Skravletråd?

Siden det går an å dele opp og nedturer med dere fine jenter her inne, så gjør jeg det i dag...

..ligger i badekaret nå, å føler meg helt tom. Tom i hodet og hjertet.
Har skrevet litt om det her tidligere, at mannen ikke får helt til å prestere. I går kom det opp at han vil avvente prøvingen.. :sorry: Vente et år til. Han sier at det ikke er så veldig lenge.. og at han vil.. bare ikke akkurat nå.. men for meg føles det virkelig ut som fryktelig-lang-tid.

Jeg er nå 36 år.. og har ikke all verden av tid..

Skikkelig knust i dag...
Uff, det høres ikke noe godt ut. Ett år er jo faktisk lang tid når du er 36. Faktisk dobbelt så lang tid som det offentlige vil la dere prøve før de starter utredning...
 
Last edited:
Har litt testeangst. Hater negative tester! Sett en del av dem under prøvingen :(

Huff, skjønner hva du mener :( er vondt og skuffende med negative tester... så demotiverende!
 
Siden det går an å dele opp og nedturer med dere fine jenter her inne, så gjør jeg det i dag...

..ligger i badekaret nå, å føler meg helt tom. Tom i hodet og hjertet.
Har skrevet litt om det her tidligere, at mannen ikke får helt til å prestere. I går kom det opp at han vil avvente prøvingen.. :sorry: Vente et år til. Han sier at det ikke er så veldig lenge.. og at han vil.. bare ikke akkurat nå.. men for meg føles det virkelig ut som fryktelig-lang-tid.

Jeg er nå 36 år.. og har ikke all verden av tid..

Skikkelig knust i dag...

Så leit at han føler det slik :(
Hvor gammel er mannen din?
 
Siden det går an å dele opp og nedturer med dere fine jenter her inne, så gjør jeg det i dag...

..ligger i badekaret nå, å føler meg helt tom. Tom i hodet og hjertet.
Har skrevet litt om det her tidligere, at mannen ikke får helt til å prestere. I går kom det opp at han vil avvente prøvingen.. :sorry: Vente et år til. Han sier at det ikke er så veldig lenge.. og at han vil.. bare ikke akkurat nå.. men for meg føles det virkelig ut som fryktelig-lang-tid.

Jeg er nå 36 år.. og har ikke all verden av tid..

Skikkelig knust i dag...
Ånei :( skjønner GODT du føler det slik ....
Jeg syns jo absolutt ikke dere skal vente,siden alderen er den den er...går ikke an å snakke med han da..? kanskje det er fordi han merker presset ekstra mye og han er veldig flau over å ikke få det til..?
 

Huff, jeg vil tro det går over, at han er med på å prøve videre snart.
Kanskje det kan hjelpe å vise at man er roligere rundt det selv? At man ikke opplyser om eggløsning, ikke tester etter den og har sex og koser seg uten noen «plikt» for å ha sex? Kanskje han føler at presset tar han litt, og når han ikke klarer å prestere, så gjør det sikkert noe med han som mann også.
 
Ånei :( skjønner GODT du føler det slik ....
Jeg syns jo absolutt ikke dere skal vente,siden alderen er den den er...går ikke an å snakke med han da..? kanskje det er fordi han merker presset ekstra mye og han er veldig flau over å ikke få det til..?

Takk.. fint at noen er enig med meg :bag: jeg får ikke til å reagere godt, si «Ok, vi venter».. smile og late som ingenting.

Ja.. det kan godt være det er flaut for han.. egentlig har vi en god dialog om det meste, men denne sexbiten har blitt vanskelig å snakke om. Nettopp fordi jeg var redd det skulle komme til det stadiet her. Så blir sittende med mange dårlige tanker og følelser nå.....
tiden løper fra meg, hva om han ikke er mer klar om ett år? :dead:

Veldig motivert for å arrangere selskap her i morgen nå... djeeez...
 
Huff, jeg vil tro det går over, at han er med på å prøve videre snart.
Kanskje det kan hjelpe å vise at man er roligere rundt det selv? At man ikke opplyser om eggløsning, ikke tester etter den og har sex og koser seg uten noen «plikt» for å ha sex? Kanskje han føler at presset tar han litt, og når han ikke klarer å prestere, så gjør det sikkert noe med han som mann også.

Ja, det håper jeg du har rett i.
Det smarteste er nok å slutte helt å nevne noe baby-fremtidsrelatert.. :depressed: å se om han kommer med temaet på egen hånd etterhvert.

