Skravletråden for april

Det ventede regnet har ikke startet enda.

Vi får se.
 
Hvor mye kan jeg "forvente" at 9 åringen leker med sin søster, også ute? Inne leker de to fint. Storesøster har behov for å gjøre sine ting av og til, og det er helt greit, men ofte leker hun helt frivillig sammen med søsteren eller de ser på ting eller lager til (perler eller tegner f. Eks) ved siden av hverandre.

Alt vel.

Helt til de går ut. Dvs, ute også leker mine to fint sammen. Alle tre på trampolina, det er kjekt.

Men straks nabojenta kommer ut, så stikker de to jentene. Og hun kommer jo straks hun hører lyden fra trampolina. Helt kjekt at min datter har en klasseveninne på andre siden av hekken. Ikke helt fint at det betyr at fireåringen kommer slukøret inn gang på gang. Hun får ikke være med.

Og greia er at det bor ingen på hennes alder i passe gangavstand for en 4 åring. Ikke i passe gangavstand før om mange år, det inkluderer å kunne gå alene til skolen. (altså en km eller mer. Og lags traffikert vei uten fortau store deler av veien. Ikke mye biler. Blindveier. Men biler.)

Fireåringens venner hjemme er derfor søsken. Og nå gjentar det seg som i fjor. Hun er for lita. Får ikke være med.

Jeg får følelsen av at jeg var rett slem som fikk henne. Hun vil hele sitt liv bare være for lita.
 
Ærender unnagjort, på vei inn i siste butikk tråkker krg feil fordi jeg ikke så den forhøyede kanten , nå ligger jeg med foten høyt, ispose på og tårer som triller.. Ankelen har hovnet opp til dobbel str, den samme som jeg tok i fjor sommer så det var vel grunnen til at den var litt svak..
Spent på om jeg kommer meg på tur i morgen jeg
 
Ærender unnagjort, på vei inn i siste butikk tråkker krg feil fordi jeg ikke så den forhøyede kanten , nå ligger jeg med foten høyt, ispose på og tårer som triller.. Ankelen har hovnet opp til dobbel str, den samme som jeg tok i fjor sommer så det var vel grunnen til at den var litt svak..
Spent på om jeg kommer meg på tur i morgen jeg
Tror du bør la den hvile i morgen.
 
Hvor mye kan jeg "forvente" at 9 åringen leker med sin søster, også ute? Inne leker de to fint. Storesøster har behov for å gjøre sine ting av og til, og det er helt greit, men ofte leker hun helt frivillig sammen med søsteren eller de ser på ting eller lager til (perler eller tegner f. Eks) ved siden av hverandre.

Alt vel.

Helt til de går ut. Dvs, ute også leker mine to fint sammen. Alle tre på trampolina, det er kjekt.

Men straks nabojenta kommer ut, så stikker de to jentene. Og hun kommer jo straks hun hører lyden fra trampolina. Helt kjekt at min datter har en klasseveninne på andre siden av hekken. Ikke helt fint at det betyr at fireåringen kommer slukøret inn gang på gang. Hun får ikke være med.

Og greia er at det bor ingen på hennes alder i passe gangavstand for en 4 åring. Ikke i passe gangavstand før om mange år, det inkluderer å kunne gå alene til skolen. (altså en km eller mer. Og lags traffikert vei uten fortau store deler av veien. Ikke mye biler. Blindveier. Men biler.)

Fireåringens venner hjemme er derfor søsken. Og nå gjentar det seg som i fjor. Hun er for lita. Får ikke være med.

Jeg får følelsen av at jeg var rett slem som fikk henne. Hun vil hele sitt liv bare være for lita.
Under vanlige omstendigheter ville det ikke vært noe problem.
Men du kan trøste deg med at det blir bedre ettersom årene går.
 
Hvor mye kan jeg "forvente" at 9 åringen leker med sin søster, også ute? Inne leker de to fint. Storesøster har behov for å gjøre sine ting av og til, og det er helt greit, men ofte leker hun helt frivillig sammen med søsteren eller de ser på ting eller lager til (perler eller tegner f. Eks) ved siden av hverandre.

Alt vel.

Helt til de går ut. Dvs, ute også leker mine to fint sammen. Alle tre på trampolina, det er kjekt.

Men straks nabojenta kommer ut, så stikker de to jentene. Og hun kommer jo straks hun hører lyden fra trampolina. Helt kjekt at min datter har en klasseveninne på andre siden av hekken. Ikke helt fint at det betyr at fireåringen kommer slukøret inn gang på gang. Hun får ikke være med.

Og greia er at det bor ingen på hennes alder i passe gangavstand for en 4 åring. Ikke i passe gangavstand før om mange år, det inkluderer å kunne gå alene til skolen. (altså en km eller mer. Og lags traffikert vei uten fortau store deler av veien. Ikke mye biler. Blindveier. Men biler.)

