Synspunkter på amming

[Sjakkruta]

Jeg har heldigvis ikke opplevd ammepress rundt meg. Jeg er hardt rammet av reynauds syndrom og kan ikke amme, så begge guttene mine har vokst opp/ vokser opp på mme. Og jammen er ikke det flotte flinke gutter som bla er langt foran motorisk for alderen


Sent from my iPhone using Tapatalk

 

[Vifsla]

Nei ikke la slike tanker ødelegge det som skal være en koselig tid for deg! helsesøster og du har kommet frem til hva som er best for deg og babyen din. Stol på det!
Jeg ammet og gav mme. Jeg jobbet litt fra han var 5 uker, noen timer av og til. Han fikk da mme når jeg var borte og ikke fikk pumpet meg, han fikk også mme etter 7 mnd når jeg sluttet å amme, har aldri hatt dårlig samvittighet for det.
Klem til deg!

 

[Sylvanas]

Her er en artikkel flere bør lese. Den handler om melkens farge og sammensetning, og det står også litt om hvor lenge man bør amme. Jeg tenker at om flere hadde lest den så hadde de kunnet blitt beroliget, og kanskje sett litt på egne ammemetoder og sett om de kunne ha endret noe.
Jeg fikk beskjed om å skifte pupp etter 15-20 min. Og jeg ser i denne artikkelen at det står at det er helt på slutten at den fete melken kommer. At de kan ligge å suge lenge og få i seg den beste melken. Hadde jeg visst dette for litt over 2 år siden så hadde jeg valgt å la lillemor styre hvor lenge hun ville drikke selv istedenfor å prøve mme. For den spydde hun av.

Jeg tror at mange må gi opp ammingen fordi de ikke har fått rett hjelp. Fordi de ikke vet om metoder for å redusere sjansen for brystbetennelser, de får råd om å bare amme en viss tid (som meg), de blir stresset opp av helsesøster som mener at babyen ikke legger nok på seg osv.
Jeg ble stresset over at vekten til lillemor ikke gikk opp nok etter helsesøsters ønske. Det som skjedde da var at jeg fikk en veldig urolig unge. Spurte her på forumet, og fikk beskjed om å stresse ned, mitt stressnivå kunne påvirke babyen. Jeg hørte på rådene og plutselig ble ungen sitt vanlige selv igjen. Det var rett og slett så enkelt.
Stress er drepen for ammingen, og babyen merker godt at du stresser. Derfor er mitt beste tips stressreduksjon. Slapp av. La ting fare, bare kos deg. Og må du gi mme, ja så må du det. Jeg anbefaler å jobbe for at amming skal gå, for helsefordelene er store. Og mange er rett og slett uforberedte på at amming ikke alltid kommer så lett. Men gi deg når du merker at det er nok. Det er ditt valg, ingen andres. Og andres innblanding kan være nok til at du blir så stresset at du mister taket på amminge. Så gi en lang F. Lær, forbered deg (gjerne god tid i forveien), og vær klar til å bare drite i andres meninger.

 

[Vifsla]

Her er en artikkel flere bør lese. Den handler om melkens farge og sammensetning, og det står også litt om hvor lenge man bør amme. Jeg tenker at om flere hadde lest den så hadde de kunnet blitt beroliget, og kanskje sett litt på egne ammemetoder og sett om de kunne ha endret noe.
Jeg fikk beskjed om å skifte pupp etter 15-20 min. Og jeg ser i denne artikkelen at det står at det er helt på slutten at den fete melken kommer. At de kan ligge å suge lenge og få i seg den beste melken. Hadde jeg visst dette for litt over 2 år siden så hadde jeg valgt å la lillemor styre hvor lenge hun ville drikke selv istedenfor å prøve mme. For den spydde hun av.

Jeg tror at mange må gi opp ammingen fordi de ikke har fått rett hjelp. Fordi de ikke vet om metoder for å redusere sjansen for brystbetennelser, de får råd om å bare amme en viss tid (som meg), de blir stresset opp av helsesøster som mener at babyen ikke legger nok på seg osv.
.

