Størrelse klær nyfødt?!

[Aaavinter]

Sniker, jenta mi var 3120 g 49 cm og vi kunne ikke bruke noe særlig av tøyet vi hadde i 56 i starten for hun druknet rett og slett i det, hadde fra før kjøpt en 3 pakning med boddyer og bukser i strl 50 og det ble jo alt for lite, men vi hadde forutsett at det kanskje ble slik så hadde avtalt med familie at de kunne stikke kjøpe mer i strl 50 ved behov så de kom å leverte noe mer tøy i strl 50 den dagen vi kom hjem fra sykehuset

så kan være greit å ha noe mer enn du har siden hun ligger ann til å bli ca 3 200, men du kan jo også legge en plan for å få tak i mer enkelt og raskt ved behov

 

[Starflower]

Sniker, jenta mi var 3120 g 49 cm og vi kunne ikke bruke noe særlig av tøyet vi hadde i 56 i starten for hun druknet rett og slett i det, hadde fra før kjøpt en 3 pakning med boddyer og bukser i strl 50 og det ble jo alt for lite, men vi hadde forutsett at det kanskje ble slik så hadde avtalt med familie at de kunne stikke kjøpe mer i strl 50 ved behov så de kom å leverte noe mer tøy i strl 50 den dagen vi kom hjem fra sykehuset

så kan være greit å ha noe mer enn du har siden hun ligger ann til å bli ca 3 200, men du kan jo også legge en plan for å få tak i mer enkelt og raskt ved behov

Tenker jeg kjøper litt til, så får jeg sende samboeren ut i tilfellet Hvilke plagg i str.50 var det som ble for små? Greit å vite hvor størrelsene er små

 

[IngeridElisabeth]

Tenker jeg kjøper litt til, så får jeg sende samboeren ut i tilfellet Hvilke plagg i str.50 var det som ble for små? Greit å vite hvor størrelsene er små

Det også kommer helt an på hvor ungen din har vekten sin... jenta mi som var 53 cm og 4kg når hun ble født, hadde det meste av vekten over rumpe/lår. Og lengden lå i ryggen, så alt i 50 ble enten for trangt over rumpe/lår eller for kort fra skuldre til skrittet..
- name it er for eksempel smalt men langt. Passer derfor ikke brede unger
- cubus er kort og bredt, sitter ofte ikke pent på slanke eller lange barn
- H&M har fine proporsjoner på klærne, men man må gjerne opp en størrelse i forhold til andre klær.
- newbie er ganske proporsjonalt i str, utenom tightsene til jente som er veldig smale i livet
- kappahl er proporsjonalt
- hust&claire er ofte litt stort
- wheat kan ofte være litt smalt
Osv.

 

[ønsker så inderlig en liten sp]

Tenker d er jo ikke bare vekta men lengden dom og spiller stor rolle...
Ei lita frøken her gikk jeg på 2680 og 47cm...brukte str 50 i 3mnd hun.. Vi hadde kun et par sett i det minste og kjøpte mer etter hun var født...
Gutten min var 3720 og 53lang brukte et par body i 50 knapt en uke så egentlig rett opp i 56 her...
Denne gangen venter vi jente og sfkal ligge på normalen... Har et par sett i str 50 etter vår første.. Men ellers kjøpt 56... Kjøper mer om d blir behov for det... De vokser så fort de første månedene... At må har jeg lært å kjøpe etter behov...

 

[Aaavinter]

Tenker jeg kjøper litt til, så får jeg sende samboeren ut i tilfellet Hvilke plagg i str.50 var det som ble for små? Greit å vite hvor størrelsene er små

var ingen som ble for små, vi måtte brette alle klær i strl 50 og i starten du tenkte kanskje på setningen min om «men det ble for lite» med det mente jeg at vi ikke hadde nok tøy i strl 50;-)

 

[Starflower]

var ingen som ble for små, vi måtte brette alle klær i strl 50 og i starten du tenkte kanskje på setningen min om «men det ble for lite» med det mente jeg at vi ikke hadde nok tøy i strl 50;-)

Ah, ja det var der jeg missforsto Har blitt lagt inn med svangerskapsforgiftning nå og har fått noen medisiner mot blodtrykket. De sier vi skal prøve å holde henne inne til uke 36, så 2 uker til. Så tror nok jeg må kjøpe inn litt i 50, muligens også en body og to i 44 hvis hun ikke vokser mer i løpet av de neste to ukene. Det er jo ofte det som er problemet med svangerskapsforgiftning, at de ikke vokser helt som de skal. Får krysse fingre og tær for at medisinene fungerer og at hun viser at hun trives og vokser greit nok til at de vil holde henne inne litt til i hvert fall!

