Svangerskapspenger pga psykososiale forhold?

marno95

Betatt av forumet
Er det noen som har fått svangerskapspenger på grunn av psykososiale forhold på arbeidsplassen / stressende arbeidsforhold?

Hva var grunnlaget?

Synes dette kan være veldig bredt så skjønner at det er rom for tolkning i den enkeltes tilfelle, men lurer på hva som har vert grunnen dersom noen andre har fått dette?
 
Har ikke fått direkte pga stress, men har fått fordi jeg ikke har mulighet til å ta pauser når jeg hat behov for det.
 
Jeg fikk pga. Utagerende barn på avd. Det tok lang! Tid for nav å behandle søknaden. Begynn tidlig om du skal søke
 
Er det noen som har fått svangerskapspenger på grunn av psykososiale forhold på arbeidsplassen / stressende arbeidsforhold?

Hva var grunnlaget?

Synes dette kan være veldig bredt så skjønner at det er rom for tolkning i den enkeltes tilfelle, men lurer på hva som har vert grunnen dersom noen andre har fått dette?

Hva slags jobb har du?
Det gis på grunnlag av at jobben ikke kan tilrettelegge, og arbeidet fører til forhold som kan være dårlige for babyen.
 
Hva slags jobb har du?
Det gis på grunnlag av at jobben ikke kan tilrettelegge, og arbeidet fører til forhold som kan være dårlige for babyen.
Nei jeg jobber på kontor med hev og senk pult og har ingen fysiske grunner til å ikke jobbe i ett eventuelt svangerskap. Men arbeidsmiljøet er fryktelig dårlig og jeg egentlig «gruer meg» til å måtte fortelle om en eventuell graviditet.

Hver eneste gang jeg skal ta en dag fri, eller er syk, eller bare litt sliten så kommer det kommentarer om at jeg skal være gravid jeg nå... og en stemning som egentlig sier klart og tydelig at det ikke er greit om jeg blir gravid, selv om de jo selvfølgelig ikke sier noe rett ut... vi er kun 5 stk på kontoret og jeg er desidert yngst av alle og er eneste kvinnelige...
 
Nei jeg jobber på kontor med hev og senk pult og har ingen fysiske grunner til å ikke jobbe i ett eventuelt svangerskap. Men arbeidsmiljøet er fryktelig dårlig og jeg egentlig «gruer meg» til å måtte fortelle om en eventuell graviditet.

Hver eneste gang jeg skal ta en dag fri, eller er syk, eller bare litt sliten så kommer det kommentarer om at jeg skal være gravid jeg nå... og en stemning som egentlig sier klart og tydelig at det ikke er greit om jeg blir gravid, selv om de jo selvfølgelig ikke sier noe rett ut... vi er kun 5 stk på kontoret og jeg er desidert yngst av alle og er eneste kvinnelige...

Hmm, dette høres nok mer ut som noe for fagbevegelsen. Vet ikke helt hvordan man går frem, men det er ikke greit å oppføre seg sånn. Det går jo også an å ta en samtale med sjefen å si at dere kommer til å prøve snrt, og at du håper du skal slippe masse negativitet rundt et svangerskap, det vil være mye lettere å ta den samtalen nå enn når du faktisk er gravid og full av hormoner ;)
Det kan jo variere litt hva som er årsak til at man får svangerskapspenger, men jeg tror ganske sjeldent at dårlig arbeidsmiljø utløser det, for det er jo det du beskriver. Håper d3t kan finnes en løsning, for jeg mener det er uholdbart at man skal takle sånt bare fordi man er ung kvinne. Det skal og vil alltid være sånn at folk får barn, og som arbeidsgiver og kollega har man å forholde seg virkeligheten :)
 
Av det jeg har lest om svangerskapspenger så tror jeg ikke du får det. For det er jo ikke farlig for babyen. Men det gir jo sykemeldingsgrunnlag det du skriver.
 
Jeg er absolutt også i en prosess om å søke ny jobb, men jeg har en eksamen nå til jul som jeg vil bestå før jeg begynner å søke...

Så når den er i boks vil jeg se hvor langt vi er kommet i prosessen "bli gravid", om det klaffer fort kan det være jeg holder ut i denne jobbe gjennom svangerskapet og benytter permisjon til å søke om ny jobb, hvis det tar lengre tid begynner jeg å søke...
 
Jeg er absolutt også i en prosess om å søke ny jobb, men jeg har en eksamen nå til jul som jeg vil bestå før jeg begynner å søke...

Så når den er i boks vil jeg se hvor langt vi er kommet i prosessen "bli gravid", om det klaffer fort kan det være jeg holder ut i denne jobbe gjennom svangerskapet og benytter permisjon til å søke om ny jobb, hvis det tar lengre tid begynner jeg å søke...

