"Sovne selv"

[ings]

Jess. Potensielt litt ømtålig tema dette, med sterke overbevisninger i den ene eller andre retningen, men jeg tar det opp lell. Vet at andre tenker annerledes om disse tingene enn meg, og det er helt ok, så lenge man snakker på en ålreit måte om det!

Frøkna er av typen som fra fødselen av helst har villet blitt båret og være tett inntil, sovet best i bæresele, hatet vognen sin og alle soveplasser hun må ligge for seg selv i (derfor samsover vi), og jeg har måttet bysse eller amme henne i søvn. Jeg har hele tiden tenkt at hvis hun trenger den nærheten, så skal hun få den - det at hun føler seg trygg og elsket nå trumfer alle mine behov for alenetid, bedre søvn osv. Det vi bygger opp nå er grunnfølelser hun vil ha med seg resten av livet, og jeg klarer å sette meg selv litt til siden for å passe på at hun får det hun trenger. Jeg har aldri syntes at hun er en spesielt vanskelig baby, og hun er for det meste strålende blid, men hadde jeg insistert på at hun skulle ligget i vogn og egen seng og på gulvet for seg selv, hadde det blitt gråt.

Men! Hun har jo blitt helt avhengig av denne puppen i kjeften/byssingen for å sovne. Og det er jo ikke så rart, for det er jo det hun har villet ha og dermed har fått. Jeg forsøker ved sengetid å la henne få sovne på egenhånd (mens jeg ligger ved siden av og leser etc.), men etter en stund gir jeg opp, fordi hun bare blir mer gira opp av det, og lar henne få puppen. Da sovner hun selvsagt med en gang.

Noen som har noen øve-på-å-sovne-selv-tips? Må jeg bare bli litt mer hardhudet og takle litt protester og ikke slenge ut puppen, eller hva gjør dere? Eller skal jeg bare vente på at hun skjønner greia selv? Noen som har fått til å avvenne amme-i-søvn eller byssing?

Føler jeg leser overalt "det er viktig å lære ungen å sovne selv", og jeg har hatt det i bakhodet hele veien, men det har jammen ikke vært så lett med hu her som bare vil være nær.

 

[BlomsterEjlis]

Jeg har en unge som siden han var ca 1 mnd ikke har sovnet selv! Han har sovnet i bæresele, oppå en av oss eller ved byssing/bæring! Var en periode bæreselen måtte til for å sovne. Greide å avvenne han fra det og ble avhengig av vognposen (god og lunt i den ). Det gikk så langt at på slutten måtte vi legge oss med lillegutt for at han skulle sovne og forblir sovende og ikke våkne når vi la ham ned. Hvis han lå ved siden av en av oss i den store sengen kunne han fint sove selv men hvis man prøvde på sprinkelseng så funket det ikke! Både jeg å mannen har vært i mot såkalte skrikekurer og lillegutt har nok blitt tatt opp litt for fort siden han var liten ( førstegangsforeldre så ikke så lett). Men når vi måtte legge oss kl 20 for at han bare skrek og ville sove og det var umulig fant vi ut at noe må gjøres!

Bestemte oss for at nå skulle han sove i egen seng! Prøvde først å sitte inne hos han men da ble han bare enda sintere så fant ut at det var best å gå ut! Så nå gjør vi leggerutinene, ammer, legger han våken i sprinkelsengen, sier god natt og går ut! Tar ikke lange stunden før han sutrer over at vi går. Men det skal gå 3 minutter før vi går inn! Vi roer han og går ut, prøver å ikke ta han opp! Så går vi inn etter 5 minutter! Vi smugtitter på han så vi vet at det ikke blir for ille. Vet også at det ikke er noe feil feks sult osv. Han vil bare ha kos.

Han sovner ganske raskt nå, 10-15 minutter og vi er bare på dag 3!

