Skravletråd
- Trådstarter onske
- Opprettet
Jeg har fått tilbud om svangerskapspenger fra uke 4 i mine 4 forrige graviditeter (som har endt i SA alle sammen). Jeg har også en fysisk krevende jobb med daglig risiko for vold og trusler. Men uavhengig av grunn så burde du få svangerskapspenger hvis arbeidsbelastninger går negativt utover graviditeten. Det gjelder både stress og fysisk belastning spør du meg.
Jeg har tidligere bestilt time i uke 5, men venter denne graviditeten siden jeg blir fulgt opp tett av gynekolog frem til uke 6. Deretter tenker jeg å bestille time hos jordmor typ uke 6/7.
Tenker å bestille en legetime rundt uke 9, må ha henvisning til tidlig ultralyd og NIPT.
mamino_
Forelsket i forumet
Jeg fikk svar fra legen i dag. Hun sa hun skulle ordne det skjemaet for svangerskapspenger på tirsdag
Forstår at det kan være en stressende tanke. Jeg pleier å tenke på at man ikke deler blod med barnet så tidlig, ikke før morkaka er oppe å går og det er vel nærmere uke 5? Og da blir heller ikke barnet påvirka av alkoholen sånn jeg har lært det. Jeg drakk en hel flaske vin dagen før jeg testa positivt, og det er jo ikke ideelt, men tenker det eneste som er dumt med det er at kroppen blir sliten av stresset.Litt stressa fordi jeg drakk to glass vin dagen før positiv test, var helt sikker på at jeg skulle få mensen. Drakk også 2 drinker og ett glass vin på lørdagJeg som nesten aldri drikker, kan gå måneder mellom hver gang, så typisk!
Takk for svar, jeg vet jo at de i andre land ikke er like strenge som i Norge, så får satse på at det går bra
Kjærringa96
Elsker forumet
Er folk som ikke aner at de er gravide før de har kommet et stykke på vei og da har de ikke levd som gravide. Så ingenting å stresse/tenker/bekymre seg overLitt stressa fordi jeg drakk to glass vin dagen før positiv test, var helt sikker på at jeg skulle få mensen. Drakk også 2 drinker og ett glass vin på lørdag
Langtidsprøver1
Flørter med forumet
Er i dag 5+3. Kjenner på endel bekymringer nå tidlig i svangerskapet. Samtidig som jeg klarer å tenke at alle svangerskap må starte et sted, og at dette kan gå bra. Har så lyst til at dette skal gå bra.
Er det flere som føler på det samme?
Er det flere som føler på det samme?
Vi venter en oisann, men tenker på litt av det samme. Man må jo bare tenke at det nok går fint, og som du sier, alle har jo begynt et sted.
Vi har to barn fra før, og startet prøving på nr 3 i sommer. Før jul hadde jeg to spontanaborter/kjemiske aborter, så np sitter jeg her og er 4+6 og skjønner ikke helt enda at dette er virkelig. Jeg har mye vanskeligere for å tørre å glede meg ordentlig denne gangen, i forhold til med de to andre. Sannsynligvis på grunn av SA-ene.
Men du har jo rett, alle må vi jo starte en plass. Så tenker å bestille tidlig UL før vi reiser på ferie, så jeg får bekreftet at alt er som det skal
Mistenker lav hcg. 4+2 eller noe sånnt i dag og 1-2 uker CB digital. Men om det ikke går veien, det er ingenting å gjøre med. For oss var dette absolutt siste insett (prøverør) og vi er infertile uten hjelp. Så this is it. Men å bekymre seg endrer ingenting, for går det galt er det arveanlegget som ikke ble kombinert på en levedyktig måte.
Blir nok mye mer avslappet når man har plenty unger fra før og er godt voksen, antar jeg...
Kjenner på det samme! Det er virkelig et slitsomt «symptom» på graviditet…
Jeg har så vidt begynt å tro på at dette kan gå bra. Prøver å tenke at bekymringene ikke bringer meg nærmere målet og at det alltid vil være noe å bekymre seg over når man er gravid og deretter hele livet til barnet. Så med det i bakhodet øver jeg på å la bekymringstankene komme og gå uten at jeg «biter på». Dessuten er mannen min en veldig bekymra type, så jeg føler litt på at jeg må være motvekt. Synd med to veldig stressa og bekymra foreldre
Ikke alltid det er den veien det går jeg er også godt voksen og har flere barn, men er stressa som bare det, hahaMistenker lav hcg. 4+2 eller noe sånnt i dag og 1-2 uker CB digital. Men om det ikke går veien, det er ingenting å gjøre med. For oss var dette absolutt siste insett (prøverør) og vi er infertile uten hjelp. Så this is it. Men å bekymre seg endrer ingenting, for går det galt er det arveanlegget som ikke ble kombinert på en levedyktig måte.
Blir nok mye mer avslappet når man har plenty unger fra før og er godt voksen, antar jeg...
Men prøver å si til meg det du nevner her, at mister man så er det ofte fordi det ikke er som det skal….
Langtidsprøver1
Flørter med forumet
Jeg krysser alt jeg har for oss begge! Hvor langt er du på vei?Kjenner på det samme! Det er virkelig et slitsomt «symptom» på graviditet…
Jeg har så vidt begynt å tro på at dette kan gå bra. Prøver å tenke at bekymringene ikke bringer meg nærmere målet og at det alltid vil være noe å bekymre seg over når man er gravid og deretter hele livet til barnet. Så med det i bakhodet øver jeg på å la bekymringstankene komme og gå uten at jeg «biter på». Dessuten er mannen min en veldig bekymra type, så jeg føler litt på at jeg må være motvekt. Synd med to veldig stressa og bekymra foreldre
Jeg krysser alt jeg har for deg også
Jeg er 4+2 i dag tror jeg. Har hatt fire tidligere SA innen uke 5 så jeg er litt ekstra bekymret denne uken. MEN har aldri hatt så høy hcg som nå, så nå har jeg faktisk litt troa.
Herregud, så bra hcg er høyere enn det har vært før! Det lover jo veldig godtJeg krysser alt jeg har for deg også
Jeg er 4+2 i dag tror jeg. Har hatt fire tidligere SA innen uke 5 så jeg er litt ekstra bekymret denne uken. MEN har aldri hatt så høy hcg som nå, så nå har jeg faktisk litt troa.
