Små barn i begravelse?

Vi hadde med frøkna i oldemor sin begravelse når ho var nesten 2 år. Ho var litt urolig i kirka på slutten, men ingen som reagerte på det. Siden det var mi mormor og eg bar kista så var det mannen som tok seg mest av henne. Ho klappa når organisten var ferdig å spele og ropte på bæ'en når vi senka kista, men alle vi snakka med syntes det bare var ein god kontrast til alt det triste. Og oldemor hadde nok bare ledd og syntes det var koselig om ho hadde vore med oss <3
Vi hadde henne ikkje med oss i den andre oldemora sin begravelse ca 1 mnd før, men ho var dement og frøkna hadde dermed ikkje noke spesielt nært forhold til henne. Då var det roligere i kirka uten henne, men vi henta henne til maten etterpå.
 
Gode poenger du har. Jeg har hele tiden tenkt at det er helt naturlig å ta med treåringen for nettopp å inkludere henne og la henne se hva som skjer. Samtidig er jeg redd for at det blir voldsomt for henne å se mammaen sin ( og mange andre) så veldig lei seg. Min kjære mener det er helt utelukket å ta henne med, men jeg er nok ikke helt enig med han. Det er oldemoren til barna, og vi har et spesielt og nært forhold, så hun på tre kjente henne veldig godt og snakker mye om henne. Føler da at det er naturlig å la henne være med, men er som sagt litt redd for dette med at det skal bli voldsomt for henne.
Det som evt kan være lurt er å ha med en slags barnevakt for barnet deres i tilfelle det blir litt mye for dere alle. Hvis det er noen som står dere veldig nær som dør så har man ofte kanskje nok med seg selv. Det er viktig at barn får være med på denne prosessen og barn skjønner så veldig mye mer enn vi tror. Blir barnet litt urolig under begravelsen så kan en evt barnevakt ta barnet med ut av kirken slik at barnet får en liten pause før det kommer inn og deltar igjen.

Barn er så fantastisk unike i sin måte og de går inn og ut av sorgen hele tiden. Barnet kan sørge veldig men noen minutter senere er det som om alt er glemt og barnet er i sin egen lekverden igjen. Lek er jo en av de beste måtene de får bearbeidet ting på også. De leker ut sorgen i motsetning til oss som kan bli helt slått ut og ikke tenke på noe annet.

Ritualene ved en begravelse skal hjelpe barn og voksne med denne bearbeidingen og ritualene har en helt spesiell hensikt ved begravelser. Ved en begravelse blir alt veldig konkret for barnet som ofte syns det er veldig vanskelig å forstå (Mange voksne sliter jo med dette også)...

Man anbefaler til og med at barn får bli med på syning av den døde også hvis barnet har ett sterkt ønske om dette, men da må barnet selvfølgelig forklares på forhånd Hva eksakt som kommer til å møte barnet.

Før en begravelse bør man snakke med barnet om hva som skal skje i kirka, hvordan kirka kommer til å se ut (blomster, kisten osv osv) slik at barnet har en viss idé om hva som skal foregå. De fleste barn har jo vært inne i en kirke på forhånd, enten på søndager, ved jul eller andre spesielle anledninger og da ser kirka ganske annerledes ut og følelsen blir en helt annen. Snakk med barnet om at det kommer til å være mange som gråter i kirka, inkludert mamma/pappa men at det ikke er noe galt, det er bare fordi de er så glade i oldemor og kommer til å savne henne. fortell barnet at det er lov å gråte men at det heller ikke er noe galt i ikke å gråte. Alt er helt riktig og alle sørger på sin måte.

Heller aldri fortell ett barn at oldemor sover og kommer ikke til å våkne igjen, eller andre bilder på døden. Vær konkret. Å være død er å være død. Prøver man å formilde det ved å si at vedkommende sover kan barnet for eksempel bli veldig redd for å legge seg om kveldene i frykt for å ikke våkne igjen, evt bli veldig redd når mamma/pappa skal legge seg.

Puh.. Jeg veit ikke engang om jeg svarte på det du skrev en gang jeg, men ble litt engasjert ;-) brukte ekstremt mange timer på å lese og skrive om dette og jeg syns det er ett veldig spennende og interessant tema.
 
