Idag fortalte vi om graviditeten til svigers. Jeg er 5+0 idag, og vi har gruet oss en del til å fortelle dette til dem. Vi har vært sammen i 6 år, og vi har et veldig godt forhold til mine svigerforeldre.
Når vi endelig slapp bomba og fortalte det, så var begge to veldig lite pratsomme. De sa ord som «ja.. ja.. så koselig» i en normal tone (ikke glad), de sa også at de hadde forventet dette snart.
Min svigermor virket litt bedre, da hun ga oss klem. Min svigerfar var enda mer stille og ga oss heller ingen klem.
I hele kveld så har de ikke snakket så mye om det, og når de har gjort det så har det vært i en normal tone. Altså ikke i en glad tone, men heller ikke i en sur tone.
Jeg hadde bare lyst til å gråte der og da.
Begynte å gråte når vi kom hjem. Og min samboer syns også reaksjonen dems var litt rar.
Det skal nevnes at de har to barnebarn fra før, så er ikke dems første barnebarn.
Er det bare jeg som er litt ekstra hormonell og overtenker?
Når vi endelig slapp bomba og fortalte det, så var begge to veldig lite pratsomme. De sa ord som «ja.. ja.. så koselig» i en normal tone (ikke glad), de sa også at de hadde forventet dette snart.
Min svigermor virket litt bedre, da hun ga oss klem. Min svigerfar var enda mer stille og ga oss heller ingen klem.
I hele kveld så har de ikke snakket så mye om det, og når de har gjort det så har det vært i en normal tone. Altså ikke i en glad tone, men heller ikke i en sur tone.
Jeg hadde bare lyst til å gråte der og da.
Begynte å gråte når vi kom hjem. Og min samboer syns også reaksjonen dems var litt rar.
Det skal nevnes at de har to barnebarn fra før, så er ikke dems første barnebarn.
Er det bare jeg som er litt ekstra hormonell og overtenker?