Kan være det er lettest å heller fokusere på å søke en ny jobb ja, men bruke tiden etter permisjon til det.
Og blir formen dårlig kan du jo bli sykemeldt i svangerskapet, tror det er mer aktuelt her. :)
Lykke til med eksamen og søke jobb etterhvert, du fortjener en bedre sjef og kolleger enn det der ❤️
 
Snakk med legen din, jeg har en jobb som tilrettelegger ganske så lang med å få en helt annen jobb en det jeg har. Likevel har jeg fått svangerskapspenger fordi jeg kan ikke jobbe pga svangerskapsrelatert sykdom. Har fått da innvilget svangerskapspenger uten at det er fare for babyen. Sykepenger er det mange som da vil velge og er kanskje det mest riktige, men det er dumt å bruke opp alle sykedagene, tilfelle du bli syk eller skadet under fødselen. Derfor mener jeg snakk med legen, så kanskje dere kan finne en løsning
 
Jeg er absolutt også i en prosess om å søke ny jobb, men jeg har en eksamen nå til jul som jeg vil bestå før jeg begynner å søke...

Så når den er i boks vil jeg se hvor langt vi er kommet i prosessen "bli gravid", om det klaffer fort kan det være jeg holder ut i denne jobbe gjennom svangerskapet og benytter permisjon til å søke om ny jobb, hvis det tar lengre tid begynner jeg å søke...

Jeg hadde det som deg under et tidligere svangerskap. Har aldri opplevd dårlig arbeidsmiljø før, men vi fikk ny sjef som snudde opp ned på alt det og la opp arbeidsdagene oppstykket og delt og prøvde å ta vekk kjøretida vår som arbeidstid etc. Den personen ville generelt ikke tilrettelegge for noe som helst.

Legen min kalte sågar inn til møte med NAV og daglig leder, men hun fikk klar beskjed om at ingenting ville bli tilrettelagt og NAV foretok seg fint lite. De sa det var en personalsak. Organisasjonen min var også kontaktet og sa det samme: personalsak.

Legen min prøvde å bidra med tilrettelegging og kreve det. For å få svangerskapspenger så må det være fare for barnets liv og helse og det skal mye til å få det gjennom i systemet på bakgrunn av det psykososiale.

Jeg endte opp med å være sykmeldt og bruke opp sykepenger istedet.
 
Jeg hadde det som deg under et tidligere svangerskap. Har aldri opplevd dårlig arbeidsmiljø før, men vi fikk ny sjef som snudde opp ned på alt det og la opp arbeidsdagene oppstykket og delt og prøvde å ta vekk kjøretida vår som arbeidstid etc. Den personen ville generelt ikke tilrettelegge for noe som helst.

Legen min kalte sågar inn til møte med NAV og daglig leder, men hun fikk klar beskjed om at ingenting ville bli tilrettelagt og NAV foretok seg fint lite. De sa det var en personalsak. Organisasjonen min var også kontaktet og sa det samme: personalsak.

Legen min prøvde å bidra med tilrettelegging og kreve det. For å få svangerskapspenger så må det være fare for barnets liv og helse og det skal mye til å få det gjennom i systemet på bakgrunn av det psykososiale.

Jeg endte opp med å være sykmeldt og bruke opp sykepenger istedet.

Man kan få svangerskapspenger pga psykososiale forhold hvis det direkte eller indirekte går ut over babyen. Eks hvis en arbeidsgiver nekter å tilrettelegge og det medfører stress hos mor så kan det gi økte kynnere som igjen øker risikoen for prematur fødsel.
Man vil også kunne få svangerskapspenger pga manglende tilrettelegging. Men man kan ikke begrunne det med en «krangel med sjefen». Man må begrunne det utifra svangerskaps relaterte plager / risikoer.
 
Man kan få svangerskapspenger pga psykososiale forhold hvis det direkte eller indirekte går ut over babyen. Eks hvis en arbeidsgiver nekter å tilrettelegge og det medfører stress hos mor så kan det gi økte kynnere som igjen øker risikoen for prematur fødsel.
Man vil også kunne få svangerskapspenger pga manglende tilrettelegging. Men man kan ikke begrunne det med en «krangel med sjefen». Man må begrunne det utifra svangerskaps relaterte plager / risikoer.

Ja, men det skal mye til! For meg var det stressrelatert og arbeidsgiver nektet å tilrettelegge. Det var ikke bra for meg i svangerskapet og det er noe annet enn krangel med sjefen. Det ble omtalt som personalsak av NAV og min organisasjon for jeg var villig til å jobbe med tilrettelegging. Jeg kunne bare ikke stå så lange arbeidsdager og oppholde meg konsentrert i trafikken mellom oppdragene. Arbeidsgiver har stort ansvar for tilrettelegging, derfor blir ballen ofte kastet tilbake til den ansatte for oppfølging.