Jeg har alltid hatt med mine i begravelse. Så lenge det er noen de kjenner til og el at det er noen veldig nært oss voksne. Dette pga at det påvirker jo oss.

Eneste jeg har vært helt streng på er at INGEN får si til mine barn at noen sovnet inn. Også døde.

Dette pga at det kan skape traumer. Og det å dø er en del av livet. Da momo døde ble hun gammel og syk så døde hun. Det er for meg oss enklere og forklare å forholde seg til.

Eneste er at minste får enda ikke se kista da den blir senket ned. Dette pga reaksjoner som kan komme. Men ellers er de med på alt.
 
Det som evt kan være lurt er å ha med en slags barnevakt for barnet deres i tilfelle det blir litt mye for dere alle. Hvis det er noen som står dere veldig nær som dør så har man ofte kanskje nok med seg selv. Det er viktig at barn får være med på denne prosessen og barn skjønner så veldig mye mer enn vi tror. Blir barnet litt urolig under begravelsen så kan en evt barnevakt ta barnet med ut av kirken slik at barnet får en liten pause før det kommer inn og deltar igjen.

Barn er så fantastisk unike i sin måte og de går inn og ut av sorgen hele tiden. Barnet kan sørge veldig men noen minutter senere er det som om alt er glemt og barnet er i sin egen lekverden igjen. Lek er jo en av de beste måtene de får bearbeidet ting på også. De leker ut sorgen i motsetning til oss som kan bli helt slått ut og ikke tenke på noe annet.

Ritualene ved en begravelse skal hjelpe barn og voksne med denne bearbeidingen og ritualene har en helt spesiell hensikt ved begravelser. Ved en begravelse blir alt veldig konkret for barnet som ofte syns det er veldig vanskelig å forstå (Mange voksne sliter jo med dette også)...

Man anbefaler til og med at barn får bli med på syning av den døde også hvis barnet har ett sterkt ønske om dette, men da må barnet selvfølgelig forklares på forhånd Hva eksakt som kommer til å møte barnet.

Før en begravelse bør man snakke med barnet om hva som skal skje i kirka, hvordan kirka kommer til å se ut (blomster, kisten osv osv) slik at barnet har en viss idé om hva som skal foregå. De fleste barn har jo vært inne i en kirke på forhånd, enten på søndager, ved jul eller andre spesielle anledninger og da ser kirka ganske annerledes ut og følelsen blir en helt annen. Snakk med barnet om at det kommer til å være mange som gråter i kirka, inkludert mamma/pappa men at det ikke er noe galt, det er bare fordi de er så glade i oldemor og kommer til å savne henne. fortell barnet at det er lov å gråte men at det heller ikke er noe galt i ikke å gråte. Alt er helt riktig og alle sørger på sin måte.

Heller aldri fortell ett barn at oldemor sover og kommer ikke til å våkne igjen, eller andre bilder på døden. Vær konkret. Å være død er å være død. Prøver man å formilde det ved å si at vedkommende sover kan barnet for eksempel bli veldig redd for å legge seg om kveldene i frykt for å ikke våkne igjen, evt bli veldig redd når mamma/pappa skal legge seg.

Puh.. Jeg veit ikke engang om jeg svarte på det du skrev en gang jeg, men ble litt engasjert ;-) brukte ekstremt mange timer på å lese og skrive om dette og jeg syns det er ett veldig spennende og interessant tema.

Takk for utfyllende svar! Får tenke og fundere litt mer, men tror det blir til at hun får være med.
 
Han har vært med i 2 begravelser til oldeforeldre. 3 og 5 år. Hadde ikke veldig nært forhold men var greit å vise og fortelle litt mer om døden. Greit å se at han blir lagt i jorden og derfor ikke dra på besøk flere ganger feks.
 
