Forrige svangerskap klarte jeg å opprettholde vanen med å trene hver dag, selv om jeg var kvalm og sliten.
Jeg merket raskt at jeg ikke klarte løpe like fort som før, pulsen ble høy, og jeg ble kjempesliten veldig fort. Det ble mer og mer ubehagelig å løpe, siden det ble mer og mer vekt som hoppet på blæren for hvert steg, og i uke 20 måtte jeg gi meg helt med løpingen, og gå over til spinningsykkel. Som gikk veldig bra, også da bekkenløsningen ble så ille at jeg hadde problemer med å gå. Styrketrening tre dager i uken, gikk over til lettere vekter og flere repetisjoner for å ikke ha så høyt buktrykk, og måtte etterhvert tilpasse øvelser litt etter hvert som bekkenløsning og stor mage ble litt problematisk.
Men denne gangen har jeg slitt mye mer.. Nå er det litt bedre, når jeg straks går inn i uke 14. Men fra uke 6 og ut ble jeg forferdelig dårlig av å trene.. Jeg ble kjempesvimmel og kvalm og helt elendig.. Så det ble noen uker uten trening, og nå er jeg oppe i 3 dager i uken.. Det er jo selvsagt mye mindre tid til å trene denne gangen, siden jeg har et barn fra før av, og jeg får også mye mindre hvile denne gangen. Men likevel.. er skikkelig kjipt å føle på at jeg ikke trener like mye som anbefalt. Løping begynner å bli ekkelt på blæren igjen, og motivasjonen er på bånn..