Som sagt: legen tok tak i dette, men NAV sa at det ikke var grunnlag for å gi svangerskapspenger pga stress, bekymringer og økt arbeidspress.

At det kan føre til kynnere er ikke nok. Det skal mye til for å bevise at jobben har skylda. Om noen jobber med tunge løft (ambulansepersonell f. eks), stråling (røntgenpersonell) eller kjemikalier (labratoriumansatte) så er det ikke tvil. Psykososiale forhold er det derimot mye vanskeligere å få gjennomslag for, på grunn av at det er vanskeligere å bevise. Derfor ender mange opp med sykepenger istedet for.

Bekkenløsning, svangerskapskvalme, stress, kynnere.... som oppstår som en følge av svangerskap blir også henvist til sykmelding. Så i kommunen her så settes det i den båsen og leger og jordmødre her vet det og må jobbe etter den standarden.

Så selv om man skulle tro at regelen tar hensyn til at psykososiale forhold kan være helseskadelig for mor og derav for barnet, så er det mange som får avslag på sin søknad. Min sak er ikke unik og det gjelder for kvinner over hele landet. Ikke bare her.
 
Ja, men det skal mye til! For meg var det stressrelatert og arbeidsgiver nektet å tilrettelegge. Det var ikke bra for meg i svangerskapet og det er noe annet enn krangel med sjefen. Det ble omtalt som personalsak av NAV og min organisasjon for jeg var villig til å jobbe med tilrettelegging. Jeg kunne bare ikke stå så lange arbeidsdager og oppholde meg konsentrert i trafikken mellom oppdragene. Arbeidsgiver har stort ansvar for tilrettelegging, derfor blir ballen ofte kastet tilbake til den ansatte for oppfølging.

Som sagt: legen tok tak i dette, men NAV sa at det ikke var grunnlag for å gi svangerskapspenger pga stress, bekymringer og økt arbeidspress.

At det kan føre til kynnere er ikke nok. Det skal mye til for å bevise at jobben har skylda. Om noen jobber med tunge løft (ambulansepersonell f. eks), stråling (røntgenpersonell) eller kjemikalier (labratoriumansatte) så er det ikke tvil. Psykososiale forhold er det derimot mye vanskeligere å få gjennomslag for, på grunn av at det er vanskeligere å bevise. Derfor ender mange opp med sykepenger istedet for.

Bekkenløsning, svangerskapskvalme, stress, kynnere.... som oppstår som en følge av svangerskap blir også henvist til sykmelding. Så i kommunen her så settes det i den båsen og leger og jordmødre her vet det og må jobbe etter den standarden.

Så selv om man skulle tro at regelen tar hensyn til at psykososiale forhold kan være helseskadelig for mor og derav for barnet, så er det mange som får avslag på sin søknad. Min sak er ikke unik og det gjelder for kvinner over hele landet. Ikke bare her.

Jeg har ikke hatt noe problem med å få svangerskapspenger pga stress på jobb og at arbeidsgiver ikke kunne tilrettelegge for meg selv om jeg ikke har noe risikofylt jobb i seg selv. I min sak handlet det ikke om uvilje fra arbeidsgiver side, men at det rett og slett ikke var andre arbeidsoppgaver. Tror det avgjørende er hva lege / jordmor skriver som begrunnelse i i søknaden - må begrunnes utifra svangerskaps relaterte plager / risiko og ikke konfliktfylt arbeidsplass
 
Jeg har ikke hatt noe problem med å få svangerskapspenger pga stress på jobb og at arbeidsgiver ikke kunne tilrettelegge for meg selv om jeg ikke har noe risikofylt jobb i seg selv. I min sak handlet det ikke om uvilje fra arbeidsgiver side, men at det rett og slett ikke var andre arbeidsoppgaver. Tror det avgjørende er hva lege / jordmor skriver som begrunnelse i i søknaden - må begrunnes utifra svangerskaps relaterte plager / risiko og ikke konfliktfylt arbeidsplass

Selv om lege/ jordmor gjør det så kan NAV avslå søknaden med begrunnelse i at det ikke kan påvises risiko for barnet og derav henvise søkeren tilbake til arbeidsgiver for tilrettelegging eller lege for sykmelding.

Det må være reel risiko for barnets liv. Kvinner som har mistet før eller har risikosvangerskap kan havne i denne kategorien f. eks.

At du fikk er suverent! Dessverre verserer det mange saker og historier om kvinner som ender opp med å bruke sykepengekvote istedetfor fordi at regelen praktiseres forskjellig fra saksbehandler til saksbehandler eller NAV- kontorene imellom.