Folk kan si hva de vil, men vi må alle bestemme hva som et best for oss! For oss er det viktig for alle 3 at alle sover godt! Vi har hatt en mye blidere gutt de siste dagene enn før! Han er våken lenger om gangen og generelt litt mer fornøyd! Han får også foreldre som er mer fornøyd og det gjør alle godt!

Håper dere finner en løsning for dere

 

[ings]

Jeg har en unge som siden han var ca 1 mnd ikke har sovnet selv! Han har sovnet i bæresele, oppå en av oss eller ved byssing/bæring! Var en periode bæreselen måtte til for å sovne. Greide å avvenne han fra det og ble avhengig av vognposen (god og lunt i den ). Det gikk så langt at på slutten måtte vi legge oss med lillegutt for at han skulle sovne og forblir sovende og ikke våkne når vi la ham ned. Hvis han lå ved siden av en av oss i den store sengen kunne han fint sove selv men hvis man prøvde på sprinkelseng så funket det ikke! Både jeg å mannen har vært i mot såkalte skrikekurer og lillegutt har nok blitt tatt opp litt for fort siden han var liten ( førstegangsforeldre så ikke så lett). Men når vi måtte legge oss kl 20 for at han bare skrek og ville sove og det var umulig fant vi ut at noe må gjøres!

Bestemte oss for at nå skulle han sove i egen seng! Prøvde først å sitte inne hos han men da ble han bare enda sintere så fant ut at det var best å gå ut! Så nå gjør vi leggerutinene, ammer, legger han våken i sprinkelsengen, sier god natt og går ut! Tar ikke lange stunden før han sutrer over at vi går. Men det skal gå 3 minutter før vi går inn! Vi roer han og går ut, prøver å ikke ta han opp! Så går vi inn etter 5 minutter! Vi smugtitter på han så vi vet at det ikke blir for ille. Vet også at det ikke er noe feil feks sult osv. Han vil bare ha kos.

Han sovner ganske raskt nå, 10-15 minutter og vi er bare på dag 3!

Folk kan si hva de vil, men vi må alle bestemme hva som et best for oss! For oss er det viktig for alle 3 at alle sover godt! Vi har hatt en mye blidere gutt de siste dagene enn før! Han er våken lenger om gangen og generelt litt mer fornøyd! Han får også foreldre som er mer fornøyd og det gjør alle godt!

Håper dere finner en løsning for dere

Bra det ser ut til å funke! Dere går inn hvert 1-3-5min og utvider mer og mer eller? Er det du eller pappaen som gjør det? Blir det mye hyling? Jeg er også veldig anti skrikekur i utgangspunktet, men har stor respekt for at ulike ting funker for ulike familier og bebiser.

Her er det jeg som legger, har faste rutiner med grøt, stell og lesing (disse tingene er mannen med på eller vi bytter på), og så ammer jeg henne i søvn med lyset av, og sniker meg ut. I og for seg går det greit, men det passer ikke alltid å gjøre det sånn... Prøver å lirke puppen ut rett før hun sovner (tips fra boka "sove uten gråt") og det funker stadig bedre, men hun er ikke i nærheten av å sovne selv!

 

[BlomsterEjlis]

Skal egentlig øke intervallene for hver gang og dag! Vi øker anver dag. Litt mildere. En del skrik første dag etter det svært lite. Det beste er at han sovner selv igjen hvis han våkner! Idag sovna han også etter 2 min i vognbagen på terrassen, med bare
Ett klynk

 

[BlomsterEjlis]

Bra det ser ut til å funke! Dere går inn hvert 1-3-5min og utvider mer og mer eller? Er det du eller pappaen som gjør det? Blir det mye hyling? Jeg er også veldig anti skrikekur i utgangspunktet, men har stor respekt for at ulike ting funker for ulike familier og bebiser.

