Svigermor som vil flytte fra annet land for å hjelpe.

[CamiBy]

Jeg og samboer er kun 7 uker på vei ennå, men om alt går bra vil vi jo fortelle det til familiene våre iløpet av noen uker. Han sier at moren hans kommer til å bli så glad at hun mest sannsynligvis kommer til å ønske å flytte hit for å hjelpe oss. (Hun bor i Tyrkia i dag, og kan hverken norsk eller engelsk) Merker at samboeren min liker tanken litt, han nevner stadig at hun har jobbet som assistent på fødeavdeling for flere år siden og sikkert kan være til god hjelp for oss siden dette er vår førstefødte.
Jeg personlig merker jeg blir litt svett, det hadde vært mye press å få henne hit til landet; der hun ikke har noen annen tilknytning, jobb eller familie enn oss å holde seg med selskap til. Samtidig setter jeg jo pris på at hun ønsker å hjelpe.
Jeg personlig har ikke så sterk tilknytning til min egen familie. De bor i annen by i Norge og kommer ikke til å kunne hjelpe i noen stor grad.
Hva ville dere tenkt? Hadde dere satt pris på hjelpen eller hadde det blitt for mye?

 

[Smågoth]

For det første hadde jeg ikke blitt så stresset med tanken allerede nå, for dere har jo ikke fortalt det ennå Så ville tatt det som det kommer.
Men hvis det faktisk er slik at hun vil flytte hit bare for å hjelpe.. Jeg tenker det samme som deg, blir jo vanskelig når hun ikke kan norsk (eller engelsk), kjenner til hvordan ting er her, alt fra kultur til helseanbefalinger osv. Spesielt ift. deg, hun kan sikkert hjelpe fysisk, men det er jo viktig å kunne kommunisere, at det ikke bare må gå gjennom samboeren din. Også kommer det jo veldig an på personligheter. Jeg hadde hatet denne situasjonen

 

[CamiBy]

Haha ja! Overtenker nok LITT her allerede. Men har en følelse av at det kommer til å bli spurt om ganske kjapt når vi forteller. (det er ingen barnebarn der ennå, og det er ymtet frampå en del, da hun ikke har noe å fylle dagene sine med nå) vil liksom ikke være den store stygge ulven som setter kjepper i hjulene for evnt samboers ønske heller. Så kjente litt behov av å lufte problemstillingen så jeg kanskje kan ta stilling til hva jeg selv egentlig mener også..

 

[Lillafrosk]

Haha.. jeg er sikkert like teit her på overtenking, for jeg kjente jeg ble stresset av tanken på dine vegne Nå er jeg også god på krisemaksimering, men her ser jeg for meg at noen skal komme, som jeg ikke nødvendigvis kjenner så ALT for godt heller, som skal BO hos meg og blande seg oppi alt jeg skal gjøre med babyen; med mulige utdaterte metoder.Yep, krisemaksimering på for fullt.

Jeg hadde en svigermor som kom og bodde i campingvogn utenfor hos oss, da jeg fikk barn med eksen. Jeg holdt på å bli sprø; selv om det er en hyggelig dame. Det var da snakk om bare.. to uker, mener jeg.

Men altså. Alt koker jo ned til kjemi mellom dere det gjelder. Og altså, det er jo litt opp og langt frem foreløpig også.

 

[Smågoth]

Haha.. jeg er sikkert like teit her på overtenking, for jeg kjente jeg ble stresset av tanken på dine vegne Nå er jeg også god på krisemaksimering, men her ser jeg for meg at noen skal komme, som jeg ikke nødvendigvis kjenner så ALT for godt heller, som skal BO hos meg og blande seg oppi alt jeg skal gjøre med babyen; med mulige utdaterte metoder.Yep, krisemaksimering på for fullt.

Jeg hadde en svigermor som kom og bodde i campingvogn utenfor hos oss, da jeg fikk barn med eksen. Jeg holdt på å bli sprø; selv om det er en hyggelig dame. Det var da snakk om bare.. to uker, mener jeg.

