Ja, holde seg der oppe er en grei regel. Vi har forholdt oss til det vi også, både for hans del, min del og for å ivareta enkelte grenser som kan på senere tid sette en stopper for romantikkenHar gjort det klart at det er uaktuelt. Har sagt at han kan holde seg «oppe» og at han ikke trenger å være «der nede». Her handler det om små lirk gjennom flere samtaler. Tror det blir lettere p snakke om uten at han får noia når vi har vært på fødselsforberedende kurs.
Når det er sagt så fikk min mann en svært liten rolle under fødselen. Helt velkommen følte han seg nok ikke for jeg ville helst at han skulle holde avstand og ... -vært på gangen.. ?haha
jeg havner inn i fødeboble og har behov for at kroppen og hodet får jobbe uten fomlende mann rundt meg. Men at mannen opplever en hel fødsel synes jeg er viktig i og med at det er det første av mange store kamper en må ta sammen som mamma og pappa. Det viktigste øyeblikket er jo å få det første glimtet av baby når h*n havner på brystet etter å ha blitt ferdig med reisa.
Ut på gangen ja.. det var vel normen på 70-tallet??
uansett, godt å ha en felles forståelse over hverandres forventninger