Her er det jeg som legger, har faste rutiner med grøt, stell og lesing (disse tingene er mannen med på eller vi bytter på), og så ammer jeg henne i søvn med lyset av, og sniker meg ut. I og for seg går det greit, men det passer ikke alltid å gjøre det sånn... Prøver å lirke puppen ut rett før hun sovner (tips fra boka "sove uten gråt") og det funker stadig bedre, men hun er ikke i nærheten av å sovne selv!

Glemte å quote deg! Og begge legger han! Tar en natt hver!

Ammet i søvne en stund jeg å, men så måtte vi bytte til sprinkelseng med 4 siden fordi han åler seg overalt! Og da gikk det ikke lenger å lure han til å sovne med pupp

 

[Mikrogram]

Sniker fra juli, og følger denne tråden

Jeg tenkte egentlig ikke at jeg kom til å bli en sånn "dullemamma" (hehe), men plutselig sitter man der med en baby som ikke vil sovne av seg selv (og ikke vil sove alene), og da ender man jo opp med både samsoving og amme/kose i søvn Heldigvis sovner hun endelig av seg selv på dagtid, men natta er en helt annen sak... Foreløpig er det bare koselig å sove sammen, men vil jo ikke skape uvaner som varer i flere måneder (og kanskje også år) heller, så vi har store planer om å lære å sove alene! Problemet er bare at jenta vår bare øser seg mer og mer opp når hun må ligge alene i sprinkelsenga, og til slutt ender det opp i panisk hikstegråt. Hun blir rolig så fort vi tar henne opp, så det er tydeligvis bare nærhet hun trenger. Hva gjør man?? Mammahjertet brister jo av mindre Er det sånn type gråt hos dere som venter 1-3-5 min også..? Jeg tåler sutregråting altså, men synes det er helt forferdelig å la henne ligge alene i panikk...

 

[ings]

Sniker fra juli, og følger denne tråden

Jeg tenkte egentlig ikke at jeg kom til å bli en sånn "dullemamma" (hehe), men plutselig sitter man der med en baby som ikke vil sovne av seg selv (og ikke vil sove alene), og da ender man jo opp med både samsoving og amme/kose i søvn Heldigvis sovner hun endelig av seg selv på dagtid, men natta er en helt annen sak... Foreløpig er det bare koselig å sove sammen, men vil jo ikke skape uvaner som varer i flere måneder (og kanskje også år) heller, så vi har store planer om å lære å sove alene! Problemet er bare at jenta vår bare øser seg mer og mer opp når hun må ligge alene i sprinkelsenga, og til slutt ender det opp i panisk hikstegråt. Hun blir rolig så fort vi tar henne opp, så det er tydeligvis bare nærhet hun trenger. Hva gjør man?? Mammahjertet brister jo av mindre Er det sånn type gråt hos dere som venter 1-3-5 min også..? Jeg tåler sutregråting altså, men synes det er helt forferdelig å la henne ligge alene i panikk...

Egentlig syns jeg ikke vi skal unnskylde oss så innmari for å gi ungene det de trenger, altså. Noen unger trenger mer nærhet og trygghet enn andre, og jeg syns vi skal klappe oss selv på skuldra som er flinke til å lytte til ungenes behov! Er ikke dullemamma av den grunn! Har du lest "sove uten gråt"? Veldig mulig du finner noen tips der, om overgang til egen seng.

Jeg samsover og ammer i søvn helt bevisst og med god samvittighet, fordi jeg merker at frøkna trenger den nærheten. Det har vært et bevisst valg hele veien, og på mange måter funker det veldig bra. Jeg og samboeren min sover fint for det meste, selv med flere oppvåkninger enn det sikkert hadde blitt om hun sov alene. Teorien er vel at overgangen over i egen seng kommer når ungen er klar for det, og det har vi ikke dårlig tid med. Men samtidig kunne jeg godt tenke meg å sakte men sikkert øve på å få henne til å sovne selv uten å amme i søvn, og at hun skal klare å sove videre selv når hun våkner. Kanskje det er to motsetninger som ikke er forenlige, jeg vet ikke. Prøver egentlig å følge "sove uten gråt"-boka, men er litt utålmodig da vettu...

