Det gikk akkurat opp for meg at jeg har et barn født i måned 3 i 2023 og nå ligger det an til at jeg får et barn i måned 6 i 2026. Det synes jeg fremstår ganske ryddig 

Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari

Har en fødd i nest sist måneden (2 andre veienDet gikk akkurat opp for meg at jeg har et barn født i måned 3 i 2023 og nå ligger det an til at jeg får et barn i måned 6 i 2026. Det synes jeg fremstår ganske ryddig![]()
) i 2022, og så en i 6 måneden i 2026… så samme, men baklengs…? 
Hihi, denne var litt gøy!Det gikk akkurat opp for meg at jeg har et barn født i måned 3 i 2023 og nå ligger det an til at jeg får et barn i måned 6 i 2026. Det synes jeg fremstår ganske ryddig![]()
Arti med med sånne tilfeldigheter som kan bli huskeregler for folk som skal huske når barna er fødtHar en fødd i nest sist måneden (2 andre veien![]()
) i 2022, og så en i 6 måneden i 2026… så samme, men baklengs…?
![]()
Så vondt situasjon, det er så viktig å trives i jobben sinJeg har et dilemma! Aner ikke hvem jeg skal snakke med det her om - kanskje dere har noen tips hvis dere var i samme situasjon? Jeg er 7+5 på vei, og i august startet jeg i ny jobb i en barnehage. Jeg og samboer har kjøpt rekkehus i hjembyen hans, og jeg måtte søke ny jobb. Oppstarten i jobben var tøff, og det var vanskelig å være ny på en plass med en ganske godt innarbeidet arbeidskultur. Kjente på en følelse av å være ensom, som jeg ikke har gjort i tidligere arbeidsforhold. Jeg har en god relasjon til mange av kollegene mine nå, men dette er ikke en plass jeg kommer til å utvikle meg på eller ønsker å være en del av. Flere av kollegene mine har et barnesyn som er utdatert, og jeg føler at jeg hver dag er vitne til pedagogiske praksiser jeg ikke kan stå inne for. De er veldig flinke til å påpeke at jeg er «ung» (jeg er 28 år), noe jeg syntes er slitsomt. Jeg føler jeg lever i et dobbeltspill der jeg «later som» jeg liker jobben, mens jeg samtidig vil komme meg vekk derfra. Min nærmeste leder er ikke på arbeidsplassen min (vedkommende har kontorplass et annet sted, jeg er utplassert i barnehagen fordi jeg er spes.ped), og jeg opplever lite kontakt med ledelsen således. Det er en liten arbeidsplass med få kolleger så jeg ønsker ikke å skape personalkonflikter heller. Jeg ønsker mest å komme meg vekk derfra, men nå som jeg er gravid vet jeg ikke hvor attraktiv jeg er på arbeidsmarkedet. Jeg orker ikke tanken på å returnere dit etter permisjon, og samtidig på lang sikt ønsker jeg en jobb nærmere der jeg bor også. Hva skal jeg gjøre? Holde ut? Si opp?
Enig med TonksJeg har et dilemma! Aner ikke hvem jeg skal snakke med det her om - kanskje dere har noen tips hvis dere var i samme situasjon? Jeg er 7+5 på vei, og i august startet jeg i ny jobb i en barnehage. Jeg og samboer har kjøpt rekkehus i hjembyen hans, og jeg måtte søke ny jobb. Oppstarten i jobben var tøff, og det var vanskelig å være ny på en plass med en ganske godt innarbeidet arbeidskultur. Kjente på en følelse av å være ensom, som jeg ikke har gjort i tidligere arbeidsforhold. Jeg har en god relasjon til mange av kollegene mine nå, men dette er ikke en plass jeg kommer til å utvikle meg på eller ønsker å være en del av. Flere av kollegene mine har et barnesyn som er utdatert, og jeg føler at jeg hver dag er vitne til pedagogiske praksiser jeg ikke kan stå inne for. De er veldig flinke til å påpeke at jeg er «ung» (jeg er 28 år), noe jeg syntes er slitsomt. Jeg føler jeg lever i et dobbeltspill der jeg «later som» jeg liker jobben, mens jeg samtidig vil komme meg vekk derfra. Min nærmeste leder er ikke på arbeidsplassen min (vedkommende har kontorplass et annet sted, jeg er utplassert i barnehagen fordi jeg er spes.ped), og jeg opplever lite kontakt med ledelsen således. Det er en liten arbeidsplass med få kolleger så jeg ønsker ikke å skape personalkonflikter heller. Jeg ønsker mest å komme meg vekk derfra, men nå som jeg er gravid vet jeg ikke hvor attraktiv jeg er på arbeidsmarkedet. Jeg orker ikke tanken på å returnere dit etter permisjon, og samtidig på lang sikt ønsker jeg en jobb nærmere der jeg bor også. Hva skal jeg gjøre? Holde ut? Si opp?

