Skravletråd
- Trådstarter Montessoripedagog
- Opprettet
Jeg skulle ønsket vi kom igang såpass tidlig at jeg hadde vært yngre og sluppet nipt.. Aner ikke hva vi gjør om vi får beskjed om trisomi på nipt
Det forstår jeg absolutt.
Men det er jo en fare som øker med alderen, så om man er 34 eller 35 så vil vel faren være ganske nærme. Nipt er jo heller ikke obligatorisk, kun et tilbud. Jeg som er et år unna ved fødsel kunne hvertfall ønske jeg fikk tilbudet
Det er flere unge foreldre nå som får barn med trisomi, da de som er eldre får sjekket og tilbud. Syns ikke det er rett heller, selv om risikoen øker med alder. Et barn med trisomi krever noe helt annet og er «et barn» resten av livet man må ta vare på. Det burde være et valg når vi har kommet så langt at man kan oppdage det med en enkel blodprøve.. Synd.
Jeg er så enig!Jeg kan faktisk ikke TRO at jeg er gravid!!! Får sånne bølger av ren glede, har lyst å hyle!
Og fryder meg over tanken på at ingen andre enn samboer og jeg vet det enda! Hadde nesten ikke trodd jeg skulle like å holde det hemmelig slik.. Selv om jeg gleder meg til å si det også, etterhvert
Jeg er så enig!
Og fryder meg over tanken på at ingen andre enn samboer og jeg vet det enda! Hadde nesten ikke trodd jeg skulle like å holde det hemmelig slik.. Selv om jeg gleder meg til å si det også, etterhvert
Skjønner jeg godt! Vi har fortalt det til noen venner, og svigermor. I starten var det så vanskelig og ikke si noe, men nå liker jeg det
Eneste jeg gleder meg til er å si det til ungene.
Vi har satt dato i juni for når vi skal si det og da er det dattera mi som får vite det aller førstSkjønner jeg godt! Vi har fortalt det til noen venner, og svigermor. I starten var det så vanskelig og ikke si noe, men nå liker jeg det
Eneste jeg gleder meg til er å si det til ungene.
gleder meg skikkelig til å se ansiktene til folk, så her skal det kjøres rundt til alle 
hehe!
Vi har satt dato i juni for når vi skal si det og da er det dattera mi som får vite det aller først
Dere tenker å vente til uke 12 med å si det til noen?
Vi har fortalt det til et par nære venner (hver) som vi snakker med daglig, også til våre foreldre Forteller det nok litt sånn når det passer seg etter tul når vi har fått sett at der er liv
Forteller det nok litt sånn når det passer seg etter tul når vi har fått sett at der er liv
Bare meg som synes det er skikkelig kjipt å ikke få fortelle til andre? Denne hemmeligheten har jeg ikke mye sansen for jeg altså. Skulle ønske jeg var som dere. Føler mest at jeg lyver for folk.
Samme her, holdt på å si noe til en kollega idag
Ah, nei det føler jeg mest på til ungene, at jeg lyver.. Kunne ønske jeg kunne si noe til de.
Til andre så syns jeg det er helt ok. Ingen har jo egentlig noe med alt som skjer i livene til folk, så føler ikke jeg lyver til noen ved å la være å fortelle alt som skjer. Jeg er nok ganske privat til vanlig også da, så det er ikke så vanskelig
Til andre så syns jeg det er helt ok. Ingen har jo egentlig noe med alt som skjer i livene til folk, så føler ikke jeg lyver til noen ved å la være å fortelle alt som skjer. Jeg er nok ganske privat til vanlig også da, så det er ikke så vanskelig
Måtte si det til frisøren min i dag, da jeg holdt på å spy på gulvet og skalv som et aspeløv i stolen.. Ellers gleder jeg meg til å si det til barna. De har lyst på flere søsken
Gruer meg faktisk til å si det til resten av familien og jobben/venner. Føler nr. 3 ikke e velkommen egentlig.
Gruer meg faktisk til å si det til resten av familien og jobben/venner. Føler nr. 3 ikke e velkommen egentlig.
Måtte si det til frisøren min i dag, da jeg holdt på å spy på gulvet og skalv som et aspeløv i stolen.. Ellers gleder jeg meg til å si det til barna. De har lyst på flere søsken
Gruer meg faktisk til å si det til resten av familien og jobben/venner. Føler nr. 3 ikke e velkommen egentlig.
Huff så trist at du sitter med den følelsen
Er det en spesiell grunn til at du tror de vil reagere sånn?
Måtte si det til frisøren min i dag, da jeg holdt på å spy på gulvet og skalv som et aspeløv i stolen.. Ellers gleder jeg meg til å si det til barna. De har lyst på flere søsken
Gruer meg faktisk til å si det til resten av familien og jobben/venner. Føler nr. 3 ikke e velkommen egentlig.
Litt det samme med min familie. Stresser ikke med å si noe til de. De bor veldig langt unna også, men tipper det ikke er særlig mye glede der. Bare dårlig kamuflerte sure miner
Barn nr.3 og itillegg med annen mann.Heldigvis er familien hans helt ulik, og det er jo kun de vi har i nærheten, men kjedelig når det blir sånn at man gruer seg...
Vi venter til uke 11 er planen, dersom vi klarer detDere tenker å vente til uke 12 med å si det til noen?
jeg har planen klar for bortforklaringer og alt enn så lenge, hehe.. Så håper jeg bare magen ikke begynner å vokse spesielt mye før den tid..Men jeg gleder meg skikkelig mye til å si det altså! <3
Tror min mor syns det var mye med tre barn selv. Hun var alene med oss to eldstes en god stund og fikk en attpåklatt med stefaren min. Hun bruker å kommentere at «men dere har nå nok med to» og sier at hun stresser på våre vegne av og til. Hun klarer liksom ikke å IKKE blande seg i alt og tror at meningene hennes er velkommen selv om hun bare spyr de ut og vi gir beskjed at det har hun ingenting med.Huff så trist at du sitter med den følelsen
Nå høres hun forferdelig ut, og det er hun absolutt ikke, men akkurat på dette området må hun lære seg å holde kjeft og la oss ta egne beslutninger uten å må høre meningene hennes på alt
Jeg er også spent på mannens familie. De har vært veldig glad de to forrige gangene, men han er også minst i søskenflokken og av de to eldre søstrene hans har bare en av dem barn, og hun har èn.
