Gode poenger du har. Jeg har hele tiden tenkt at det er helt naturlig å ta med treåringen for nettopp å inkludere henne og la henne se hva som skjer. Samtidig er jeg redd for at det blir voldsomt for henne å se mammaen sin ( og mange andre) så veldig lei seg. Min kjære mener det er helt utelukket å ta henne med, men jeg er nok ikke helt enig med han. Det er oldemoren til barna, og vi har et spesielt og nært forhold, så hun på tre kjente henne veldig godt og snakker mye om henne. Føler da at det er naturlig å la henne være med, men er som sagt litt redd for dette med at det skal bli voldsomt for henne.
Det som evt kan være lurt er å ha med en slags barnevakt for barnet deres i tilfelle det blir litt mye for dere alle. Hvis det er noen som står dere veldig nær som dør så har man ofte kanskje nok med seg selv. Det er viktig at barn får være med på denne prosessen og barn skjønner så veldig mye mer enn vi tror. Blir barnet litt urolig under begravelsen så kan en evt barnevakt ta barnet med ut av kirken slik at barnet får en liten pause før det kommer inn og deltar igjen.
Barn er så fantastisk unike i sin måte og de går inn og ut av sorgen hele tiden. Barnet kan sørge veldig men noen minutter senere er det som om alt er glemt og barnet er i sin egen lekverden igjen. Lek er jo en av de beste måtene de får bearbeidet ting på også. De leker ut sorgen i motsetning til oss som kan bli helt slått ut og ikke tenke på noe annet.
Ritualene ved en begravelse skal hjelpe barn og voksne med denne bearbeidingen og ritualene har en helt spesiell hensikt ved begravelser. Ved en begravelse blir alt veldig konkret for barnet som ofte syns det er veldig vanskelig å forstå (Mange voksne sliter jo med dette også)...
Man anbefaler til og med at barn får bli med på syning av den døde også hvis barnet har ett sterkt ønske om dette, men da må barnet selvfølgelig forklares på forhånd Hva eksakt som kommer til å møte barnet.
Før en begravelse bør man snakke med barnet om hva som skal skje i kirka, hvordan kirka kommer til å se ut (blomster, kisten osv osv) slik at barnet har en viss idé om hva som skal foregå. De fleste barn har jo vært inne i en kirke på forhånd, enten på søndager, ved jul eller andre spesielle anledninger og da ser kirka ganske annerledes ut og følelsen blir en helt annen. Snakk med barnet om at det kommer til å være mange som gråter i kirka, inkludert mamma/pappa men at det ikke er noe galt, det er bare fordi de er så glade i oldemor og kommer til å savne henne. fortell barnet at det er lov å gråte men at det heller ikke er noe galt i ikke å gråte. Alt er helt riktig og alle sørger på sin måte.
Heller aldri fortell ett barn at oldemor sover og kommer ikke til å våkne igjen, eller andre bilder på døden. Vær konkret. Å være død er å være død. Prøver man å formilde det ved å si at vedkommende sover kan barnet for eksempel bli veldig redd for å legge seg om kveldene i frykt for å ikke våkne igjen, evt bli veldig redd når mamma/pappa skal legge seg.
Puh.. Jeg veit ikke engang om jeg svarte på det du skrev en gang jeg, men ble litt engasjert ;-) brukte ekstremt mange timer på å lese og skrive om dette og jeg syns det er ett veldig spennende og interessant tema.