Fireåringens venner hjemme er derfor søsken. Og nå gjentar det seg som i fjor. Hun er for lita. Får ikke være med.

Jeg får følelsen av at jeg var rett slem som fikk henne. Hun vil hele sitt liv bare være for lita.
Jrg tenker vel at det under disse omstendighetene burde kunne kreves at hun leker med søsteren , om det ikke går kan kanskje ikke venninnen være der
 
Under vanlige omstendigheter ville det ikke vært noe problem.
Men du kan trøste deg med at det blir bedre ettersom årene går.
Hva mener du med at det under vanlige omstendigheter?

Det var et problem hele sommeren i fjor, men jeg trøstet meg med at hun var bare tre. Det var mye trist og gråtende treåring i fjor

Og siden trampolina kom opp for under en uke siden har det vel vært 4 hoppedager. Og der har skjedd 3 av dem.
 
Hva mener du med at det under vanlige omstendigheter?

Det var et problem hele sommeren i fjor, men jeg trøstet meg med at hun var bare tre. Det var mye trist og gråtende treåring i fjor

Og siden trampolina kom opp for under en uke siden har det vel vært 4 hoppedager. Og der har skjedd 3 av dem.
Stakkars:Heartred
 
Jrg tenker vel at det under disse omstendighetene burde kunne kreves at hun leker med søsteren , om det ikke går kan kanskje ikke venninnen være der

Problemet er ikke bare under disse omstendighetene. Selv om det er større nå ja, siden hun ikke har barnehagen eller får besøke noen der (men besøk der er type avtalt være med hjem siden der er relativt langt herfra for deres radius)

Men at de går ut på trampolina og sammen og så forsvinner søstra, eller at hun kommer ut litt etter de to andre, at hun ser dem på trampolina vår og går ut og da forsvinner de. Skjer altså så godt som hver dag. Hele sommeren. Andre år på rad. Før i fjor var jo ikke minstemor ute uten voksne
 
Og en fortvilet storesøster.

For venninna trekker mot eget hus og hage. De er ca alltid ikke der. Aldri her. Men nå får de ikke være inne. Og da ser jo søsteren dem i hagen. De er nemlig gjerne hos oss (større trampoline) til minstemor kommer.

Og null og nada forståelse fra naboen, altså mor. De må jo få være store-jenter.

Ja, men jeg mener at min er også storesøster.

Litt vanskelig å jage naboen. Men ja, vi må bli enige om en balansegang for vår datter, og hjelpe henne å overholde det
 
Jrg tenker vel at det under disse omstendighetene burde kunne kreves at hun leker med søsteren , om det ikke går kan kanskje ikke venninnen være der
Utfordringen er jo at naboen jo er enebarn og med behov for noen å leke med, noe som egentlig er eneste årsak til at mine unger har lekevenner utenom familien i denne situasjonen
 
Men gitt det totale fraværet av egne venner for tiden, er min yngste også avhengig av søsteren for å ha noen til å leke med, og det skal jeg få gjennomslag for i større grad.

Ja. Storebror er flink til å bli med ut og leke med henne også da. Men søsteren er hennes store helt
 
Bedre å hvile i noen dager og komme igang, enn å presse deg og være ute av treningen i ukesvis :) god bedring
Jeg vet men håp har jeg alltid :) men vet det er 48 t hvile, tråkket over så mange ganger at det vet jeg . Var bare så innmari kjedelig
 
Problemet er ikke bare under disse omstendighetene. Selv om det er større nå ja, siden hun ikke har barnehagen eller får besøke noen der (men besøk der er type avtalt være med hjem siden der er relativt langt herfra for deres radius)

Men at de går ut på trampolina og sammen og så forsvinner søstra, eller at hun kommer ut litt etter de to andre, at hun ser dem på trampolina vår og går ut og da forsvinner de. Skjer altså så godt som hver dag. Hele sommeren. Andre år på rad. Før i fjor var jo ikke minstemor ute uten voksne
Vanskelig det det, for det er jo en aldersforskjell der , men tenker hvertfall hun bør kunne ta med søsteren noen ganger
 
Utfordringen er jo at naboen jo er enebarn og med behov for noen å leke med, noe som egentlig er eneste årsak til at mine unger har lekevenner utenom familien i denne situasjonen
Joda ser den , det er jo vanskelig hvor grensene skal gå.
 
Joda ser den , det er jo vanskelig hvor grensene skal gå.
Ja. Det er nettopp det

Aldersforskjellen er der. Og den respektere jeg. Den kommer til å være plagsom i ca 15 - 20 år til er jeg redd. Men. Ja.

Men om noen år vokser i det minste radius en til minstemor.
 
Last edited:
Back
Topp