 

[Mikrogram]

Egentlig syns jeg ikke vi skal unnskylde oss så innmari for å gi ungene det de trenger, altså. Noen unger trenger mer nærhet og trygghet enn andre, og jeg syns vi skal klappe oss selv på skuldra som er flinke til å lytte til ungenes behov! Er ikke dullemamma av den grunn! Har du lest "sove uten gråt"? Veldig mulig du finner noen tips der, om overgang til egen seng.

Jeg samsover og ammer i søvn helt bevisst og med god samvittighet, fordi jeg merker at frøkna trenger den nærheten. Det har vært et bevisst valg hele veien, og på mange måter funker det veldig bra. Jeg og samboeren min sover fint for det meste, selv med flere oppvåkninger enn det sikkert hadde blitt om hun sov alene. Teorien er vel at overgangen over i egen seng kommer når ungen er klar for det, og det har vi ikke dårlig tid med. Men samtidig kunne jeg godt tenke meg å sakte men sikkert øve på å få henne til å sovne selv uten å amme i søvn, og at hun skal klare å sove videre selv når hun våkner. Kanskje det er to motsetninger som ikke er forenlige, jeg vet ikke. Prøver egentlig å følge "sove uten gråt"-boka, men er litt utålmodig da vettu...

Det er godt vi er flere i alle fall Blir helt oppgitt når jeg leser blogger og forumtråder hvor noen sier "bare du gjør sånn og sånn, så går det så lett, vår baby har sovet rundt siden han var 6 uker"... Da tror jeg rett og slett at vi har vidt forskjellige unger, gitt Skal sjekke ut den boka! Takk for tips Vi har det jo selvfølgelig ikke travelt, jenta vår er bare 5 mnd.. Men har forstått at dette med søvnassosiasjoner er ganske viktig, og det hadde vært greit om noen andre enn meg kan legge henne også

 

[ings]

Det er godt vi er flere i alle fall Blir helt oppgitt når jeg leser blogger og forumtråder hvor noen sier "bare du gjør sånn og sånn, så går det så lett, vår baby har sovet rundt siden han var 6 uker"... Da tror jeg rett og slett at vi har vidt forskjellige unger, gitt Skal sjekke ut den boka! Takk for tips Vi har det jo selvfølgelig ikke travelt, jenta vår er bare 5 mnd.. Men har forstått at dette med søvnassosiasjoner er ganske viktig, og det hadde vært greit om noen andre enn meg kan legge henne også

Veldig godt å være flere! Når folk på barselgruppa kan legge ned ungen i vogna og den sovner i stillestående vogn etter tre sekunder, føles det som om vi har babyer fra ulike planeter...

 

[BlomsterEjlis]

Sniker fra juli, og følger denne tråden

Jeg tenkte egentlig ikke at jeg kom til å bli en sånn "dullemamma" (hehe), men plutselig sitter man der med en baby som ikke vil sovne av seg selv (og ikke vil sove alene), og da ender man jo opp med både samsoving og amme/kose i søvn Heldigvis sovner hun endelig av seg selv på dagtid, men natta er en helt annen sak... Foreløpig er det bare koselig å sove sammen, men vil jo ikke skape uvaner som varer i flere måneder (og kanskje også år) heller, så vi har store planer om å lære å sove alene! Problemet er bare at jenta vår bare øser seg mer og mer opp når hun må ligge alene i sprinkelsenga, og til slutt ender det opp i panisk hikstegråt. Hun blir rolig så fort vi tar henne opp, så det er tydeligvis bare nærhet hun trenger. Hva gjør man?? Mammahjertet brister jo av mindre Er det sånn type gråt hos dere som venter 1-3-5 min også..? Jeg tåler sutregråting altså, men synes det er helt forferdelig å la henne ligge alene i panikk...