 

[LilleLykkeBolla]

Oj håper det går bra og at hun vokser seg litt større da, før hun nå komme ut
Kan være greit som du sier og ha litt klær klart, i tilfelle og en veldig god idé og ikke vaske opp alt slik at du kan få byttet om du ikke har bruk for det alike vell

Hadde selv sist svangerskap kjøot inn ca 10 bodyer i str. 50 i tilfelle, men gutten kom ut lang som bare det og måtte rett i 56.. Men var glad jeg hadde litt klart, man vet aldrig med disse små, plutselig er de store og plutselig er de små

 

[Starflower]

Oj håper det går bra og at hun vokser seg litt større da, før hun nå komme ut
Kan være greit som du sier og ha litt klær klart, i tilfelle og en veldig god idé og ikke vaske opp alt slik at du kan få byttet om du ikke har bruk for det alike vell

Hadde selv sist svangerskap kjøot inn ca 10 bodyer i str. 50 i tilfelle, men gutten kom ut lang som bare det og måtte rett i 56.. Men var glad jeg hadde litt klart, man vet aldrig med disse små, plutselig er de store og plutselig er de små

Helt sant! Det går bra så langt, har fått noen medisiner som holder trykket i sjakk så får vi se Håper jeg får dra hjem i morgen, blir gal av å ligge her!

 

[LilleLykkeBolla]

Helt sant! Det går bra så langt, har fått noen medisiner som holder trykket i sjakk så får vi se Håper jeg får dra hjem i morgen, blir gal av å ligge her!

Å ser den, hvordan går deg med deg i dag?

 

[Kjøttmeis]

Ah, ja det var der jeg missforsto Har blitt lagt inn med svangerskapsforgiftning nå og har fått noen medisiner mot blodtrykket. De sier vi skal prøve å holde henne inne til uke 36, så 2 uker til. Så tror nok jeg må kjøpe inn litt i 50, muligens også en body og to i 44 hvis hun ikke vokser mer i løpet av de neste to ukene. Det er jo ofte det som er problemet med svangerskapsforgiftning, at de ikke vokser helt som de skal. Får krysse fingre og tær for at medisinene fungerer og at hun viser at hun trives og vokser greit nok til at de vil holde henne inne litt til i hvert fall!

begge mine jenter brukte 44 til over 3kg. Jeg liker ikke at de svømmer i klær (og de begynte uansett i 32, så vi var innom alle størrelser gradvis).

 

[Starflower]

Å ser den, hvordan går deg med deg i dag?

Gud av meg, i dag fikk jeg først beskjed fra jordmor at jeg måtte bli en dag til. Hun så tydelig at jeg ble veldig lei meg selv om jeg prøvde så godt jeg kunne å holde det inne. De prøvde sitt beste å muntre meg opp, så fikk jeg beskjed om at samboeren kunne komme innom i et par timer. Et kvarter etter at han kom hit fikk vi snakke med en lege. Jeg spurte selvfølgelig om når jeg får dra hjem, og hun så på meg nesten overrasket og bare, du får nok ikke dra hjem igjen før hun er ute. Kjente jeg ble litt irritert, for det er ganske dårlig gjort å la meg gå rundt å tenke at jeg får dra hjem når de så godt var klar over sannsynligheten for det. Jeg forstår jo at det er alvorlig og at det er viktig å være her, men jeg forstår helt ærlig ikke problemet med å få dra hjem om medisinene holder blodtrykket mitt stabilt. Spurte så om det var mulig å få dra hjem for å hente litt klær. Har ingenting rent tøy og samboer vet ikke hva jeg passer og ikke passer eller hvor han i det heletatt skulle ha begynt å lete. Men neida, mest sannsynlig ikke, det måtte de se på. Ble i hvert fall ikke i løpet av de nærmeste dagene. Planen så langt er å holde henne inne der i minst 2 uker til ( til uke 36, er 34+4 nå, men antar de ikke setter i gang på dagen) om ikke til uke 37. Blir ting verre så må hun ut før. Lå å gråt i sikkert 2 av de 3 timene samboeren fikk lov til å være her. Jeg forstår jo det er viktig å bli passet på, men det hjelper ikke akkurat på hvordan jeg føler meg.