Så fin artikkel enig i at mange ikke får hjelp, jeg fikk null hjelp på føden og babyen fikk sikkert ikke nok mat, ble kjempeslapp. Hadde ikke mamma hjulpet meg med ammingen hadde det aldri gått, likevel tok det tre mnd før jeg virkelig fikk dreisen på det (altså at jeg da kunne koble han på hvor som helst, enten i liggende eller stående stilling )

 

[Askepott<3]

Jeg mistet melken etter 5 uker, det var litt trist men hun ei ei smart jente på 4 som ligger langt foran "skjemaet" på alle måter, så det å vokse opp på mme gikk veldig fint for hun i tillegg er hun veldig lite syk *bank i bordet*

 

[M+A=baby]

Morsmelk er best, mme er nest best. Det er ikke skadelig for babyen, og det viktigste er at de får i seg næring.
Men det vil alltid være en erstatning.

 

[Lutzern]

Vet ikke helt hvorfor noen skriver at de utvikler seg bra til tross for mme. Har aldri hørt ar barn ikke gjør det. Det er jo samme næringsstoffer i, så ingen grunn til at de ikke skal utvikle seg Derimot kan de få problemer med hard mage, luft, kolikk og øker sjansen for melkeproteinallergi. I tillegg til at de ikke får de imunforsvarstoffene. Men vi bor i Norge med god hygiene, rent vann og vaksiner, liten sjanse for skumle sykdommer da. Så ingen grunn til at barn ikke skal vokse og utvikle seg som de skal med mme

Det er litt som ks tenker jeg. En mulighet vi har for at ikke "naturen skal gå sin gang". Det er ikke det beste alternativet men det nest beste. Og det nest beste alternativet i Norge er et veldig veldig godt alternativ uansett hva det er. Skjønner det er sårt da man alltid vil gi det aller beste, men når alternativet er en unge som ikke får nok mat så er det ikke noe å få dårlig samvittighet for synes jeg

 

[LittleBiii]

Du gjør det som er best for babyen din, og deg selv! Du er ikke noe monster.. Aldri ta deg nær av noe folk sier til deg ang dine valg for deg og din baby, du er moren, og du vet best! Du er nok en helt fantastisk mamma - drit i de som har fordommer, fordi ammingen mest sannsynlig gikk knirkefritt for de..

Er så enig!

 

[Plomma]

Vi skal ernære, elske og oppdra barna!!
Amme er en mulighet, men også mme! Det burde het spebarnsernæring å gi mat til babyer, ikke AMMING, det gir mødre vonde følelser når vi som alle andre gjør alt for barna
Var stor fan av amming helt til jeg gjorde det selv, likte det ikke, men det var ikke grunnen til at jeg sluttet. Jenta mi hadde andre behov, jeg gråt hysterisk når jeg måtte gi meg. Noe så trist. Jenta mi fikk det jo bra og så veldig bra

 

[Sommerbaby19]

Jo mer jeg leser rundt på forum og slikt, jo mer forferdelig føler jeg meg. Har ei lita tulle på 3 mndr jeg fullammet men hun la ikke på seg, så i samråd med helsesøster måtte jeg begynne med tillegg. Så jeg delammet, helt til jeg fikk en forferdelig brystbetennelse og ikke klarte og legge henne til. Da jeg fikk antibiotika og den begynte å virke ville hun ikke lenger ta brystet. Det var utrolig sårt og vondt å måtte gi opp ammingen, for jeg ville så gjerne og hadde virkelig jobbet hardt for å opprettholde den. Så for ca 3 uker siden var ammingen over og jeg gråt mine bitre tårer.

Når jeg leser diskusjoner om amming o.l så er det lett og lese at mange har store fordommer mot å gi babyen mme. Sitter igjen med følesen av at jeg forer babyen min ren gift.

Er det virkelig slik folk ser på dette? Eller er det bare meg som blåser en filleting ut av proposjoner?

Hvilke tanker har dere om mm versus mme?

Nå har jeg ikke lest hva andre har svart, men ville bare si at man er en like god mor enten man ammer eller ikke. Det er kjempe flott at du har prøvd,men det viktigste er at barnet ditt får mat enten det er mm eller mme. På denne måten har du forhåpentligvis mer overskudd til å gi barnet ditt all den kjærligheten det fortjener enn hva du hadde hatt krefter til hvis du bare skulle streve med denne ammingen. Lykke til fremover å nyt tiden med baby for den går alt for fort.