Her er er det sånn sutregråt og ikke sånn gråt at jeg ikke får puste eller hikstegråt!

Er veldig forskjell på babyer! Har lest overalt at babyer sovner når de er trøtte! Det kan jeg love deg at min ikke gjør!

Her kom egentlig vendepunktet når jeg for 10 dager siden fikk en bakteriell luftveisinfeksjon og derfor ikke kunne sove sammen med han, og faren sover veldig dårlig når lillegutt ligger i sengen! Da fant vi ut at noe måtte gjøres! Nå kan ingen andre passe han fordi han ikke sovne selv!

 

[Mikrogram]

Her er er det sånn sutregråt og ikke sånn gråt at jeg ikke får puste eller hikstegråt!

Er veldig forskjell på babyer! Har lest overalt at babyer sovner når de er trøtte! Det kan jeg love deg at min ikke gjør!

Her kom egentlig vendepunktet når jeg for 10 dager siden fikk en bakteriell luftveisinfeksjon og derfor ikke kunne sove sammen med han, og faren sover veldig dårlig når lillegutt ligger i sengen! Da fant vi ut at noe måtte gjøres! Nå kan ingen andre passe han fordi han ikke sovne selv!

Ja, her kan hun fort være våken i 3 timer lengre enn normalt dersom leggingen ikke består av mammakos og pupp. Pappa'n prøver å legge, og vi ser tydelig at hun er trøtt, men hun nekter tydeligvis å sovne! Da ender det jo alltid opp med at jeg til slutt gir henne pupp og kos sånn at hun endelig skal få sove. Vi burde jo sikkert bare holdt ut, så hadde hun vel sovnet til slutt (utslitt av all gråtingen ).. Det blir i alle fall veldig begrensende for meg, jeg kan ikke gjøre noe etter kl 19!

 

[Mammacile]

Vi samsov frem til snuppa var 9 uker. Begynte så først å legge henne våken i babynestet i vår seng etter amming.. Så når hun etter noen dager sovnet der av seg selv, flyttet vi henne over i egen seng. Her har vi vært for feige til at pappaen har prøvd å legge Etter stell og pysj ammer jeg henne i vår seng for kosens skyld, før hun legges våken i egen seng. Synger nattasang, slukker lys og ligger i sengen ved siden av til hun sovner (tar5-15 min). Noen ganger sutrer hun litt (særlig om jeg legget henne "for tidlig"), noen ganger jabber hun og noen ganger sovner hun med det samme Er hun syk eller lignende er det bare å amme i søvn som funker.. Og på natten (tar ikke tutt). Kan sovne av seg selv i vogn ute, men aldri inne på dagtid Kan la henne sutre et par min om jeg er ved siden av og synger/roer. Blir bare giret om jeg tar henne opp. Lar henne aldri gråte..da blir det heller amming i søvn den dagen

Ingen fasit!! Vi følger slavisk rutine, men må begynne i en ende snart.. Først slutt m siste amming i sengen..så at pappa legger...så eget rom Vi sover bedre i hver vår seng

 

[ings]

Ja, her kan hun fort være våken i 3 timer lengre enn normalt dersom leggingen ikke består av mammakos og pupp. Pappa'n prøver å legge, og vi ser tydelig at hun er trøtt, men hun nekter tydeligvis å sovne! Da ender det jo alltid opp med at jeg til slutt gir henne pupp og kos sånn at hun endelig skal få sove. Vi burde jo sikkert bare holdt ut, så hadde hun vel sovnet til slutt (utslitt av all gråtingen ).. Det blir i alle fall veldig begrensende for meg, jeg kan ikke gjøre noe etter kl 19!