Dette er en gammel tråd. Men er litt I samme situasjon nå. Skal I en begravelse og en urnenedleggelse til uka. Begge barna skal være med på urnenedleggelsen selv om kun eldste har møtt denne personen en gang, dette er min halvsøsters farmor. Begravelsen er for deres oldefar/ farfaren til mannen. Problemet er om minste på 7 mnd skal være med. Vår faste barnevakt skal også i denne begravelsen. Så må da spørre folk han ikke kjenner så godt i så fall. Jeg mener at han kan være med, men får bare høre at han kommer til å forstyrre alle hvis han gråter. Jeg trudde alle gråt i begravelser. Jeg vil gjerne ha med begge barna for min og deres del. Og er jo tross alt jeg som må passe på dem også. Kanskje jeg er vrang, lei meg og trøtt på en gang nå som får meg til å tenke sånn. Derfor trenger jeg litt hjelp.
 
Storebror var med i begravelsen til sin farfar da han var 10.5 måneder. Hadde mine foreldre i backup da men det gikk veldig greit. Han sov i starten av kirken, men våknet av trompetsoloen men var rolig til vi var ferdig. Ingen av de andre som reagerte på at en liten var med i kirken
 
Dette er en gammel tråd. Men er litt I samme situasjon nå. Skal I en begravelse og en urnenedleggelse til uka. Begge barna skal være med på urnenedleggelsen selv om kun eldste har møtt denne personen en gang, dette er min halvsøsters farmor. Begravelsen er for deres oldefar/ farfaren til mannen. Problemet er om minste på 7 mnd skal være med. Vår faste barnevakt skal også i denne begravelsen. Så må da spørre folk han ikke kjenner så godt i så fall. Jeg mener at han kan være med, men får bare høre at han kommer til å forstyrre alle hvis han gråter. Jeg trudde alle gråt i begravelser. Jeg vil gjerne ha med begge barna for min og deres del. Og er jo tross alt jeg som må passe på dem også. Kanskje jeg er vrang, lei meg og trøtt på en gang nå som får meg til å tenke sånn. Derfor trenger jeg litt hjelp.
Kondolerer! Jeg tenker ta med, men sitt nært en utgang så dere kan snike dere litt ut om d blir gråting eller annen former for utålmodighet. Ja alle gråter i begravelser, men d er forskjell på barnegråt og sørgendes gråting. Jeg tror jeg hadde ansett d som forstyrrende med barnegråt under en litt høytidelig sermonier, uansett om det var i en begravelse eller konfirmasjon...
 
Dette er en gammel tråd. Men er litt I samme situasjon nå. Skal I en begravelse og en urnenedleggelse til uka. Begge barna skal være med på urnenedleggelsen selv om kun eldste har møtt denne personen en gang, dette er min halvsøsters farmor. Begravelsen er for deres oldefar/ farfaren til mannen. Problemet er om minste på 7 mnd skal være med. Vår faste barnevakt skal også i denne begravelsen. Så må da spørre folk han ikke kjenner så godt i så fall. Jeg mener at han kan være med, men får bare høre at han kommer til å forstyrre alle hvis han gråter. Jeg trudde alle gråt i begravelser. Jeg vil gjerne ha med begge barna for min og deres del. Og er jo tross alt jeg som må passe på dem også. Kanskje jeg er vrang, lei meg og trøtt på en gang nå som får meg til å tenke sånn. Derfor trenger jeg litt hjelp.

Ta han med og sitt slik at du kan ta han med ut om han blir urolig. Folk må da kunne tåle såpass.
 
Dette er en gammel tråd. Men er litt I samme situasjon nå. Skal I en begravelse og en urnenedleggelse til uka. Begge barna skal være med på urnenedleggelsen selv om kun eldste har møtt denne personen en gang, dette er min halvsøsters farmor. Begravelsen er for deres oldefar/ farfaren til mannen. Problemet er om minste på 7 mnd skal være med. Vår faste barnevakt skal også i denne begravelsen. Så må da spørre folk han ikke kjenner så godt i så fall. Jeg mener at han kan være med, men får bare høre at han kommer til å forstyrre alle hvis han gråter. Jeg trudde alle gråt i begravelser. Jeg vil gjerne ha med begge barna for min og deres del. Og er jo tross alt jeg som må passe på dem også. Kanskje jeg er vrang, lei meg og trøtt på en gang nå som får meg til å tenke sånn. Derfor trenger jeg litt hjelp.
Er bare å ta med barnet bort om det blir urolig
 
Da oldefar døde så blei hun ikke med pga hun egentlig ikke hadde noe forhold til han, da var hun 5 år.

