikke fikk nok hjelp og støtte. At de tydde till mme for fort og kanskje kunne gitt mer veilidning og hjelp, og kanskje undersøke hvorfor jeg ikke produserte nok melk, og når jeg fikk brystbetennelse gikk det en hel uke før jeg fikk hjelp og da gikk den resterende ammingen til blokksberg. Sårt å tenke på.

 

[Cosacita]

Jeg føler faktisk at jeg ikke fikk nok hjelp og støtte. At de tydde till mme for fort og kanskje kunne gitt mer veilidning og hjelp, og kanskje undersøke hvorfor jeg ikke produserte nok melk, og når jeg fikk brystbetennelse gikk det en hel uke før jeg fikk hjelp og da gikk den resterende ammingen til blokksberg. Sårt å tenke på.

Jeg fikk heller ikke nok hjelp. Helsesøster satt der som et spørsmålstegn når jeg forklarte problemet. Eneste svar jeg fikk var "gi en flaske". Jeg går ikke til den samme helsesøsteren denne gangen i hvert fall, og jeg er lovet god oppfølging av jordmora jeg går til dersom ammingen skulle gå galt denne gangen også.

 

[Igloo]

Jeg fikk heller ikke nok hjelp. Helsesøster satt der som et spørsmålstegn når jeg forklarte problemet. Eneste svar jeg fikk var "gi en flaske". Jeg går ikke til den samme helsesøsteren denne gangen i hvert fall, og jeg er lovet god oppfølging av jordmora jeg går til dersom ammingen skulle gå galt denne gangen også.

Jeg fikk inntrykk av at helsestasjonen omtrent ikke hadde lov til å si at du burde gi flaske om ikke babyen hadde vekstproblemer?

Min helsesøster sa til meg på 6-ukerskontrollen at hun var lettet over at jeg hadde gitt opp, men at hun ikke kunne råde noen til det. Da det sto på som verst prøvde hun bare å gi meg råd for å holde styr på all melken og alle kulene. Det nærmeste hun kom var å si at det var mulig å delamme. Hun var forresten lettet fordi hun så at jeg var på vei inn i en depresjon og fikk problemer med tilknytning til babyen.

Det var aldri noen som sa til meg (hverken her eller andre plasser) når jeg spurte om råd for problemene, at jeg burde begynne med flaske. Men da jeg nevnte selv at jeg vurderte flaske men slet med dårlig samvittighet, var det en del som sa at mamming er viktigere enn amming... og det var utrolig godt å høre, for jeg var redd jeg ville bli dømt nord og ned.

 

[Lutzern]

Jeg føler faktisk at jeg ikke fikk nok hjelp og støtte. At de tydde till mme for fort og kanskje kunne gitt mer veilidning og hjelp, og kanskje undersøke hvorfor jeg ikke produserte nok melk, og når jeg fikk brystbetennelse gikk det en hel uke før jeg fikk hjelp og da gikk den resterende ammingen til blokksberg. Sårt å tenke på.

Ja det er skikkelig synd. Og du er absolutt ikke alene om å erfare dette desverre
Jeg leste ammehjelpen.no fra a-å før jeg fikk barn, det hjalp mye. Helsesøstre og barnepleiere gir gjerne råd som er stikk i strid med hva som anbefales fra de som kan amming.

 

[Sylvanas]

Jeg fikk inntrykk av at helsestasjonen omtrent ikke hadde lov til å si at du burde gi flaske om ikke babyen hadde vekstproblemer?

Min helsesøster sa til meg på 6-ukerskontrollen at hun var lettet over at jeg hadde gitt opp, men at hun ikke kunne råde noen til det. Da det sto på som verst prøvde hun bare å gi meg råd for å holde styr på all melken og alle kulene. Det nærmeste hun kom var å si at det var mulig å delamme. Hun var forresten lettet fordi hun så at jeg var på vei inn i en depresjon og fikk problemer med tilknytning til babyen.

Det var aldri noen som sa til meg (hverken her eller andre plasser) når jeg spurte om råd for problemene, at jeg burde begynne med flaske. Men da jeg nevnte selv at jeg vurderte flaske men slet med dårlig samvittighet, var det en del som sa at mamming er viktigere enn amming... og det var utrolig godt å høre, for jeg var redd jeg ville bli dømt nord og ned.

Hun kunne jo ha tipset deg om ammehjelpen istedenfor å bare være passiv. Min lille la ikke så mye på seg i en periode, men fulgte sin kurve. Jeg ble anbefalt å gi tillegg. I ettertid ser jeg at det var tullete, for hun fulgte jo sin kurve og var en veldig tilfreds baby. Så min erfaring er at motsatt av din; jeg ble anbefalt flaske der det ikke var behov, mens du ikke fikk hjelp der det var behov.

 

[Igloo]

Hun kunne jo ha tipset deg om ammehjelpen istedenfor å bare være passiv. Min lille la ikke så mye på seg i en periode, men fulgte sin kurve. Jeg ble anbefalt å gi tillegg. I ettertid ser jeg at det var tullete, for hun fulgte jo sin kurve og var en veldig tilfreds baby. Så min erfaring er at motsatt av din; jeg ble anbefalt flaske der det ikke var behov, mens du ikke fikk hjelp der det var behov.

Jo, jeg fikk hjelp. Hun var ammehjelper selv. Og det første jeg opplyste om når hun ringte meg et par dager etter vi kom hjem var at jeg allerede hadde kontakt med en ammehjelper og gjorde alt som sto på ammehjelpen på nett. Fikk ekstra ammehjelp av henne og en annen på helsestasjonen i tillegg. Ingenting funket. Jeg hadde det virkelig ikke bra, babyen hadde det ikke bra, og mannen min var helt fortvilt. Han skulle egentlig dra tilbake på jobb etter to uker, men jeg var ikke i stand til å ta meg av henne alene. Det var først etter jeg sluttet å amme, og særlig etter at det var slutt på alle problemene med brystene at det løsnet. Skulle egentlig ønske hs hadde ihvertfall sagt at det å slutte var et alternativ, for de ukene var et rent helvete. Hadde heller født igjen 100 ganger enn å gjenopplevd de ukene der.

 

[Sylvanas]

Jo, jeg fikk hjelp. Hun var ammehjelper selv. Og det første jeg opplyste om når hun ringte meg et par dager etter vi kom hjem var at jeg allerede hadde kontakt med en ammehjelper og gjorde alt som sto på ammehjelpen på nett. Fikk ekstra ammehjelp av henne og en annen på helsestasjonen i tillegg. Ingenting funket. Jeg hadde det virkelig ikke bra, babyen hadde det ikke bra, og mannen min var helt fortvilt. Han skulle egentlig dra tilbake på jobb etter to uker, men jeg var ikke i stand til å ta meg av henne alene. Det var først etter jeg sluttet å amme, og særlig etter at det var slutt på alle problemene med brystene at det løsnet. Skulle egentlig ønske hs hadde ihvertfall sagt at det å slutte var et alternativ, for de ukene var et rent helvete. Hadde heller født igjen 100 ganger enn å gjenopplevd de ukene der.

Jeg kan bare ikke forstå at hun ikke snakket om mme, når hun så at det sto så dårlig fatt med dere :-S

 

[Igloo]

Jeg kan bare ikke forstå at hun ikke snakket om mme, når hun så at det sto så dårlig fatt med dere :-S

Hun visste at vi ga mme da jeg først fikk betennelsen siden jeg var så dårlig. Da skalv jeg så fælt at jeg ikke klarte å holde henne en gang. Etterpå måtte vi gi litt ekstra fordi hun hylte av sult men nektet å ligge særlig lenge. Det var da hun nevnte delamming, og det var det nærmeste hun kom å gi oss råd om å gi mme. Ifølge henne kunne ikke hun råde meg til å slutte. Det var noe jeg måtte kom frem til selv. Men siden jeg var så besatt av tanken om at bryst er best og hadde venner og familie som presset på, så kom jeg ikke frem til dette selv før jeg var gått helt i kjelleren. Men det hjalp godt å få støtte fra hs når jeg hadde gitt meg. Det hjalp å ha "profesjonell støtte" i ryggen, når andre ikke mente jeg hadde gjort det rette.

 

[Cosacita]

Jeg fikk inntrykk av at helsestasjonen omtrent ikke hadde lov til å si at du burde gi flaske om ikke babyen hadde vekstproblemer?

Min helsesøster sa til meg på 6-ukerskontrollen at hun var lettet over at jeg hadde gitt opp, men at hun ikke kunne råde noen til det. Da det sto på som verst prøvde hun bare å gi meg råd for å holde styr på all melken og alle kulene. Det nærmeste hun kom var å si at det var mulig å delamme. Hun var forresten lettet fordi hun så at jeg var på vei inn i en depresjon og fikk problemer med tilknytning til babyen.

Det var aldri noen som sa til meg (hverken her eller andre plasser) når jeg spurte om råd for problemene, at jeg burde begynne med flaske. Men da jeg nevnte selv at jeg vurderte flaske men slet med dårlig samvittighet, var det en del som sa at mamming er viktigere enn amming... og det var utrolig godt å høre, for jeg var redd jeg ville bli dømt nord og ned.

Her skulle det ikke mer til enn at jenta vår ikke hadde lagt på seg så mye på 6-ukerskontrollen og at hun var så urolig ved brystet ofte. Da fikk jeg beskjed om å gi henne en flaske om kvelden etter amming, og siden det var lettere å gi flaske enn å amme, så ble det til at jeg til slutt ga henne tre flasker om dagen. Ungen var jo sur hele tiden... Da jeg fortalte om de tre flaskene på neste kontroll fikk jeg et blikk som sa meg at hun tenkte nok sitt, men hun sa ingenting. Hun hadde INGEN råd eller tips til meg videre.

Det er ikke noe koselig med amming når det bare blir tull. :/ Bra at du gikk til flaske istedenfor depresjon!

 

[MammaTilNurket]

Joda, amming er bra det, men ikke for en hver pris Jeg hadde heldigvis ikke noen problemer med det selv, men hadde jeg måtte gi MME hadde det og vært helt greit
Gjør det beste for deg og babyen din, ikke det andre som ikke kjenner dere sier er best