Det står også at stress og psykososiale forhold kvalifiserer for svangerskapspenger, men som sagt sånn er det ikke. Igjen: flott at du fikk svangerskapspenger
Hvor står det at NAV ikke overprøver lege/ jordmor? I lovdata står det at NAV skal legge til grunn dokumentasjon fra lege/ jordmor i behandling av søknaden. Det er ikke det samme som at de må vedta det. I saker om AAP og uføretrygd skal de også legge legeerklæring til grunn, men de kan fint hente inn mening fra sin egen internlege og avgjøre i favør av denne dersom den er motstridende.
Jeg er bevis på at NAV ikke praktiserer det de skriver om svangerskapspenger på sine sider. I den perioden kom jeg i kontakt med utrolig mange som hadde opplevd det samme og fortvilte jordmødre som så at ordningen ikke er velfungerende.
Man blir henvist til å kutte ut arbeidsoppgaver som ikke kan tilrettelegges og havner da på gradert sykmelding, evt. 100% SM.
Så det er ikke automatikk i at man får det man søker på.
Trådstarter kan ikke gjøre annet enn å prøve å skaffe seg en god støttespiller i jordmor/ lege. Få attest, søke og se hva som skjer.
(Jeg tror deg når du sier at du fikk SP og at det gikk uten komplikasjoner, men det virker som at du ikke tror at jeg og andre har opplevd reelle komplikasjoner med søknadene?
Jeg giddet egentlig ikke utbrodere saken for den var så slitsom og lang, men her er kortversjon:
Vår nye sjef fjernet arbeidskontraktene våre og forandret lønn og arbeidsplaner uten å gå veien via varsling, drøfting og møter med tillitsvalgt. Det er i seg selv en ulovlig handling som vi måtte sette organisasjonen vår på.
I mellomtiden prøvde vedkommende å tvinge fram at vi skulle jobbe 3 skift for dag. Så første skift var fra 8-11. Andre 13-16. Neste fra 17-20. Dette på 3 forskjellige oppdragssteder der kjøring til og fra hadde vært en del av arbeidstiden fordi at vi startet ut fra kontoradresse, var iført arbeidstøy og måtte være tilgjengelig for leder i mellom oppdragene.
Det medførte at vi var i arbeidsaktivitet fra 8 om morgenen til 8 om kvelden. Oppdragene var langt hjemmefra så det var ikke anledning til å dra hjem for hvile i mellomtiden. Vi hadde heller ikke andre pauserom enn bil tilgjengelig. Hele dagen ble brukt på tid i bil og oppdrag hos kunder.
Og dette satte leder som 7,5 timers arbeidsdag B-)
Veldig spesiell sak som jeg ikke kan greie ut for i det vide og brede her, men kort fortalt så ignorerte arb. giver organisasjon og tillitsvalgt og satte press på ansatte med varsel om permisjon og div. Det var en tung og lang prosess.
Det sier seg selv at det var umulig å jobbe 12 timer × 5 dager i uka. Stressnivået var skyhøyt for vi fikk aldri hvile og vi fikk aldri fred fra en stadig mer krevende sjef som kom med stadige, flere urimelige krav. Så vi hadde stress og press dobbelt opp.
Med tilrettelegging kunne jeg ha jobbet på kontoret innenfor 7,5 timers arbeidsdag for jeg var jo frisk ellers og kvalifisert til andre oppgaver som jeg hadde fått tilrettelagt og utført under forrige sjef. Den jobben ble jeg hivd ut av fra ny sjef og satt til å jobbe i felt som før uten tilrettelegging.
Det var det som slet meg ut, samt det uoppnåelige arbeidspresset vi fikk på oss. Jeg bekymret meg og stresset så mye at kroppen gikk på høygir hele døgnet. Stresshormonnivået ble forhøyet. Det ble målt i blodet og nivåene ble overvåket fordi det utgjorde fare for svangerskapet. Jeg fikk ikke hvilt og spist som jeg skulle og ble veldig engstelig for den bittelille i magen.
Så jeg var i utgangspunktet ikke syk, men gravid. Det var jobben som gjorde meg syk og forhøyet nivåer i kroppen som ikke var bra. Det var oppgaver jeg kunne ha gjort, men vi hadde altså fått en meget spesiell sjef som atpåtil var kjempesur for at vi ikke ville bøye av for de ulovlige kravene, så det var uvilje til alt som kunne gjøre vår jobbdag lettere.
