Jeg fødte på B7 i oktober i år, er vanvittig fonøyd! Vi fikk et stort føderom med badekar, en veldig rolig og dyktig jordmor som også satte akupunktur på meg. Nå gikk fødselen min vanvittig fort, kom inn kl 7.30 med 3cm, ungen ute kl 10.59. Mens jeg var i badekaret ble fosterlyden litt svak, så jeh fødte i sengen da jm ville ha litt bedre kontroll.
Vi fikk et flott rom med dobbelseng til oppholdet vårt, men vi merket allerede første natta at lilles pust gikk alt for fort. Pga misfarget fostervann fulgte dem ekstra godt med, og dagen etter (søndag) ble han innlagt på nyfødt intensiv med infeksjon i lungene. Når vi kom tilbake mandags morgen var jeg litt slapp, så jordmor på B7 sjekket feberen min, bestilte blodprøver og vips var det oppdaget at jeg hadde masse hinnerester i livmora, så dem fikk meg på antibiotika med en gang før det gikk infeksjon i det.
Jeg ble da flyttet ned på B2, der følte vi oss ikke ivaretatt. Ingen som hadde kontroll på når jeg skulle kobles på antibiotikaen, det tok ofte en time fra jeg ringte i snora til det kom noen, og en del studenter som ikke kunne det jeg lurte på (ikke deres feil, men hvor var veileder?). Heldigvis, de to siste dagene fikk vi en fantastisk jordmor som hadde utskrivelses-samtale med oss. Hadde det ikke vært for jordmoren den siste dagen og barnepleierene er jeg redd jeg hadde gått inn i en fødselsdepresjon, der jeg lå på en avdeling og barnet mitt en annen plass, lite hjelp å få om natten til amming osv...
Så jeg vil skryte uhemmet av B7 og nyfødt intensiv på SØF, de ga oss så mye trygghet og kompetanse på hva dem drev med. Skal jeg føde igjen blir det uten tvil på B7, selvom det gjorde vondt som fæn