 

[Klatremus Lillemann]

Her er en artikkel flere bør lese. Den handler om melkens farge og sammensetning, og det står også litt om hvor lenge man bør amme. Jeg tenker at om flere hadde lest den så hadde de kunnet blitt beroliget, og kanskje sett litt på egne ammemetoder og sett om de kunne ha endret noe.
Jeg fikk beskjed om å skifte pupp etter 15-20 min. Og jeg ser i denne artikkelen at det står at det er helt på slutten at den fete melken kommer. At de kan ligge å suge lenge og få i seg den beste melken. Hadde jeg visst dette for litt over 2 år siden så hadde jeg valgt å la lillemor styre hvor lenge hun ville drikke selv istedenfor å prøve mme. For den spydde hun av.

Jeg tror at mange må gi opp ammingen fordi de ikke har fått rett hjelp. Fordi de ikke vet om metoder for å redusere sjansen for brystbetennelser, de får råd om å bare amme en viss tid (som meg), de blir stresset opp av helsesøster som mener at babyen ikke legger nok på seg osv.
Jeg ble stresset over at vekten til lillemor ikke gikk opp nok etter helsesøsters ønske. Det som skjedde da var at jeg fikk en veldig urolig unge. Spurte her på forumet, og fikk beskjed om å stresse ned, mitt stressnivå kunne påvirke babyen. Jeg hørte på rådene og plutselig ble ungen sitt vanlige selv igjen. Det var rett og slett så enkelt.
Stress er drepen for ammingen, og babyen merker godt at du stresser. Derfor er mitt beste tips stressreduksjon. Slapp av. La ting fare, bare kos deg. Og må du gi mme, ja så må du det. Jeg anbefaler å jobbe for at amming skal gå, for helsefordelene er store. Og mange er rett og slett uforberedte på at amming ikke alltid kommer så lett. Men gi deg når du merker at det er nok. Det er ditt valg, ingen andres. Og andres innblanding kan være nok til at du blir så stresset at du mister taket på amminge. Så gi en lang F. Lær, forbered deg (gjerne god tid i forveien), og vær klar til å bare drite i andres meninger.

Amen :-D

 

[InLoveAndIHateIt]

Er idiotisk å mye gnål å press det er over det å få i ungen mm. MME er skapt for å hjelpe de som dette ikke går for. Å det skal man være takknemlig for. Man vet aldri når man kan måtte trenge det selv!

 

[gravid0]

Jeg ga mme de første ukene ukene da ho lå på intensiven i 2døgn og slet med melkeproduksjonen. Vi fortsatt faktisk med mme i tillegg til amming slik at far fikk også gi mat og jeg kunne faktisk sove litt inni mellom i helger på dagen uten han måtte vekke meg fordi det var amming. Skal ikke ha noe dårlig samvittighet for å gi mme. Er det det veste for deg og baby'n er det det so. Er det viktigste altså ikke hva andre mener om amming.

 

[deltaloona]

Jeg fødte min sønn for 5 dager siden. Og jeg gledet meg veldig til å kunne amme. Men han tok ikke til seg puppen skikkelig og ville aller helst sutte på tuppen.
Jeg fikk hjelp på føden hver gang jeg skulle amme.. Men måtte til slutt gi opp for brystene var fulle av sår og det var så grusomt ømt at jeg gruet meg hver gang han måtte ammes.

Ikke slo han seg til ro heller med MM. Til slutt sa jeg stopp for det begynte og tære på meg og jeg merket at gutten min ikke var helt fornøyd han heller fordi han gråt så mye.

Møtte motstand på føden da jeg sa jeg ville gi gutten min flaske istedenfor med MME. Men jeg følte der og da og føler fortsatt etter vi kom hjem fra sykehuset at dette definitivt fungerer best. Både for meg og sønnen min. Han er en helt annen baby som er mett, sover bedre og lenger på nettene og ikke minst merker jeg at han er mer tilfredsstilt enn da jeg ammet ham!

Så mitt råd er.. Du gjør det som føles best for deg og ikke hva alle andre måtte mene eller synes.
Jeg mener man skal ikke amme for enhver pris. Det kan koste deg dyrt i en stund hvor du faktisk skal kose deg med babyen og ikke sitte igjen med en hel del vonde tanker og følelser.
Jeg personlig takker de som har oppfunnet MME. For nå kan jeg nyte tiden sammen med lillegutt og se at MME fungerer like bra som MM.