) og jeg fikk begynne slutten av August. Jobbet frem til 3 uker før termindato, og så rett tilbake etter permisjon. Fikk tilbud om fast stilling noen uker etter 


kan virke som at vi er en skravlesjuk gjeng!De har nok endel i skjultHaha! Ser junigruppa har flere innlegg enn både mai og aprilkan virke som at vi er en skravlesjuk gjeng!
VelkommenHei! Jeg har endelig fått ut fingeren med å lage meg konto og fått godkjent nick, så nå melder jeg meg inn her på ordentlig. Har vært sniker på babyverden en lenger periode, både under forrige graviditet og nå de siste månedene på prøverforumet.
Her inne på terminforumet var det så mange fine og hjelpsomme mennesker at jeg fikk den lille ekstra motivasjonen til å faktisk delta i samtalen selv. Så fint at det går an å ha det sånn på et anonymt forum!

Jeg har også urolig søvn nå og sist jeg var gravid. Tror det er vanlig, og mange har også livlige drømmer. Veldig upraktisk når trøtthet gjør kvalmen verre!Egentlig er jeg helt utmattet - er sykemeldt denne uken pga det - men likevel våknet jeg midt på natten i natt og fikk ikke sove igjen , sånn rundt klokken fire. Det pleier aldri å skje. Flere som våkner sånn random på natten plutselig? Mener å huske jeg gjorde det forrige svangerskap og. Håper ikke det blir en vane, da blir jeg jo bare enda mer trøtt på dagen enn jeg allerede er, hvis det går an.
Velkommen! Håper spiren holder hele veienHei.
Ny her inne. Ny spire som ventes til neste år, litt forsiktig enda, da vi mistet en tidlig spire i mai.
Har tre barn fra før jente på 14, og to gutter på 7 og 11.
Gleder meg til å "henge" med dere og krysser alle fingre for at det går rett vei denne gangen![]()

Tusen takkVelkommen! Håper spiren holder hele veien![]()
Ja, jeg våkner også på natten. Før var det kl fire, men nå er det oftere kl fem. Vanskelig å få sove igjen.Egentlig er jeg helt utmattet - er sykemeldt denne uken pga det - men likevel våknet jeg midt på natten i natt og fikk ikke sove igjen , sånn rundt klokken fire. Det pleier aldri å skje. Flere som våkner sånn random på natten plutselig? Mener å huske jeg gjorde det forrige svangerskap og. Håper ikke det blir en vane, da blir jeg jo bare enda mer trøtt på dagen enn jeg allerede er, hvis det går an.
Uff så kjedelig når man våkner og ikke får sove igjen…Ja, jeg våkner også på natten. Før var det kl fire, men nå er det oftere kl fem. Vanskelig å få sove igjen.
Er sånn med meg om dagen også. Våkner 3-4 og sliter med å sovne igjen. Innen jeg har sovnet godt igjen er kl 6 og unga er våkneEgentlig er jeg helt utmattet - er sykemeldt denne uken pga det - men likevel våknet jeg midt på natten i natt og fikk ikke sove igjen , sånn rundt klokken fire. Det pleier aldri å skje. Flere som våkner sånn random på natten plutselig? Mener å huske jeg gjorde det forrige svangerskap og. Håper ikke det blir en vane, da blir jeg jo bare enda mer trøtt på dagen enn jeg allerede er, hvis det går an.


Jeg har slitt med søvnen alle mine svangerskap, har sovet bedre med nyfødt!