Jeg ble henvist til sykmelding og det får man heller ikke med bakgrunn i personalkonflikt, så sånn var ståa for meg og beklageligvis flere.
 
Jeg har ikke hatt noe problem med å få svangerskapspenger pga stress på jobb og at arbeidsgiver ikke kunne tilrettelegge for meg selv om jeg ikke har noe risikofylt jobb i seg selv. I min sak handlet det ikke om uvilje fra arbeidsgiver side, men at det rett og slett ikke var andre arbeidsoppgaver. Tror det avgjørende er hva lege / jordmor skriver som begrunnelse i i søknaden - må begrunnes utifra svangerskaps relaterte plager / risiko og ikke konfliktfylt arbeidsplass

Ja, men dårlig arbeidsmiljø er ikke det samme som at det ikke finnes andre arbeidsoppgaver :) da handler det om at jobben faktisk ikke kan tilrettelegge, og samme hva slags dårlig eller bra forhold du har til kollegene, så er det mangelen på tilrettelegging som veier tyngst når en skal søke svangerskapspenger.
Jeg vet også at en del etter å ha mistet gjennom for eksempel dødfødsel har svangerskapspenger store deler av svangerskapet fordi det å jobbe i seg selv utløser så mye stress at det ikke er gunstig for svangerskapet. Men da er man også i en særstilling i forhold til at man også gjennomgår mye stress gjennom bearbeiding av sorg, hvor det ikke alltid er så mye tilrettelegging arbeidsplassen kan gi.

Når du sier at jobben din ikke hadde andre arbeidsoppgaver til deg, så tenker jeg at det nok først og fremst er derfor du fikk svangerskapspenger :)
 
Regelen burde ha fungert som følgende: om kvinnen kan jobbe med tilrettelegging, men jobben ikke kan/ vil tilrettelegge så skal kvinnen ha svangerskapspenger.

For da stopper hennes virke opp som følge av arbeidsplassen og ikke kvinnens helse i seg selv.

Om kvinnen er syk og ikke kan jobbe uansett hvordan jobben tilrettelegger så er sykepenger riktigere.

Det er ikke korrekt at vi må bruke opp sykepengeperiode når det er arbeidsplassen som ikke har muligheter for å holde oss arbeidsaktiv i forhold til arbeidsevne.

Sånn tolker mange leger og jordmødre regelen også, men ikke NAV. De legene/ jordmødrene som fraråder kvinner å søke og ikke er positive til å gi ut attest er de som har sett at det er nytteløst å søke i tilfeller som omhandler stress eller psykosiale forhold.

Svangerskapspenger er omdiskutert og stor kilde til stess i seg selv for mange gravide og det bør i høyeste grad være unødvendig at det skal være sånn.
 
Nå kan ikke jeg snakke for andre enn meg selv, men jeg fikk det uten problemer så det går ann. Det er nok rett at det var pga at det var pga at det ikke var arbeidsoppgaver til meg som ikke utløste stress, men det igjen er jo det tråden handler om.
Det står også på nav sine sider at de ikke overprøver lege/jordmor sin vurdering.
 
Nå kan ikke jeg snakke for andre enn meg selv, men jeg fikk det uten problemer så det går ann. Det er nok rett at det var pga at det var pga at det ikke var arbeidsoppgaver til meg som ikke utløste stress, men det igjen er jo det tråden handler om.
Det står også på nav sine sider at de ikke overprøver lege/jordmor sin vurdering.
Ikke helt, ts har mulighet for tilrettelegging men sliter med det dårlige arbeidsmiljøet. Abriedsoppgavene og arbeidssituasjonen kan tilrettelegges utfra det hun skriver.
 
Nå kan ikke jeg snakke for andre enn meg selv, men jeg fikk det uten problemer så det går ann. Det er nok rett at det var pga at det var pga at det ikke var arbeidsoppgaver til meg som ikke utløste stress, men det igjen er jo det tråden handler om.
Det står også på nav sine sider at de ikke overprøver lege/jordmor sin vurdering.

Her er du nok inne på noe, hva skriver lege/ jordmor som begrunnelse. Du kan ikke ha en lege som søker svangerskapspenger uten å nevne barnet. Min lege hadde hele 2 linjer i begrunnelse for svangerskapspenger. Var innvilget i løpet av 3 dager. Og som sagt min arbeidsgiver tilrettelegger, men min arbeidsgiver kunne ikke tilrettelegge for meg for jeg klarte ikke å komme meg på jobb. Alle mine venninner også hadde svangerskapspenger og ingen av de har en slike type jobb at det er farlig fysisk, kun psykisk stress.
Men begrunner legen med dårlig arbeidsmiljø, mor blir stresset uten å nevne hvordan dette påvirker barnet så får man så klart avslag :)
 
Back
Topp