Vi har akkurat samme greie... Hvis pappa legger holder hun seg bare våken. Så da blir det til st jeg bare ammer henne i søvn, for det funker jo megabra, vi orker ikke at alle kvelder skal bestå av bare legging. Vi må nok prøve litt hardere i ferien. Men! I går sovnet hun uten puppen i munnen i løpet av dagen (snudde seg vekk faktisk), og på kvelden var hun veldig opprørt, ville ikke ha pupp og hylte, men sovnet mens jeg holdt og trøstet henne. Aner ikke hva det var, men ting endrer seg visst stadig...

 

[Mikrogram]

Vi har akkurat samme greie... Hvis pappa legger holder hun seg bare våken. Så da blir det til st jeg bare ammer henne i søvn, for det funker jo megabra, vi orker ikke at alle kvelder skal bestå av bare legging. Vi må nok prøve litt hardere i ferien. Men! I går sovnet hun uten puppen i munnen i løpet av dagen (snudde seg vekk faktisk), og på kvelden var hun veldig opprørt, ville ikke ha pupp og hylte, men sovnet mens jeg holdt og trøstet henne. Aner ikke hva det var, men ting endrer seg visst stadig...

Her blir det nok sånn at jeg tar legginga i ferien også, med et nytt regime over nyttår vi har lyst til å slappe ordentlig av i jula, og så langt har jo uansett ikke jeg fått avslappende alenetid når Pappa'n legger...

Vi har sluppet å måtte amme henne i søvn på dagtid da, for vi har prøvd å følge eat play sleep-rytme. Så hun greier jo tydeligvis å sovne uten puppekos, bare ikke når det er natt!

Hvordan har sovinga gått i dag da?

 

[ings]

Her blir det nok sånn at jeg tar legginga i ferien også, med et nytt regime over nyttår vi har lyst til å slappe ordentlig av i jula, og så langt har jo uansett ikke jeg fått avslappende alenetid når Pappa'n legger...

Vi har sluppet å måtte amme henne i søvn på dagtid da, for vi har prøvd å følge eat play sleep-rytme. Så hun greier jo tydeligvis å sovne uten puppekos, bare ikke når det er natt!

Hvordan har sovinga gått i dag da?

I dag har sovingen gått greit, minus det at hun mente det var morgen kl fem, vanligvis er det morgen seks... Vi har vært ute så godt som hele dagen, så hun har sovet to av duppene i vogna. Og nå sovnet hun mens jeg ammet henne, som vanlig...

Hvordan sovner din på dagtid da?

Er ikke så lett, i og med at det egentlig funker så bra å amme i søvn, er det ikke så greit å finne motivasjon til å endre noe. Vil ikke at alle kvelder skal spises opp av legge-trøbbel heller... Hadde bare vært så sykt greit å kunne bytte på litt så jeg stod litt friere.

 

[Mikrogram]

I dag har sovingen gått greit, minus det at hun mente det var morgen kl fem, vanligvis er det morgen seks... Vi har vært ute så godt som hele dagen, så hun har sovet to av duppene i vogna. Og nå sovnet hun mens jeg ammet henne, som vanlig...

Hvordan sovner din på dagtid da?

Er ikke så lett, i og med at det egentlig funker så bra å amme i søvn, er det ikke så greit å finne motivasjon til å endre noe. Vil ikke at alle kvelder skal spises opp av legge-trøbbel heller... Hadde bare vært så sykt greit å kunne bytte på litt så jeg stod litt friere.

Samme problematikken som her da, why change a winning team liksom.. Men jeg begynner å bli litt lei av å tilbringe ganske store deler av kvelden på soverommet! Det er ikke akkurat sånn at hun sovner på et blunk når jeg legger henne, den korteste tiden jeg har brukt så langt er 30 min. Etter hun har sovna våkner hun gjerne 2-3 ganger før jeg legger meg, og da trenger hun pupp og kos for å sovne igjen (men sovner fort da). Våkner dessuten og vil ha mat 2-3 ganger igjen i løpet av natta før det er morgen. Og andre snakker om at de slutta med nattamming rundt 2 måneders-alder Jeg får mer enn nok søvn uansett da, for her begynner dagen kl 9.30

