Små barn i begravelse?

|Frosken|

Juni12s hobby/håndarbeider
VIP
Junibarna 2015
Har du hatt dine barn med i begravelse, eller latt være å ha de med? Hvor gamle var de, og hvilket forhold til avdøde?
 
William var med i sin lillebrors begravelse. Har inkludert ham hele veien og ville ikke drømme om å gjøre det annerledes. Han var 4 år den gang.
 
Ja har hatt med barna, minst var da 4 år.

Sent from my GT-P5110 using BV Forum mobile app
 
Nei har ikke gjort det enda, synes eldste var for liten da bestefaren døde, han var bare 3 år
 
Mine har vært et par ganger. Når oldefar døde var de også med inn og såg ham og tok farvel. Var 1 og 3,5 da.
 
Hadde min eldste med i begravelse da han var 3 år. Gikk kjempe fint det og ville ikke gjort det annerledes
 
Storesøster var bare 2 år da oldefaren hennes døde og var ikke med i begravelsen da. Syns hun var litt liten:)

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Ja han var med. Var tre. Til sin morfar. Hadde aldri kunnet latt være å ta han med. Fetteren på 1 og tremenningen på 3 mnd var og med. Det var sånn pappa ville ha det.
 
Nei har ikke gjort det enda, synes eldste var for liten da bestefaren døde, han var bare 3 år

Var i begravelse i går og lot min treåring bli hjemme. Men han hadde ingen relasjon til sin oldefar da han var dement de siste 5 årene!
 
Når onklene mine døde fikk de ikke være med siden de ikke hadde noe relasjon til de. Da min bestemor døde fikk de være med. De var da 3 og 6 år.
 
Nevøen min har vært på på mosteren og oldermoren sin begravelse. Han var 6 og 9 år. Han var glad i dem begge og satt stille inntil søsteren min og gråt for seg selv.
 
Mannens bestemor døde da barna her var 2,5 og et halvt år. Vi var fram og tilbake lenge på om de skulle være med eller ikke. Eldste hadde godt forhold til henne, men de så hverandre ikke så ofte fordi vi bor på en annen kant av landet.

Det endte med at jeg og mannen tok med barna inn i kapellet før bisettelsen. Vi så på kista og blomstene, forklarte at der ligger oldemor osv. Da fikk eldste (og jeg) sagt ha det, samtidig som hun ikke var med på selve bisettelsen. Den stunden med oss fire alene i kapellet var veldig fin. Under bisettelsen tok jeg med barna ut og gikk tur. I etterkant ser jeg også at det å skulle ha en der på et halvt år, som var urolig og ei på 2,5 som hadde kost seg og ledd og helst ville løpt rundt (hun skjønte ikke hva dette med død var osv, så for henne var det ikke trist på den måten) ville blitt mindre behagelig for mange parter.

Etter bisettelsen var vi med på "etterselskapet" (husker ikke hva det heter). Eldste var også med på urnenedsettelsen da den var. Det var mindre "høytidelig" stemning og noe hun skjønte litt mer av siden hun da hadde blitt noen måneder eldre.

Alle må gjøre som de føler for, og det var mange som hadde meninger hos oss, men til slutt var deg jeg og mannen som avgjorde hvordan det skulle bli. Av hensyn til barna (og hvordan vi kjenner dem), oss og de andre pårørende rundt.
 
Et nært familiemedlem døde da eldstemann var 6 uker. Da hadde jeg barnevakt, for det ble for følelsesladet.
I vinter fikk alle tre (6, 4 og 1 år) være med da tippoldemoren døde. de hadde aldri møtt henne, og det var ingen trist begivenhet. Men de to eldste lurte veldig på døden og begravelser, og oldemoren deres hadde et ønske om mange barn i kirka. De spiste pastiller og oppførte seg særdeles eksemplarisk.
 
Jeg har skrevet en bachelor om barn og sorg og var da mye inn på akkurat dette temaet. Det er veldig viktig at barn også får bli med på slike ting, føle seg inkludert. Ekstremt kort fortalt så er det viktig fordi barn lager seg egne forestillinger om hva for eksempel døden er hvis de blir utelatt og disse forestillingene er som regel bestandig mye verre enn hva realiteten er. La barna bli inkludert i alt som skjer er mitt tips! Barn trenger også en avslutning og få lov til å ta farvel med vedkommende på sin egen måte. Barn sørger også etter tapet av noen de er glade i.
 
Det kommer litt an på barnet, og hvem som skal begraves tenker jeg... Jeg har ikke opplevd å være i den situasjonen, men jeg tenker som så at hadde det vært noen som stod min sønn nær, så kunne jeg ikke tenkt meg å la være å ta han med.. men hvis det hadde vært noen han ikke hadde noen relasjon til, så hadde jeg heller holdt han hjemme..
 
Hadde m sønnen min da hans farmor ble begravet i fjor. Han va da 2 år. Avtalte m søstra mi om å ha han i kirka hvis han ble urolig. Ble en fin begravelse.
 
Junior var med i 2 begravelser når han var 2,5 år og nesten 3 år. den første var min far og den andre var faren til bestevenninna mi.
 
Jeg hadde med frøkna i begravelsen til min søster, hu var da 2 år og hadde snakket med presten først og han mente vi skulle ta hu med. Hu dansa til musikken, men tilbakemeldinge vi fikk var positive.

Jeg var med å bære kisten så da overtok min tante og onkel henne frem til vi var kommet ut på kirkegården og hu var med bort og la rose på kisten.

Jeg kunne aldri tenkt meg å ikke ha henne med i en begravelse der hu har et godt forhold til avdøde.

Sent from my HTC Sensation XL with Beats Audio X315e using BV Forum mobile app
 
Mine var med i farmoren og farfaren sin begravelse, tenkte ikke på at de ikke skulle få bli med. De hadde jo et nært forhold til dem og syns det var helt naturlig å ha dem med. Da farmoren døde var de 4 og 2,5. (Minste forstod ikke særlig, og var litt urolig i kirken da, men vi var flere som byttet på å passe han). Da farfaren døde var de 5 og 3,5. Eldste var preget av det, og viste at han var lei seg, han fikk ta masse bilder og tror det var litt terapi for han.
 
Jeg har skrevet en bachelor om barn og sorg og var da mye inn på akkurat dette temaet. Det er veldig viktig at barn også får bli med på slike ting, føle seg inkludert. Ekstremt kort fortalt så er det viktig fordi barn lager seg egne forestillinger om hva for eksempel døden er hvis de blir utelatt og disse forestillingene er som regel bestandig mye verre enn hva realiteten er. La barna bli inkludert i alt som skjer er mitt tips! Barn trenger også en avslutning og få lov til å ta farvel med vedkommende på sin egen måte. Barn sørger også etter tapet av noen de er glade i.

Gode poenger du har. Jeg har hele tiden tenkt at det er helt naturlig å ta med treåringen for nettopp å inkludere henne og la henne se hva som skjer. Samtidig er jeg redd for at det blir voldsomt for henne å se mammaen sin ( og mange andre) så veldig lei seg. Min kjære mener det er helt utelukket å ta henne med, men jeg er nok ikke helt enig med han. Det er oldemoren til barna, og vi har et spesielt og nært forhold, så hun på tre kjente henne veldig godt og snakker mye om henne. Føler da at det er naturlig å la henne være med, men er som sagt litt redd for dette med at det skal bli voldsomt for henne.
 
Back
Topp