Svigerfars respons....

Jeg bryr meg fint lite, synes det et fryktelig synd for sønnen min på 3 år som har to besteforeldre som ikke har hatt noe interesse av å ha noe relasjon til han (heldigvis er min familie fantastiske). Men mest av alt er det vel samboeren min det er synd på. Er jo ingen tvil om at hans foreldre favoriserer ene sønnen VELDIG åpenbart over den andre. :grumpy:
Sånn jeg også føler det. Gått mange runder da jeg syns det er så vanvittig synd for mannen og dattera vår.. Men kommet frem til at hun nok har det bedre med all kjærligheten fra alle andre enn at hun kommer hjem fra besøk der og lurer på hvorfor farmor og farfar er mer glad i de andre. Mannen gir blanke heldigvis.
 
Jeg bryr meg fint lite, synes det et fryktelig synd for sønnen min på 3 år som har to besteforeldre som ikke har hatt noe interesse av å ha noe relasjon til han (heldigvis er min familie fantastiske). Men mest av alt er det vel samboeren min det er synd på. Er jo ingen tvil om at hans foreldre favoriserer ene sønnen VELDIG åpenbart over den andre. :grumpy:
Så bra at du klarer å heve deg over det :) Men ja, synd for gutane dine at besteforeldrene/foreldrene oppfører seg så rottent. :(
Og godt at din familie er så super :) :)
 
Jeg bryr meg fint lite, synes det et fryktelig synd for sønnen min på 3 år som har to besteforeldre som ikke har hatt noe interesse av å ha noe relasjon til han (heldigvis er min familie fantastiske). Men mest av alt er det vel samboeren min det er synd på. Er jo ingen tvil om at hans foreldre favoriserer ene sønnen VELDIG åpenbart over den andre. :grumpy:
Det her er jo helt forferdelig. Håper jeg aldri blir sånn.
 
Det blir vi ikke! Av den enkle grunnen at vi ser hvor galt det er
Ja, du har nok rett. Om man bare er ørlite bevisst egne handlinger så går det nok godt.
Ei venninne sa faktisk en gang at "heldigvis er jeg akkurat like glad i alle barna mine" - hun kjente flere som hadde favoritter. Ble helt sjokkert jeg. Må jo være litt vondt det også. Jeg har heldigvis aldri opplevd annet enn at jeg og min bror er like viktige.
 
Ja, du har nok rett. Om man bare er ørlite bevisst egne handlinger så går det nok godt.
Ei venninne sa faktisk en gang at "heldigvis er jeg akkurat like glad i alle barna mine" - hun kjente flere som hadde favoritter. Ble helt sjokkert jeg. Må jo være litt vondt det også. Jeg har heldigvis aldri opplevd annet enn at jeg og min bror er like viktige.
Huff. Mamma sa en gang at det var ėn av oss 3 barn som var mest lik på henne og hun derfor syns var lettere å forholde seg til, men ingen av oss vet hvem. Min farmor og farfar gav alt til eldste sønn.. Og de to andre fikk det han ikke ville ha... Det er nok mye av grunnen til at mine foreldre alltid har vært ekstra nøye på at alt skal være likt... Og nå som mannen også har blitt forskjellsbehandlet alltid blir det bare viktigere og viktigere for meg. Svigermor fikk jo to gutter først og en jente som attpåklatt. Og da betydde ikke guttene noe mer... I hvert fall ikke mellomste. Det er nok kanskje litt ekstra farlig å ønske seg et kjønn så sterkt at alt annet er en skuffelse... :(
 
Huff. Mamma sa en gang at det var ėn av oss 3 barn som var mest lik på henne og hun derfor syns var lettere å forholde seg til, men ingen av oss vet hvem. Min farmor og farfar gav alt til eldste sønn.. Og de to andre fikk det han ikke ville ha... Det er nok mye av grunnen til at mine foreldre alltid har vært ekstra nøye på at alt skal være likt... Og nå som mannen også har blitt forskjellsbehandlet alltid blir det bare viktigere og viktigere for meg. Svigermor fikk jo to gutter først og en jente som attpåklatt. Og da betydde ikke guttene noe mer... I hvert fall ikke mellomste. Det er nok kanskje litt ekstra farlig å ønske seg et kjønn så sterkt at alt annet er en skuffelse... :(
Syns det er helt utrolig at man kan tillate seg å holde på sånn. Om man så har en favoritt så må man i alle fall ikke vise det. Men det er nok noe med det der ønsket om det ene kjønnet, som du sier ja.
 