Det var derfor min lege mente bestemt at SP var riktig ytelse. Jeg ble syk på grunn av jobbstresset og at omlegging ble nektet meg. Legen anså det da ikke som sykmeldingstilfelle, men det måtte dokumenteres at arbeidsplassen var uvillig til å tilrettelegge først.
Tiltross for møte med lege og NAV så bøyde sjefen ikke av. Sjefen sa til og med at jeg hadde valget mellom å gjøre oppgavene jeg fikk tildelt, sykmelde meg eller slutte.
Dette sa legen faller innunder
"§ 14-4.Svangerskapspenger
En arbeidstaker har rett til svangerskapspenger dersom hun etter bestemmelser i lov eller forskrift blir pålagt å slutte i sitt arbeid fordi hun er gravid, og det ikke er mulig å omplassere henne til annet høvelig arbeid i bedriften".
Det ble holdt møte med bare NAV, lege og meg rett etter møtet med arbeidsgiver da det ble beviselig at jobben ikke ville tilrettelegge og NAV fikk bekreftet den nye arbeidsplanen fra vår sjef, samt hørt de øvrige utalelsene til sjefen som min lege fant helt hårreisende.
Min lege adresserte NAV med at arbeidsstresset og det psykososiale presset på jobb ikke var forenlig med trygt svangerskap. Mitt havnet i kategori risiko på grunn av alder, men det alene er ikke farlig sålenge hensyn taes og tilrettelegging er på plass. Da kan man også gradere sykepenger ved behov.
Min lege er saklig og flink og dokumenterte og attesterte saklig og ordentlig.
Allikevel fikk jeg avslag! Legen fikk påpek om å bruke gradert sykmelding istedet og jeg beskjed om å bruke organisasjonen min for å sette press på å få tilrettelegging.
Organisasjonen min var nedlesset i saker og hadde mye å gjøre allerede med å forberede videre saksgang med de ulovlige oppsigelsene av våre arbeidskontrakter og arbeidsreglement, så jeg ble henvist til privat advokat for å klage på NAV sitt vedtak. Det var gjennom dette at jeg fikk innsikt i at det slettes ikke er plankekjøring med NAV og SP.
Jeg brukte i mellomtiden graderte sykepenger, men stresset var altoppslukende. 50% ble fulldag etter ny jobbplan B-) Og det ble ikke bedre av at sjefen og arbeidsplassen tapte saken. Da ble det så mye urimelig styr at vi ble sikre på at denne personen var mentalt forstyrret. Vi kjente ikke igjen vår arbeidsplass og da ble veien til å si opp jobben kort.
Jeg fullførte ikke saken om SP på grunn av at jeg sa opp og fordi at jeg midt oppi alt dette mistet Så om utfallet etter klage hadde blitt annerledes (både med SP og svangerskapet, er ikke greit å si, men jeg har tro på at med advokathjelp så ville klagen ha gått igjennom for saken var egentlig krystallklar: Tilrettelegging ble fjernet, ny ble nektet meg og jobben ble umulig å gjennomføre for en gravid kvinne.
Du ser jo hvor lett du fikk og du kjenner flere andre som det gikk lett for, så med en så godt dokumentert sak som min så skulle man tro det ville endt på samme måte.
Så om du har trodd at det her dreier seg om krangel med sjefen for mitt vedkommende så har du lest feil. Trådstarter beskriver konfliktfylt forhold, det kan jeg kjenne meg igjen i, men det alene er ikke nok og det har jeg opplyst om. Det må være noe som medfører fare for løbsrnets liv og helse. Det er det SP er ment for i et svangerskap og det står befestet i lovdata.
Tilrettelegging skal ta vekk farene. Om tilrettelegging ikke kan gjøres så kan kvinnen få SP, men til og med da er det ikke automatikk i at det går gjennom. NAV behandler alltid saker og fatter vedtak og har plikt til å sørge for at vedtakene er forankret i paragraf.
Det er statuert at:
"Svangerskapspenger gis til friske gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeidet under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret".
Så det må dokumenteres at jobben er en risiko for barnet og at jobben ikke kan tilrettelegge for den gravide, men allikevel skal man ikke ta det for gitt.
Firmaets historie endte forøvrig med at alle ansatte på gulvet sa opp og dermed mistet sjefen jobben. Ingen av oss har gått tilbake til firmaet tiltross for løfter om bot og bedring fra øvrig ledelse.
Kilde: NAV og Lovdata).
At det bare er litt over 3000 kvinner i året som mottar SP beror ikke bare på legers og kvinners uvitenhet om ordningen, men også på saksbehandlere i NAV sin uvillighet.
Så hurra for alle som får det gjennom
Last edited:
