Slippe nyheten på jobb

Ja, tror du har rett! Har allerede dårlig samvittighet i forhold til sjefen..allerede i morgen skal vi sitte og planlegge hvordan ting blir neste år, også vet jeg jo egt at det sikkert blir endringer når jeg får fortalt mitt etter hvert:nailbiting: Men vil helst vente med å fortelle sjefen til etter neste helg. Ingen vet noe enda, og skal fortelle mine foreldre neste helg i anledning bursdagsfeiring..synes det blir rart å fortelle på jobb før nærmeste familie liksom..
Spent på hva jeg til slutt ender opp med selv også..litt redd jeg feiger ut og bare forteller teamet jeg jobber med eller noe, så får resten gå av seg selv:hilarious:
Absolutt greit å fortelle de nærmeste først.
Og husk at i forhold til jobb, så er du ikke pliktet til å fortelle før 3 mnd før du skal ut i perm, synes absolutt ikke du skal ha dårlig samvittighet ovenfor jobben. De får bare tilrettelegge etterhvert. Føler at mange arbeidsgivere stuer de gravide ansatte vekk så fort som mulig.
Dette går så bra!!
Teamet ditt er vel også de som kommer til å bry seg mest, siden det er de du har med å gjøre?
 
Lykke til alle som skal fortelle i nær fremtid eller som motiverer seg
 
Jeg jobber på en slik arbeidsplass at om man forteller en, så vet alle andre det på meget kort tid.
Var uheldig å fortelle det til en kollega like etter jag fant ut at jeg var gravid igjen. Rett og slett fordi hodet mitt ikke hang med.
Syns det var bedre hun som hadde hovedansvareyæt på vakten visste det. Gav også beskjed at jeg ville hun skulle holde det for seg selv, fordi det var så tidlig enda.
Kort tid etter hadde det visst blitt snakket om på vaktrommet på dagvakt. Og alle visste om det. Men hvem som hadde sagt det videre husket liksom ingen.
Syns den er veldig tynn.
Når jeg da fortalte det til kollegaer selv, så visste de det jo allerede. Og isteden for å motta gratulasjoner fra samtlige gikk det mer i overraskelsen av at jeg ikke var lenger på vei.
 
Hadde første kontroll i morges og kom for sent til møtet, men tok runde i gangen. Var en del som mistenkte at jeg var gravid pga fravær på merkelige tidspunkt (lege osv) og ikke deltagelse på tilsyn. Var iallefall rett å si i fra nå så de vet hva de må forholde seg til. Er to nyansatte som må bli selvstendige litt før de tenkte, men med et halvt års opplegg med opplæring og hjelp fra de andre med god forvaltningspraksis vil det gå bra :)
 
Ja..... jeg tror dette blir tatt veldig negativt.. selv om jeg ønsker meg en fredelig permisjon uten at jeg må tenke over jobben..
Kjipt :( jeg krysser fingrene for at det går mye bedre enn du frykter. Er helt bak mål at det i dag kan komme negativ tilbakemelding på noe som veldig mange går gjennom en eller et par ganger i livet.
 
Absolutt greit å fortelle de nærmeste først.
Og husk at i forhold til jobb, så er du ikke pliktet til å fortelle før 3 mnd før du skal ut i perm, synes absolutt ikke du skal ha dårlig samvittighet ovenfor jobben. De får bare tilrettelegge etterhvert. Føler at mange arbeidsgivere stuer de gravide ansatte vekk så fort som mulig.
Dette går så bra!!
Teamet ditt er vel også de som kommer til å bry seg mest, siden det er de du har med å gjøre?

Ja, det er på en måte det...men har en del med noen av de andre å gjøre fra tidligere år også.. Men jo mer jeg tenker på det, desto mer sikker blir jeg på å fortelle sjefen der først (etter familien såklart), også de på teamet..så får resten spres av seg selv :p Huff, satt nettopp på jobb og planla neste år...føles liksom så slemt å delta sånn når jeg vet jeg kommer til å bli borte..håper bare ikke de blir sure når jeg forteller det:nailbiting:
 
Jeg jobber på en slik arbeidsplass at om man forteller en, så vet alle andre det på meget kort tid.
Var uheldig å fortelle det til en kollega like etter jag fant ut at jeg var gravid igjen. Rett og slett fordi hodet mitt ikke hang med.
Syns det var bedre hun som hadde hovedansvareyæt på vakten visste det. Gav også beskjed at jeg ville hun skulle holde det for seg selv, fordi det var så tidlig enda.
Kort tid etter hadde det visst blitt snakket om på vaktrommet på dagvakt. Og alle visste om det. Men hvem som hadde sagt det videre husket liksom ingen.
Syns den er veldig tynn.
Når jeg da fortalte det til kollegaer selv, så visste de det jo allerede. Og isteden for å motta gratulasjoner fra samtlige gikk det mer i overraskelsen av at jeg ikke var lenger på vei.

Huff..syns det er så dårlig gjort at enkelte gjør sånn! Jeg kunne tenkt meg å fortalt det til de jeg jobber aller tettest med egt, men stoler dessverre ikke nok på at det holdes tett..så venter heller til det ikke er så farlig om det spres..men veldig synd det blir sånn....
 
Hadde første kontroll i morges og kom for sent til møtet, men tok runde i gangen. Var en del som mistenkte at jeg var gravid pga fravær på merkelige tidspunkt (lege osv) og ikke deltagelse på tilsyn. Var iallefall rett å si i fra nå så de vet hva de må forholde seg til. Er to nyansatte som må bli selvstendige litt før de tenkte, men med et halvt års opplegg med opplæring og hjelp fra de andre med god forvaltningspraksis vil det gå bra :)

Så bra at det gikk greit! :) Jeg har ikke vært syk eller borte fra jobb en eneste dag de siste 7 årene, så hadde blitt veldig mistenkelig med legebesøk osv i arbeidstiden helt plutselig.. Fikk heldigvis ordnet tul etter jobb en dag, og har første legetime etter jobb nå på fredag..så tror ikke det skal skape noen mistanke i alle fall:hilarious:
 
Huff..syns det er så dårlig gjort at enkelte gjør sånn! Jeg kunne tenkt meg å fortalt det til de jeg jobber aller tettest med egt, men stoler dessverre ikke nok på at det holdes tett..så venter heller til det ikke er så farlig om det spres..men veldig synd det blir sånn....

Jepp, var slik forrige svangerskap også. Så jeg burde jo visst bedre enn å si noe som helst til noen. Men dessverre litt typisk på en arbeidsplass med kun kvinner.
 
Jeg hadde blitt rasende på den jeg fortalte det til først :( er trist når det blir slik, og absolutt ikke sånn det skal være, selv om det bare arbeider kvinner der. Da tror jeg heller at jeg hadde valgt sykemelding heller enn å gå halvdårlig på jobb
 
Jepp, var slik forrige svangerskap også. Så jeg burde jo visst bedre enn å si noe som helst til noen. Men dessverre litt typisk på en arbeidsplass med kun kvinner.

Også skjønner jeg ikke hvorfor ikke andre folk kan kunne en å si sånne ting selv..ikke såå gøy å høre det igjen som en snakkis liksom..men regner dessverre med det vil skje her også. Derfor jeg ikke har sagt noen ting enda..Bare synd sommerferien snart setter en stopper for det:p
 
Jobber sammen med flere familiemedlemmer så de fikk vite det ganske tidlig. Ellers har jeg fortalt en av de andre ansatte da det ble behov for tilrettelegging.

De resterende som jobber hos meg får nok ikke vite det helt enda. Føles så rart å skulle fortelle det, men bør vel kanskje si at de kinner til å få en vikarierende daglig leder etter hvert
 
Åh, det er så dårlig gjort! Det jeg er redd for at kan skje hvis man forteller til noen få bare først..så får vel like gjerne ta alle på en gang...skrekk og gru:p

Ja, ble sjukt forbanna. Sa til henne at hu ikke skulle si det til noen. Og hu har faktisk taushetsplikt, så var ikke lovlig engang :mad:
 
Ja, det er på en måte det...men har en del med noen av de andre å gjøre fra tidligere år også.. Men jo mer jeg tenker på det, desto mer sikker blir jeg på å fortelle sjefen der først (etter familien såklart), også de på teamet..så får resten spres av seg selv :p Huff, satt nettopp på jobb og planla neste år...føles liksom så slemt å delta sånn når jeg vet jeg kommer til å bli borte..håper bare ikke de blir sure når jeg forteller det:nailbiting:
Tror nok ingen blir sure for det altså. Er jo bare en hyggelig nyhet❤
Tenker at jeg hadde gjort det samme!
 
Back
Topp