Skravletråd
- Trådstarter trima
- Opprettet
Navlehøyde
Flørter med forumet
Kjenner igjen hva du sier, vanskelig å skjule når man plutselig takker nei til kaffe når man har vært skikkelig kaffekjerring før Jeg har sagt at jeg har drukket flere kopper allerede så orker ikke pga magesyre, men nå går jeg på tabletter for det da, så er en reell unnskyldning. Men kan ikke bruke den for alltid Særlig ikke ovenfor mamma. Blir godt å si det ja. Vet ikke hvor lenge jeg klarer å venteMamma vet det, og svigermor. Men ikke andre. Så gleder meg til å dele det. Minst like mye for å slippe å skjule detog hvorfor jeg ikke orker kaffe.
Alle som kjenner meg vet at jeg elsker kaffe.
Nå må jeg lyve og si at jeg har drukket såå mye kaffe allerede, at jeg har fått nok. Eller si at jeg prøver å drikke mindre kaffe.. ja, særlig liksom!
Blir godt å si det som det er.
Idag smaker ingenting sånn som det "skal" gjøre/gjorde før 
Enig!!Det er så gøy at skjult forum er oppe og går! Nå må bare flere få tilgang så det blir litt liv
Tar jo så lang tid å få skrevet 50 innleggDet er så gøy at skjult forum er oppe og går! Nå må bare flere få tilgang så det blir litt liv
Jeg er førstegangsfødende og kjenner jeg blir veldig nervøs når jeg hører skikkelig babygråt... satt på flyplassen her om dagen og det var mange frustrerte babyer/barn. Begynte å lure på hva i all verden vi har gjort, kan jo ingenting om barn håper andre også har kjent på dette...
håper andre også har kjent på dette...Tenker det samme....derfor kommenterer jeg på denne
Ikke vet jeg helt hvordan jeg serhvilke kommentarer som er i gruppa hellerTenker det samme....derfor kommenterer jeg på denne
50 kommentarer går kjempefort om dere hiver dere med på "våre leker" litt lenger oppTenker det samme....derfor kommenterer jeg på denne
Det går fort! Bare å bruke lekene
Tror ikke det er mange innlegg du mangler heller!
Det står en oppskrift på det her
https://forum.babyverden.no/threads/informasjonsråd-om-skjult-gruppe.2034441/
Hvis du ikke skjønner det får du heller sende meg en mld så skal jeg hjelpe deg
Husker da guttungen ble født, så ble jeg stresset i starten hver gang han gråt, og hvis jeg trillet vogn med en hylende baby følte jeg at alle jeg gikk forbi på gata dømte meg (baby hata vogn første 3 månedene). Men du, slapp av, det går veldig braJeg er førstegangsfødende og kjenner jeg blir veldig nervøs når jeg hører skikkelig babygråt... satt på flyplassen her om dagen og det var mange frustrerte babyer/barn. Begynte å lure på hva i all verden vi har gjort, kan jo ingenting om barn
Det gikk heldigvis fort over, man kommer fort inn i det, og så snart man blir kjent med sin egen baby så føler man seg også tryggere på det meste. Det kan føles veldig overveldende i starten, og det er lov å føle på. Men vit at læringskurven er brå, og man lærer fort Så det kommer til å gå veldig bra skal du se!
Kjenner meg igjen, men du blir proff på det fortere enn du aner. "Alle" kommer til å kaste råd etter deg- bruk det DU føler kan komme til nytte, og drit i resten. "Ja, det skal jeg prøve" var min mest brukte hvite løgn det første året, haha.Jeg er førstegangsfødende og kjenner jeg blir veldig nervøs når jeg hører skikkelig babygråt... satt på flyplassen her om dagen og det var mange frustrerte babyer/barn. Begynte å lure på hva i all verden vi har gjort, kan jo ingenting om barn
Jeg er førstegangsfødende og kjenner jeg blir veldig nervøs når jeg hører skikkelig babygråt... satt på flyplassen her om dagen og det var mange frustrerte babyer/barn. Begynte å lure på hva i all verden vi har gjort, kan jo ingenting om barn
Kjente på det selv også, alt var nytt da vi kom hjem med førstemann. Eller som et vennepar av meg sa, da de kom hjem med førstemann fra sykehuset: "Vi la ham i vugga, satte oss på senga og kikket på hverandre og sa: "Hva søren er det vi har gjort nå?"
Så du er absolutt ikke alene om å føle det slik. Men læringskurven er bratt, man blir fort vant og trygg på det man skal gjøre.
Og som flere skriver her så er det bare å jatte med om noen kommer med råd og tips til alt mellom himmel og jord, hehe.Må bare dele frustrasjonen.. vi har sett etter ny bolig i 1 år nå, men prisene hvor vi bor er skyhøye så utvalget er lite.
I tillegg så skjønner jeg ikke hvorfor i alle dager husene bygges med stue/kjøkken i 2. etg og soverom i 1? Drømmen er jo å kunne stå på kjøkkenet mens ungene er ute i hagen, samtidig som man har et øye med dem. Eller bare det å kunne gå rett ut i hagen med middagen på fine sommerdager.
Vi bor nærme familie nå som kan hente i barnehage og svippe innom på ettermiddagen, jeg ser for meg at terskelen blir så mye større om vi flytter «utenfor» byen som forlenger kjøreturen med 15 minutter. Det er egentlig ikke mye, men særlig foreldrene mine vet jeg vil synes at den dørstokkmila vil bli lang.
Grunnet min manns jobb så må vi flytte i området vi bor i, eller i retning hans jobb som er motsatt vei fra vår familie. Så det er vanskelig.. noen med erfaringer? Er det verdt å flytte lengre unna «alt» for å få et hus man vil trives i, eller er det bedre å finne et helt ok overpriset hus men i nærheten av alt?
I tillegg så skjønner jeg ikke hvorfor i alle dager husene bygges med stue/kjøkken i 2. etg og soverom i 1? Drømmen er jo å kunne stå på kjøkkenet mens ungene er ute i hagen, samtidig som man har et øye med dem. Eller bare det å kunne gå rett ut i hagen med middagen på fine sommerdager.
Vi bor nærme familie nå som kan hente i barnehage og svippe innom på ettermiddagen, jeg ser for meg at terskelen blir så mye større om vi flytter «utenfor» byen som forlenger kjøreturen med 15 minutter. Det er egentlig ikke mye, men særlig foreldrene mine vet jeg vil synes at den dørstokkmila vil bli lang.
Grunnet min manns jobb så må vi flytte i området vi bor i, eller i retning hans jobb som er motsatt vei fra vår familie. Så det er vanskelig.. noen med erfaringer? Er det verdt å flytte lengre unna «alt» for å få et hus man vil trives i, eller er det bedre å finne et helt ok overpriset hus men i nærheten av alt?
Jeg fikk satt en stopper for SÅ mange sånne rådseanser med å svare: «Ja, det er nok et fint råd for typiske barn, men det er litt annerledes med de som har Downs»Så enig!
Da ble folk helt satt ut, hehe.