Men altså. Alt koker jo ned til kjemi mellom dere det gjelder. Og altså, det er jo litt opp og langt frem foreløpig også.

Veldig enig!

Jeg er veldig glad i svigermoren min (muligens mer enn min egen mor), og har det fint hver gang vi er hos henne i et par uker, men det kan selvfølgelig bli for mye. At hun antar at hun kan bestemme sånn og sånn om barnet mitt, baserer utsagn bare på anekdotiske ting, kanskje ikke tror på meg når jeg sier at sånn er ting nå, eller bare er så irriterende positiv og løsningsorientert atte..

Når jeg leser om denne situasjonen tenker jeg mer på min egen utenlandske mor, som bor veldig nærme, men har ikke et særlig bra forhold / kontakt. Hun kan likevel være ivrig når det kommer til datteren min, men ikke på en særlig praktisk måte. Hun har støvsugd og ryddet i leker, that's pretty much it. Når hun ikke kan passe på grunnleggende behov eller høre på meg, så har hun aldri fått lov til å passe datteren min. Så skulle heller ønske vi hadde svigermor nærme istedenfor henne. Men det kunne godt ha blitt for mye også, men heldigvis er hun lett å snakke med, og hadde forstått og hørt på oss hvis det hadde blitt tilfelle (vs min mor som blir sint, silent treatment, så later som ingenting og gjentar oppførselen senere).

Aanyway.. det kommer veldig an på, nå kjenner ikke vi til hvordan forholdet osv er, og om dette faktisk kommer til å bli en reell situasjon
Men kanskje greit å finne ut hva du syns og hvordan du skal snakke med samboer om det. Både om hva du syns og alt det praktiske med noe så stort som snur opp ned på hele livet til svigermoren din (som da må lære seg å snakke norsk f.eks.)

 

[EndeligTrebarnsmamma]

Jeg og samboer er kun 7 uker på vei ennå, men om alt går bra vil vi jo fortelle det til familiene våre iløpet av noen uker. Han sier at moren hans kommer til å bli så glad at hun mest sannsynligvis kommer til å ønske å flytte hit for å hjelpe oss. (Hun bor i Tyrkia i dag, og kan hverken norsk eller engelsk) Merker at samboeren min liker tanken litt, han nevner stadig at hun har jobbet som assistent på fødeavdeling for flere år siden og sikkert kan være til god hjelp for oss siden dette er vår førstefødte.
Jeg personlig merker jeg blir litt svett, det hadde vært mye press å få henne hit til landet; der hun ikke har noen annen tilknytning, jobb eller familie enn oss å holde seg med selskap til. Samtidig setter jeg jo pris på at hun ønsker å hjelpe.
Jeg personlig har ikke så sterk tilknytning til min egen familie. De bor i annen by i Norge og kommer ikke til å kunne hjelpe i noen stor grad.
Hva ville dere tenkt? Hadde dere satt pris på hjelpen eller hadde det blitt for mye?

I andre land har man gjerne et mye tettere forhold til familien enn de fleste nordmenn har til sin. Jeg forstår at hun vil flytte (midlertidig?) og at mannen din liker tanken. Jeg hadde satt pris på det når det nærmer seg termin og de første ukene etter fødselen. MEN jeg er jo ikke deg. Det er viktig at du føler deg komfortabel med dette, og at du er tydelig og 100% ærlig med mannen din for å unngå ubehagelige og stressende situasjoner i fremtiden.

 

[Dunno]

Dette hadde vært mitt verste mareritt selv om jeg har et svært godt forhold til både min mor og min svigermor så hadde jeg ALDRI villet hatt dem boende hos oss over lengre tid enn typ ei overnatting eller to (vi bor ganske nærme hverandre, så ikke behov for lengre overnattingsbesøk ), blir overstimulert og stresset bare av tanken. Folk er imidlertid forskjellige, og jeg har venninner som finner god hjelp i å ha mor/svigermor boende hos seg over lengre perioder.
Hvis du ikke vil dette må du bare si nei, og det med en gang. Forklar mannen din hvorfor og stå på ditt. Det beste er jo om dere to er forent før dere forteller nyheten til den vordende bestemor. Ikke la noen få forhåpninger og evt gå i gang med søknad om visum/oppholdstillatelse. Siden hun bor såpass langt borte kan man jo påberegne (og kanskje sette pris på?) et lengre besøk når ungen er født - men skal hun flytte hit må en jo ta høyde for at man må "ta vare" på henne resten av hennes levetid, mao at hun må bo hos dere i potensielt mange år.