Da oldemor døde for et halvt år siden blei hun med pga hun hadde et godt forhold til henne og oldemor var kjempe glad i henne, da var hun 7 år.
 
Hadde også tatt med barnet. Hadde med min datter i begravelse da hun var 8mnd. Gikk helt fint og folk hadde forståelse for det lille bråket som kom med barnet. Sånn må folk tåle.
Jeg synes det virket som at de første synes det var koselig med en baby der. Folk ble automatisk blidere og det lyste nok litt opp.
 
Vi hadde ikke barnet med på grunn av at han var så stor at han ikke ville sittet i ro lengre enn 5 minutter. Og dermed hadde det blitt til at vi måtte springe etter han rundt i kirken, eller hørt på masse klaging for han måtte sitte i ro. Og det hadde jeg følt som stress når jeg hadde lyst å få med meg begravelsen.

Men har ingen problem selv med barn i begravelse, men skjønner at andre kan synes det blir litt forstyrrende om det blir mye gråting og springing rundt over alt.
 
Hadde også tatt med barnet. Hadde med min datter i begravelse da hun var 8mnd. Gikk helt fint og folk hadde forståelse for det lille bråket som kom med barnet. Sånn må folk tåle.
Jeg synes det virket som at de første synes det var koselig med en baby der. Folk ble automatisk blidere og det lyste nok litt opp.
Ja var det jeg tenkte også. Spesielt oldemor som er igjen setter nok pris på å se dem. Jentungen skal få beskjed i dag om hva som skjer. Er bisettelse i morgen. Hu er tross alt 3 år og veldig glad i dem. Hu fikk godteri av oldemoren sin på lørdag. Men når vi sa at hu hadde hu hadde fått det av oldemor så fikk vi til svar: og oldefar. Det var siste gangen vi så han.
 
Ja var det jeg tenkte også. Spesielt oldemor som er igjen setter nok pris på å se dem. Jentungen skal få beskjed i dag om hva som skjer. Er bisettelse i morgen. Hu er tross alt 3 år og veldig glad i dem. Hu fikk godteri av oldemoren sin på lørdag. Men når vi sa at hu hadde hu hadde fått det av oldemor så fikk vi til svar: og oldefar. Det var siste gangen vi så han.
Ja, det setter hun helt sikkert pris på :)
Nei, det med døden er ikke lett. Man må bare prøve å forklare så enkelt og greit som mulig. Samtidig tenker jeg at det er helt ok at de ikke forstår.
 
Ja, det setter hun helt sikkert pris på :)
Nei, det med døden er ikke lett. Man må bare prøve å forklare så enkelt og greit som mulig. Samtidig tenker jeg at det er helt ok at de ikke forstår.
Ja det regner jeg med hu gjør. Hu er hjemme hos selv og sovi der i natt. Så sterk er denne gamle damen. Begge barna blir med. Hu skjønte det ikke helt. Men har prøvd å lære hu i det form av dyr som dør før. Som fisken dør innimellom, kaninen til svigermor døde og fluerosv dør når vi bruker fluesmekkeren. Men hat forklart at vi skal si Hade i morgen. Hu ga oss begge en stor klem men aner ikke hva hu forsto før hu legger ord på det selv.
 
Ja det regner jeg med hu gjør. Hu er hjemme hos selv og sovi der i natt. Så sterk er denne gamle damen. Begge barna blir med. Hu skjønte det ikke helt. Men har prøvd å lære hu i det form av dyr som dør før. Som fisken dør innimellom, kaninen til svigermor døde og fluerosv dør når vi bruker fluesmekkeren. Men hat forklart at vi skal si Hade i morgen. Hu ga oss begge en stor klem men aner ikke hva hu forsto før hu legger ord på det selv.
Høres ut som om du gjør en god jobb ihvertfall :)
 
Back
Topp