Blodtrykket mitt er på 130/85 nå, så det er virkelig ikke farlig høyt. Høyeste blodtrykket mitt har vært 150/110. Alle blodprøver er fine, annet enn +2 på urinen, så det er ikke mer enn en moderat svangerskapsforgiftning, alle ctg målingene er super fine, så jeg forstår virkelig ikke hvorfor de er så sinnsykt strenge på det. Føler at jeg er på isolat i et fengsel. Sengen er helt forferdelig hard så jeg får nesten ikke sove om natten og sitter og vrir meg i smerter mesteparten av dagen på grunn av smerter i bekken og halebenet. Prøver å bevege meg litt rundt i rommet og bytter på å sitte på stol og i senga, men føler ikke det hjelper noe særlig. Nå får jeg heldigvis se samboeren innimellom så det er absolutt bedre enn ingenting.
Spurte også om når de skulle sjekke vekst igjen, fikk da bare tilbake at de må vente litt. Legene jeg har snakket med her er skikkelig usympatiske og gretne.

Kjenner også jeg sliter en del med tanken på å måtte bli her etter de får henne ut. Er hun veldig liten så får vi jo ikke dra hjem med det første. Alt er bare feil og jeg føler meg så alene og maktesløs.

Beklager veldig langt svar.

 

[IngeridElisabeth]

Gud av meg, i dag fikk jeg først beskjed fra jordmor at jeg måtte bli en dag til. Hun så tydelig at jeg ble veldig lei meg selv om jeg prøvde så godt jeg kunne å holde det inne. De prøvde sitt beste å muntre meg opp, så fikk jeg beskjed om at samboeren kunne komme innom i et par timer. Et kvarter etter at han kom hit fikk vi snakke med en lege. Jeg spurte selvfølgelig om når jeg får dra hjem, og hun så på meg nesten overrasket og bare, du får nok ikke dra hjem igjen før hun er ute. Kjente jeg ble litt irritert, for det er ganske dårlig gjort å la meg gå rundt å tenke at jeg får dra hjem når de så godt var klar over sannsynligheten for det. Jeg forstår jo at det er alvorlig og at det er viktig å være her, men jeg forstår helt ærlig ikke problemet med å få dra hjem om medisinene holder blodtrykket mitt stabilt. Spurte så om det var mulig å få dra hjem for å hente litt klær. Har ingenting rent tøy og samboer vet ikke hva jeg passer og ikke passer eller hvor han i det heletatt skulle ha begynt å lete. Men neida, mest sannsynlig ikke, det måtte de se på. Ble i hvert fall ikke i løpet av de nærmeste dagene. Planen så langt er å holde henne inne der i minst 2 uker til ( til uke 36, er 34+4 nå, men antar de ikke setter i gang på dagen) om ikke til uke 37. Blir ting verre så må hun ut før. Lå å gråt i sikkert 2 av de 3 timene samboeren fikk lov til å være her. Jeg forstår jo det er viktig å bli passet på, men det hjelper ikke akkurat på hvordan jeg føler meg.

Blodtrykket mitt er på 130/85 nå, så det er virkelig ikke farlig høyt. Høyeste blodtrykket mitt har vært 150/110. Alle blodprøver er fine, annet enn +2 på urinen, så det er ikke mer enn en moderat svangerskapsforgiftning, alle ctg målingene er super fine, så jeg forstår virkelig ikke hvorfor de er så sinnsykt strenge på det. Føler at jeg er på isolat i et fengsel. Sengen er helt forferdelig hard så jeg får nesten ikke sove om natten og sitter og vrir meg i smerter mesteparten av dagen på grunn av smerter i bekken og halebenet. Prøver å bevege meg litt rundt i rommet og bytter på å sitte på stol og i senga, men føler ikke det hjelper noe særlig. Nå får jeg heldigvis se samboeren innimellom så det er absolutt bedre enn ingenting.
Spurte også om når de skulle sjekke vekst igjen, fikk da bare tilbake at de må vente litt. Legene jeg har snakket med her er skikkelig usympatiske og gretne.

