13 dpo. Ikke tatt en test i dag. Kommer heller ei til å gjøre det. Venter til mandag. Har ikke tr kommet innen da så tar jeg en test. Men rimelig sikkerpå at hun kommer til riktig tid
Jeg har så mye tenker om dagen. Og føler meg utrolig sårbar av hele greiene. Er så slitsomt og ufattelig urettferdig at mennesker som ikke ønsker eller er egnet til å ha barn spytter de ut i hytt og gevær. Mens vi… vi som ønsker. Nei vi skal ikke få.
Jeg har så mye spørsmål om veien videre. Redd for at alt går i stå, for at alt bare skal rase.
Lurer på om vi må vente enda 5 mnd for time hos gyn fordi mannen ikke kan være med pga viktig dag på jobb den dagen.
Redd for at alt bare igjen settes på vent. For det greier jeg ikke.

Sitter med mørke tanker som om det ikke er meningen at jeg skal få barn.
Det er tungt.
Når jeg kjører bil etter jeg på podcast, fødselspodden. I hver jæ…a episode blir de som er gjest spurt: og når du sluttet på prevensjon prøvde dere lenge da? Gjesten: nei, vi var sykt heldige vi altså. Gikk på første forsøk. Eller andre, eller MAKS, 3.
jeg vil høre mer om de som sliter jeg. De som står i våre sko, men som til slutt fikk det til.
Ah, bitter? Jepp..
Jaja. Jeg skal slappe av i helgen og kose meg med fri og en øl eller to.