 

[FruHåpefull82]

Nå har jeg ett barn, men det vi ønsket oss for barseltida, var fullstendig ro. Og det ble ikke respektert, og selv om jeg måtte pense tankene inn på å nyte babybobla, lå irritasjonen der og gnagde. Jeg var så til de grader overstimulert av den nye situasjonen og i ammetåke. Var ikke mye til nytte «hjelpen» heller … Og noen inviterte vi bevisst ikke, fordi det hadde blitt en «ekstra baby» med alt vi hadde måttet gjøre for dette mennesket i tillegg. Så … Ville tenkt på hvor godt du kjenner henne, hvor nær hun vil bli, og hva som føles riktigst for DEG

 

[Novo]

Fra en som har hatt utenlandsk svigermor boende hos seg i 4 år- dont don’t do it. (Kjenner jeg ble svett og stresset bare ved tanken)

Jeg har verdens snilleste og minst problematiske svigermor, men irriterer meg sånn over alt hun gjør. Det gnager og på forholdet til min partner. Dette har også virkelig ødelagt mitt og svigermors gode forhold. Hun lærte seg norsk og engelsk, problemene lå aldri der.

Når du får et barn så må du og din partner finne familiedynamikk deres. Det kommer ikke til å skje med svigermor der. Den eldre garde har i tillegg mange (velmente) råd og syn på oppdragelse og hvordan ta vare på et barn som spriker veldig fra de moderne. Det er ofte rot til konflikt for hun vil jo ikke endre seg og du vil ikke være komfortabel med det hun gjør. Dette vil sette partneren din (hennes sønn) i en vanskelig situasjon.

Jeg har en unge hvor vi ikke fikk noe hjelp (familie i andre land) og en unge hvor vi fikk «hjelp». Tiden med «hjelp» var den mest slitsomme.

Husk at du kommer også rett ut av en fødsel og vil føle deg deretter. Hvem vet kanskje ønsker du å gå halvnaken med en pupp ute for ungen kun iført bleietrusa di (been there done that). Ikke med svigermor i hus.

Bare…don’t do it. Please. Om du må, lyv til samboeren din Si at jordmor anbefaler at man har minst mulig mennesker rundt seg de første ukene og at dere kan se på et lengre besøk etter at dere har blitt bedre kjent med babyen. Bare hva enn du gjør IKKE inviter folk til å bo med dere (gjelder også din mor).

 

[VenterLille]

Mannen og jeg er fra et annet land. Aldri i livet hadde jeg latt svigermor bo med oss. Og hun er snill og alt, så det går ikke på henne liksom. Ikke glem at hun kommer også til å observere/ dømme hvordan du behandler sønnen hennes. Hun kommer til å forvente at du behandler ham som de behandles i hjemmelandet. Og hun må absolutt komme, la henne komme når mannen din er i pappaperm.

 

[VenterLille]

Mannen og jeg er fra et annet land. Aldri i livet hadde jeg latt svigermor bo med oss. Og hun er snill og alt, så det går ikke på henne liksom. Ikke glem at hun kommer også til å observere/ dømme hvordan du behandler sønnen hennes. Hun kommer til å forvente at du behandler ham som de behandles i hjemmelandet. Og hun må absolutt komme, la henne komme når mannen din er i pappaperm.

*om hun

 

[Gledesstråle]

Enig med det resten skriver her. Ta vare på deg selv og forholdet i barseltiden og ikke inviter noen til å bo hos deg. Man vet aldri hvordan barseltiden blir og hvordan man takler det

Ser at tråden er noen måneder gammel, hvordan har det gått @CamiBy? Har dette blitt et tema?