Fram til for litt over ei uke siden sov hun kun i bæresele på dagtid. Søvnsyklusen hennes er på 40 min, og dersom jeg ikke traska rundt i leiligheten med henne ble det bare så korte dupper. Kunne av og til få henne over i neste søvnsyklus hvis jeg var veldig på'n. Men nå har vi bytta til sportsdel på vogna, og jeg føler at jeg har sett lyset Hun sovner i løpet av 2 min, må bare trille vogna litt i gangen!! Og hun har minst én lang dupp på 2 timer!! Det er helt ubeskrivelig deilig å slippe å ha henne på kroppen min hele tiden. Hun kan av og til være litt fornærma når hun våkner og merker at hun ligger alene i vogna, men da er det jo tid for mat, og puppen trøster alltid tenker at dette egentlig er for godt til å være sant, etter 5 mnd med konstant byssing og bæring..!

 

[ings]

Samme problematikken som her da, why change a winning team liksom.. Men jeg begynner å bli litt lei av å tilbringe ganske store deler av kvelden på soverommet! Det er ikke akkurat sånn at hun sovner på et blunk når jeg legger henne, den korteste tiden jeg har brukt så langt er 30 min. Etter hun har sovna våkner hun gjerne 2-3 ganger før jeg legger meg, og da trenger hun pupp og kos for å sovne igjen (men sovner fort da). Våkner dessuten og vil ha mat 2-3 ganger igjen i løpet av natta før det er morgen. Og andre snakker om at de slutta med nattamming rundt 2 måneders-alder Jeg får mer enn nok søvn uansett da, for her begynner dagen kl 9.30

Fram til for litt over ei uke siden sov hun kun i bæresele på dagtid. Søvnsyklusen hennes er på 40 min, og dersom jeg ikke traska rundt i leiligheten med henne ble det bare så korte dupper. Kunne av og til få henne over i neste søvnsyklus hvis jeg var veldig på'n. Men nå har vi bytta til sportsdel på vogna, og jeg føler at jeg har sett lyset Hun sovner i løpet av 2 min, må bare trille vogna litt i gangen!! Og hun har minst én lang dupp på 2 timer!! Det er helt ubeskrivelig deilig å slippe å ha henne på kroppen min hele tiden. Hun kan av og til være litt fornærma når hun våkner og merker at hun ligger alene i vogna, men da er det jo tid for mat, og puppen trøster alltid tenker at dette egentlig er for godt til å være sant, etter 5 mnd med konstant byssing og bæring..!

Hehe. Litt som å lese om seg selv og egen unge, dette. Hun våkner også et par ganger før vi legger hos her, da må jeg inn og roe, og det tar bare fem min. Hun kommer seg vel ikke over i neste søvnsyklus selv når hun ligger alene. Om pappaen går inn blir hun sinna og våkner helt! Spiser også 2-3g her. De våkner nok lettere av samsovingen og å ha så lett tilgang på melk, men det sies jo at man totalt sett får like mye eller mer søvn av å gjøre det sånn, fordi mor og babys søvnsykluser samkjøres. Ofte husker jeg ikke om jeg har vært våken engang, gjør ting nesten i søvne, og tror jeg er en de mer uthvilte på barselgruppa mi for å si det sånn... Så det er mange fordeler. Men så var det denne fleksibilteten da...

Skiftet til sportsdel for noen uker siden her også, det var magi! Hun hatet vognbagen, nå kan hun tilogmed ligge våken oppi der! Jeg digger å bære jeg assa, men ikke heeeele tiden...

