Svigerforeldre - Er det bare jeg som er hormonell?

[Dointome]

Idag fortalte vi om graviditeten til svigers. Jeg er 5+0 idag, og vi har gruet oss en del til å fortelle dette til dem. Vi har vært sammen i 6 år, og vi har et veldig godt forhold til mine svigerforeldre.

Når vi endelig slapp bomba og fortalte det, så var begge to veldig lite pratsomme. De sa ord som «ja.. ja.. så koselig» i en normal tone (ikke glad), de sa også at de hadde forventet dette snart.
Min svigermor virket litt bedre, da hun ga oss klem. Min svigerfar var enda mer stille og ga oss heller ingen klem.
I hele kveld så har de ikke snakket så mye om det, og når de har gjort det så har det vært i en normal tone. Altså ikke i en glad tone, men heller ikke i en sur tone.

Jeg hadde bare lyst til å gråte der og da.
Begynte å gråte når vi kom hjem. Og min samboer syns også reaksjonen dems var litt rar.

Det skal nevnes at de har to barnebarn fra før, så er ikke dems første barnebarn.

Er det bare jeg som er litt ekstra hormonell og overtenker?

 

[Duumbo]

Idag fortalte vi om graviditeten til svigers. Jeg er 5+0 idag, og vi har gruet oss en del til å fortelle dette til dem. Vi har vært sammen i 6 år, og vi har et veldig godt forhold til mine svigerforeldre.

Når vi endelig slapp bomba og fortalte det, så var begge to veldig lite pratsomme. De sa ord som «ja.. ja.. så koselig» i en normal tone (ikke glad), de sa også at de hadde forventet dette snart.
Min svigermor virket litt bedre, da hun ga oss klem. Min svigerfar var enda mer stille og ga oss heller ingen klem.
I hele kveld så har de ikke snakket så mye om det, og når de har gjort det så har det vært i en normal tone. Altså ikke i en glad tone, men heller ikke i en sur tone.

Jeg hadde bare lyst til å gråte der og da.
Begynte å gråte når vi kom hjem. Og min samboer syns også reaksjonen dems var litt rar.

Det skal nevnes at de har to barnebarn fra før, så er ikke dems første barnebarn.

Er det bare jeg som er litt ekstra hormonell og overtenker?

Nei det syns jeg ikke. Det er jo en utrolig stor ting for deg og samboer og dere har gledet dere til å inkludere hans foreldre i den gleden..så jeg syns det er litt rart at de hadde en slik reaksjon ja.. Hvordan er de ellers da? er de bare kansje slik som personer? Jeg delte det med min bror og han var litt stille, men han sendte meg en melding og sa at han kanskje bare var litt i sjokk og ikke sikker på hva han skulle si. Kanskje det er noe sånn og at det blir bedre senere?

 

[Hello]

Nei. Det synes jeg også høres om som en veldig merkelig reaksjon, og jeg hadde reagert på samme måte som deg

 

[Veivalsa]

Sniker
Ikke godt å si hva det var, men kan tenkes at de ikke tør å glede seg enda fordi det er så tidlig?
Her har gleden vært mye større når vi har ventet til over 12 uker. Det betyr ikke at man ikke skal si det tidligere om man vil det, såklart men det er nok også derfor en del blir litt tilbakeholdne med den store gleden. De er også redd for at det skl gå galt. Som igjen betyr at det betyr noe for dem, og det er jo fint.

 

[Nelle89]

Forstår deg så godt <3

Når vi annonserte vår første graviditet til svigers fikk heller ikke jeg den reaksjonen jeg hadde håpet på. Dette var også første barnebarn og vi har vært sammen i 5 år (ikke gift men). De var ok på første samtalen og virket interessert men når svigermor skulle snakke med andre i familien om det så sa hun " at jaja vi fikk se hvordan det går." og "jeg er for ung til å være bestemor" De verste for meg var når en tante spurte super entusiastisk om hun gledet seg var svaret: "jeg må venne meg til ideen." Det skar litt i hjertet. Partner var forstod ikke hva meg mente og følte på.

MEN poenget her var, at mange trenger litt tid til å ta inn over seg slike nyheter og bli vandt til det. Min svigermor er nå irriterende involvert men digger barnebarnet sitt og det er jeg helt sikker på at dine sviger foreldre også vil være <3

 

[FrøkenMG]

Sniker

Jeg tenker som Veivalsa at de kanskje holder litt igjen fordi det fremdeles er veldig tidlig.

Vet du hvordan de har reagert når de har fått beskjed om tidligere barnebarn?

Her fikk svigerfar beskjed relativt sent. Husker ikke helt når, men tror det var rundt OUL i uke 18-19. Helgen etter var vi på besøk hos ham og kona i to netter, og jeg tror de stilte to spørsmål eller noe sånt. Jeg tar der ikke så veldig tungt, vi er vant med at de fokuserer på og prater mest om seg selv.

 

[Spøkelse]

Kommer også snikende fra marsgruppa. Jeg tipper de er litt forsiktige med å glede seg siden det enda er så tidlig Jeg fortalte det til mine foreldre rundt IKM, og de holdt jubelen litt inni seg fram til vi nå har passert uke 12. De var selvfølgelig glade, men forsiktig optimisme i starten. Håper du føler at det mottas bedre etterhvert som tiden går

 

[B]

Idag fortalte vi om graviditeten til svigers. Jeg er 5+0 idag, og vi har gruet oss en del til å fortelle dette til dem. Vi har vært sammen i 6 år, og vi har et veldig godt forhold til mine svigerforeldre.

Når vi endelig slapp bomba og fortalte det, så var begge to veldig lite pratsomme. De sa ord som «ja.. ja.. så koselig» i en normal tone (ikke glad), de sa også at de hadde forventet dette snart.
Min svigermor virket litt bedre, da hun ga oss klem. Min svigerfar var enda mer stille og ga oss heller ingen klem.
I hele kveld så har de ikke snakket så mye om det, og når de har gjort det så har det vært i en normal tone. Altså ikke i en glad tone, men heller ikke i en sur tone.

Jeg hadde bare lyst til å gråte der og da.
Begynte å gråte når vi kom hjem. Og min samboer syns også reaksjonen dems var litt rar.

Det skal nevnes at de har to barnebarn fra før, så er ikke dems første barnebarn.

Er det bare jeg som er litt ekstra hormonell og overtenker?

Jeg sniker. Jeg tenker at de helt sikkert ble glade, men så er det ikke naturlig for alle å juble og roper ut heller selv om de er glade. Dels kanskje de føler det er tidlig, dels er de kanskje ikke slike typer personer som reagerer på den måten utad som du forventer deg, og dels er det en del som holder litt avstand fordi de ikke vil tråkke opp i barn og svigerbarns privatliv og derfor holder tilbake litt med spørsmålene.

Jeg forstår din skuffelse på en måte, samtidig så er folk ulike. Noen går jo helt bananas når de hører de skal bli besteforeldre,men det er ikke naturlig for alle. Noen er veldig opptatte av babyer, andre synes det er fint og hyggelig men på en roligere måte. Jeg tror at beste måten å spare seg selv mye skuffelse er å ta ting for det de er, la folk reagere slik de gjør og å tro dem når de sier det er fint og at de er glade. Å forvente en helt bestemt type reaksjon fra folk må nesten skjære seg jevnlig, for de ytre reaksjonene til folk varierer jo med personlighet.