Viktigste er jo at mor og barn har det fint..! Er det ikke..?

 

[Sommer2016]

Da jeg gravid ble jeg spurt om jeg ville amme. Det var ikke noe stress om jeg ikkke ønsket

 

[Lutzern]

Da jeg gravid ble jeg spurt om jeg ville amme. Det var ikke noe stress om jeg ikkke ønsket

Jeg ble anbefalt å slutte å amme av både lege og jordmor da babyen var noen mnd gammel.
Det var ekstremt tøft for meg og knekte meg helt.
Alikevel klamret jeg meg til ammingen og ammet til 14 mnd.

Jeg fikk til ammingen basert på ren vilje og gode kunnskaper om amming.
Brukte også nesespray og måtte spise masse mat for å klare å beholde melken. Ammet opptil 12 ganger i døgnet ved 6 mnd og det sier litt
Men det var et rent helvete og ødela mye. Så om jeg anbefaler det er tvilsomt

slik var det her også. Ser ikke på det som unormalt å amme så mye. Og er litt opptatt av å få fram dette til andre mødre. Da jeg fikk nr 2 taklet jeg det mye bedre fordi jeg visste hva jeg gikk til. Det er lettere å bli overveldet og frustrert hvis man ikke forventer å måtte amme oftere enn hver tredje time, like ofte på natten og gjerne "hele tiden" på kvelden - noe som er helt vanlig, naturlig og sånn det "skal være" av en god grunn.

Ren vilje og god kunnskap var redningen for ammingen her også.

 

[Veslejenta88]

Jeg glemte å skrive noe. Den dagen dattera mi ble født tok hu puppen perfekt og alt var fint. Dagen etter kom det en helsesøster inn på rommet og kjeftet på meg fordi jeg ikke hadde bedt om hjelp. Jeg sa det hadde gått fint og ungen sov godt. Men nei da, uten hjelp kom jeg visst ikke til å klare å amme osv. Så da begynte de å mase på meg hver tredje time og stresse hu til puppen. Jeg husker så godt hvor lett det var å amme den første natta, men når de begynte å blande seg ble det surr. Hu tok plutselig ikke puppen og slapp hele tiden. Det begynte også å gjøre vondt. Det var jo så fint den natta. Hvis det ikke er ammepress så veit ikke jeg.

 

[Sylvanas]

Jeg glemte å skrive noe. Den dagen dattera mi ble født tok hu puppen perfekt og alt var fint. Dagen etter kom det en helsesøster inn på rommet og kjeftet på meg fordi jeg ikke hadde bedt om hjelp. Jeg sa det hadde gått fint og ungen sov godt. Men nei da, uten hjelp kom jeg visst ikke til å klare å amme osv. Så da begynte de å mase på meg hver tredje time og stresse hu til puppen. Jeg husker så godt hvor lett det var å amme den første natta, men når de begynte å blande seg ble det surr. Hu tok plutselig ikke puppen og slapp hele tiden. Det begynte også å gjøre vondt. Det var jo så fint den natta. Hvis det ikke er ammepress så veit ikke jeg.

Ammepress, kanskje. Men mest er det vel snakk om idioter som tror de har rett uansett hva. Jeg ville ha sendt en klage til sykehuset her, dette er hersing med deg som nybakt mor, og pga dem så ble starten som mamma mye vanskeligere enn det hadde trengt å bli. Makan for en frekkhet!

 

[Veslejenta88]

Ammepress, kanskje. Men mest er det vel snakk om idioter som tror de har rett uansett hva. Jeg ville ha sendt en klage til sykehuset her, dette er hersing med deg som nybakt mor, og pga dem så ble starten som mamma mye vanskeligere enn det hadde trengt å bli. Makan for en frekkhet!

Jeg sleit så fælt da at jeg ikke orket å prate med noen andre enn mannen min. Og nå er det vel kanskje litt Sent da dattera mi er 1.5 år. Føler liksom kanskje det blir litt dumt å klage så sent. Jeg har pratet med ei til som har opplevd det, men hu var tøffere enn meg og kastet dem ut av rommet fordi hu greide det fint selv. Skulle ønske jeg var like tøff da.