 

[Mikrogram]

Hehe. Litt som å lese om seg selv og egen unge, dette. Hun våkner også et par ganger før vi legger hos her, da må jeg inn og roe, og det tar bare fem min. Hun kommer seg vel ikke over i neste søvnsyklus selv når hun ligger alene. Om pappaen går inn blir hun sinna og våkner helt! Spiser også 2-3g her. De våkner nok lettere av samsovingen og å ha så lett tilgang på melk, men det sies jo at man totalt sett får like mye eller mer søvn av å gjøre det sånn, fordi mor og babys søvnsykluser samkjøres. Ofte husker jeg ikke om jeg har vært våken engang, gjør ting nesten i søvne, og tror jeg er en de mer uthvilte på barselgruppa mi for å si det sånn... Så det er mange fordeler. Men så var det denne fleksibilteten da...

Skiftet til sportsdel for noen uker siden her også, det var magi! Hun hatet vognbagen, nå kan hun tilogmed ligge våken oppi der! Jeg digger å bære jeg assa, men ikke heeeele tiden...

Ja, jeg har blitt helt samsoving-frelst (sånn rent bortsett fra at jeg blir litt låst da..)! Kjente jeg ble ordentlig sint og opprørt da jeg så Milwaukee sin anti samsovingskampanje (ikke Google det hvis du ikke vil bli oppgitt over folks uvitenhet )

Du må si fra hvis dere finner ut hva som skal til for å få en trygg overgang til å sov(n)e alene da!

 

[ings]

Ja, jeg har blitt helt samsoving-frelst (sånn rent bortsett fra at jeg blir litt låst da..)! Kjente jeg ble ordentlig sint og opprørt da jeg så Milwaukee sin anti samsovingskampanje (ikke Google det hvis du ikke vil bli oppgitt over folks uvitenhet )

Du må si fra hvis dere finner ut hva som skal til for å få en trygg overgang til å sov(n)e alene da!

OI! Den kampanjen var bare tragikomisk. Djeez. Håpløst!

Det skal jeg gjøre! Og i like så, si fra om dere knekker koden...

 

[P.I.J]

Jess. Potensielt litt ømtålig tema dette, med sterke overbevisninger i den ene eller andre retningen, men jeg tar det opp lell. Vet at andre tenker annerledes om disse tingene enn meg, og det er helt ok, så lenge man snakker på en ålreit måte om det!

Frøkna er av typen som fra fødselen av helst har villet blitt båret og være tett inntil, sovet best i bæresele, hatet vognen sin og alle soveplasser hun må ligge for seg selv i (derfor samsover vi), og jeg har måttet bysse eller amme henne i søvn. Jeg har hele tiden tenkt at hvis hun trenger den nærheten, så skal hun få den - det at hun føler seg trygg og elsket nå trumfer alle mine behov for alenetid, bedre søvn osv. Det vi bygger opp nå er grunnfølelser hun vil ha med seg resten av livet, og jeg klarer å sette meg selv litt til siden for å passe på at hun får det hun trenger. Jeg har aldri syntes at hun er en spesielt vanskelig baby, og hun er for det meste strålende blid, men hadde jeg insistert på at hun skulle ligget i vogn og egen seng og på gulvet for seg selv, hadde det blitt gråt.

Men! Hun har jo blitt helt avhengig av denne puppen i kjeften/byssingen for å sovne. Og det er jo ikke så rart, for det er jo det hun har villet ha og dermed har fått. Jeg forsøker ved sengetid å la henne få sovne på egenhånd (mens jeg ligger ved siden av og leser etc.), men etter en stund gir jeg opp, fordi hun bare blir mer gira opp av det, og lar henne få puppen. Da sovner hun selvsagt med en gang.

Noen som har noen øve-på-å-sovne-selv-tips? Må jeg bare bli litt mer hardhudet og takle litt protester og ikke slenge ut puppen, eller hva gjør dere? Eller skal jeg bare vente på at hun skjønner greia selv? Noen som har fått til å avvenne amme-i-søvn eller byssing?

Føler jeg leser overalt "det er viktig å lære ungen å sovne selv", og jeg har hatt det i bakhodet hele veien, men det har jammen ikke vært så lett med hu her som bare vil være nær.

Har du prøvd babynest?