Kjenner også jeg sliter en del med tanken på å måtte bli her etter de får henne ut. Er hun veldig liten så får vi jo ikke dra hjem med det første. Alt er bare feil og jeg føler meg så alene og maktesløs.

Beklager veldig langt svar.

Prøv å ikke la deg stresse opp eller sånt, da kan blodtrykket plutselig gå opp igjen og så må hun plutselig ut.... det var slik jeg ble født med hastekeisersnitt i uke 32. Mamma ble lei av å være på sykehus og gråt og var lei seg og så bæm der måtte jeg ut i løpet av få minutter... jeg måtte være på sykehuset i 1 måned, men jeg var veldig liten, så det kan godt hende lille ikke må være så lenge siden du er over 34 uker nå ellers er det absolutt ingen merker etter å ha vært prematur i dag, jeg tok igjen de andre på min alder i løpet av første leve år. Og så er det fordel å være jente når man blir prematur så alle faktorer er på din side <3 skjønner jo at det er drita kjipt å måtte være på sykehus over en lenger uvisst periode, spesielt nå med disse restriksjonene.... all lykke til <3

 

[Kjøttmeis]

Så utrolig kjedelig å få forhåpninger og utreise, og så ikke! Skjønner godt du blir lei og frustrert, spesielt når ting er ganske forutsigbart. Jeg hadde nok forsøkt å spørre om permisjon igjen på neste skift om ting enda er stabilt.

Har du regulerbar seng? Jeg bodde syv uker på sykehus og synes det definitivt beste er å lage sengen som en «solstol» i formen. Da fikk jeg en knekk under knærne, samtidig som ryggen kom bak. Mener jeg måtte tippe hele sengen litt bakover først, deretter hele rygg og senke bein.

vekst skal helst ikke sjekkes oftere enn hver 10.-14.dag, fordi feilmarginene er så store at man da risikerer å måle innenfor forrige målings margin og da kan man få kunstig lav eller høy vekst. Opplevde det selv sist da de målte med en ukes mellomrom en gang, og både jeg og legen ble skikkelig skuffet over at hun ikke hadde vokst noe særlig. To uker senere var hun derimot større enn forventet.

Jeg vil anbefale deg å ringe på og si du ønsker gjennomgang av hvilken plan de har for deg. De har jo noe de observerer deg etter, og den planen skal de kunne kommunisere til deg. Forutsigbarhet gir ofte trygghet.

 

[Starflower]

Prøv å ikke la deg stresse opp eller sånt, da kan blodtrykket plutselig gå opp igjen og så må hun plutselig ut.... det var slik jeg ble født med hastekeisersnitt i uke 32. Mamma ble lei av å være på sykehus og gråt og var lei seg og så bæm der måtte jeg ut i løpet av få minutter... jeg måtte være på sykehuset i 1 måned, men jeg var veldig liten, så det kan godt hende lille ikke må være så lenge siden du er over 34 uker nå ellers er det absolutt ingen merker etter å ha vært prematur i dag, jeg tok igjen de andre på min alder i løpet av første leve år. Og så er det fordel å være jente når man blir prematur så alle faktorer er på din side <3 skjønner jo at det er drita kjipt å måtte være på sykehus over en lenger uvisst periode, spesielt nå med disse restriksjonene.... all lykke til <3

Jeg er en veldig sensitiv og sårbar person, jeg stresser ikke så mye, men er veldig nedenfor og lei meg. Får ikke sove fordi jeg ligger halve natten og gråter til jeg er så sliten at jeg sovner. Og får bare sove periodevis etter det fordi senga er så utrolig hard på hoftene. Klarer ikke stoppe det heller selv om jeg vet at det ikke er bra for blodtrykket. Nå har det heldigvis holdt seg stabilt. Er på 34+5 nå, så det går jo riktig vei, hver dag hjelper vel på.
Min største frykt er keisersnitt, så jeg håper hun blir inne lenge nok til at jeg får føde på vanlig vis, for hun ligger med hodet ned i bekkenet og er i følge legene festet, så ingenting i veien med å få henne ut med mindre hun plutselig viser tegn til mistrivsel eller at blodtrykket mitt stiger voldsomt.

Prøver så godt jeg kan å ikke stresse og holde meg rolig, men så sier dem noe eller så kommer nettene og da kan jeg ikke annet enn å kjenne på alle følelsene som ligger der å gnager.