Nope. Hun ble skikkelig forbannet. Mest fordi vi ventet jente da lillesøsteren til mannen hadde ønsket seg jente men fikk gutt. Og da var det utrolig slemt av oss. Vi burde vist at det ble "vondt" for henne. Og var nå timingen riktig?? Jeg hadde jo nettopp fått ny jobb og mannen hadde slitt litt med ryggen. At vi var gift, hadde stabil økonomi og virkelig ønsket dette var ikke så viktig tydeligvis.
Huff...høres ikke som noe hyggelig slekt du har gifta deg inn i. Håper resten av dem er hyggeligere. Og at dere ikke bor så nærmt at dere trenger å bli slengt slik type drittsnakk hele tiden. Blir skikkelig lei meg av at folk kan være så utenksom. Hadde det vert meg hadde jeg ikke brydd meg med å fortelle henne noe denne gangen. Men håper dere klarer å ta dem med en "klype salt" alikevel.
 
Huff...høres ikke som noe hyggelig slekt du har gifta deg inn i. Håper resten av dem er hyggeligere. Og at dere ikke bor så nærmt at dere trenger å bli slengt slik type drittsnakk hele tiden. Blir skikkelig lei meg av at folk kan være så utenksom. Hadde det vert meg hadde jeg ikke brydd meg med å fortelle henne noe denne gangen. Men håper dere klarer å ta dem med en "klype salt" alikevel.
De bor 3min fra oss :( Så ser de ofte dessverre. Mannens mor har to ugifte tanter som er fantastiske. Verdens beste. Har måttet gå et par runder rundt bygda for å avkrefte rykter som vi er ganske så sikre på hvem som har satt ut. Hadde det ikke vært for at vi har et perfekt hus på en perfekt vei med kun 2 andre hus (der begge er reservebesteforeldre for jenta) hadde vi flyttet laaangt bort. Det har vært mye tårer og mye bekymringer pga dem. Håper at de én gang innser hvor mye de har mistet.. Men mannen mener det først skjer hvis mora tar kvelden før faren...

Mannen foreslo nettopp å legge det ut på Facebook så faren kunne lese det der. Som "takk for sist" med at vi ikke ble informert om dødsfall i familien før 1 uke etter begravelsen
 
Kjenner jeg blir utrolig lei meg og forbanna når jeg leser om opplevelsene deres :(
 
Ettersom jeg fortalte sjefen og ei til på jobben om graviditeten i dag (med noget laber respons, fant jeg ut at vi kunne fortelle det til svigermor og svigerfar også (de har hver sine partnere).. Svigermor ble glad, med hjerter og tårer og full pakke..
Mens svigerfar..... Eneste svaret som kom var "så hyggelig"..... For et entusiastisk svar! :p

Flere som har fått sånne rare responser? :p
Helt likt her! Svigermor og svigerfar bor ikke sammen. Og svigermor fikk vite det allerede i uke 9. Jeg og hun var ute og kjørte bil (meg bak rattet) sammen, da jeg fortalte det. Hun ble så glad at hun kasta det hun hadde i hendene i taket og kasta seg rundt halsen på meg, mens hun gledeshyla. Jeg holdt på å kjøre av veien! Hehe!
Men svigerfar reagerte som om vi hadde fortalt at det var godt med sukker og kanel på grøten. "Å ja", det er jo fnt".
Jeg tror det bare finnes en forklaring på dette; mannfolk!
 
Mannen foreslo nettopp å legge det ut på Facebook så faren kunne lese det der. Som "takk for sist" med at vi ikke ble informert om dødsfall i familien før 1 uke etter begravelsen
Kjære vene?!? Snakk om respektløse mennesker!!! Kjenner jeg blir skikkelig lei meg på deres vegne! :(
Helt likt her! Svigermor og svigerfar bor ikke sammen. Og svigermor fikk vite det allerede i uke 9. Jeg og hun var ute og kjørte bil (meg bak rattet) sammen, da jeg fortalte det. Hun ble så glad at hun kasta det hun hadde i hendene i taket og kasta seg rundt halsen på meg, mens hun gledeshyla. Jeg holdt på å kjøre av veien! Hehe!
Men svigerfar reagerte som om vi hadde fortalt at det var godt med sukker og kanel på grøten. "Å ja", det er jo fnt".
Jeg tror det bare finnes en forklaring på dette; mannfolk!
Hahaha! Jeg digger sammenligninga di :D godt med sukker og kanel på grøten :D
Men det er jo kjedelig med sånn respons :(
 
Back
Topp