Tikk-takk for f....:bag:
 
Siden det går an å dele opp og nedturer med dere fine jenter her inne, så gjør jeg det i dag...

..ligger i badekaret nå, å føler meg helt tom. Tom i hodet og hjertet.
Har skrevet litt om det her tidligere, at mannen ikke får helt til å prestere. I går kom det opp at han vil avvente prøvingen.. :sorry: Vente et år til. Han sier at det ikke er så veldig lenge.. og at han vil.. bare ikke akkurat nå.. men for meg føles det virkelig ut som fryktelig-lang-tid.

Jeg er nå 36 år.. og har ikke all verden av tid..

Skikkelig knust i dag...

Som noen andre nevnte her, hva tenker han om å ta bort «prøve»-biten fra dialogen? Det er jo fortsatt mulig å få det til! Mange blir jo gravide først når de legger prøvingen på hylla en stund.

Håper dere finner ut av det! :Heartblue
 
Ja, det håper jeg du har rett i.
Det smarteste er nok å slutte helt å nevne noe baby-fremtidsrelatert.. :depressed: å se om han kommer med temaet på egen hånd etterhvert.

Tikk-takk for f....:bag:

Han hjemme begynte også slik skjønner du. Jeg ble frustrert og forvirret inni meg, men viste det ikke så godt. Han visste hva jeg ville, men viste han respekt for at han var usikker. Han fikk styre showet og det viste seg til slutt at han faktisk ville. Men at usikkerheten iblant kan ta dem forstår jeg godt. Å gi dem litt tid og ikke legge noe press på dem tror jeg kan være lurt. Og dersom det ikke endrer seg innen relativt kort tid, kan det nok være lurt å ta en skikkelig prat sammen?
 
Takk.. fint at noen er enig med meg :bag: jeg får ikke til å reagere godt, si «Ok, vi venter».. smile og late som ingenting.

Ja.. det kan godt være det er flaut for han.. egentlig har vi en god dialog om det meste, men denne sexbiten har blitt vanskelig å snakke om. Nettopp fordi jeg var redd det skulle komme til det stadiet her. Så blir sittende med mange dårlige tanker og følelser nå.....
tiden løper fra meg, hva om han ikke er mer klar om ett år? :dead:

Veldig motivert for å arrangere selskap her i morgen nå... djeeez...
Kanskje du kan prøve å avtale en samtale med han om dette..? forsiktig..?
 
Vanskelig i dag altså... Mistet jo denne uken for et år siden. Nå studerer jeg og det ble snakket så mye DNA og arv i dag, og alt jeg klarte å tenke på var hvordan mine barn hadde vært... Pluss at det var en del forsøk man ikke kunne være med på om man var gravid. Men jeg er jo ikke det... :(
 
Vanskelig i dag altså... Mistet jo denne uken for et år siden. Nå studerer jeg og det ble snakket så mye DNA og arv i dag, og alt jeg klarte å tenke på var hvordan mine barn hadde vært... Pluss at det var en del forsøk man ikke kunne være med på om man var gravid. Men jeg er jo ikke det... :(
Åååå huff :( stakkars.... skjønner at dette var tøft :(
 
Vanskelig i dag altså... Mistet jo denne uken for et år siden. Nå studerer jeg og det ble snakket så mye DNA og arv i dag, og alt jeg klarte å tenke på var hvordan mine barn hadde vært... Pluss at det var en del forsøk man ikke kunne være med på om man var gravid. Men jeg er jo ikke det... :(
Sender deg en god klem!
 
Har egentlig ikke brukt å gjøre det, men i det siste har jeg begynt å se for meg babyen jeg ønsker meg sammen med min kjære... har aldri klart det før, av en eller annen grunn.
Men jeg begynner å gjøre det nå, og da må jeg bokstavelig talt stoppe meg selv å begynne å tenke på noe annet.
Jeg føler at om jeg blir gravid igjen og jeg klarer å se for meg dette så kommer det til å bli helt forferdelig om vi mister igjen... mer forferdelig enn det allerede er.
 
Har egentlig ikke brukt å gjøre det, men i det siste har jeg begynt å se for meg babyen jeg ønsker meg sammen med min kjære... har aldri klart det før, av en eller annen grunn.
Men jeg begynner å gjøre det nå, og da må jeg bokstavelig talt stoppe meg selv å begynne å tenke på noe annet.
Jeg føler at om jeg blir gravid igjen og jeg klarer å se for meg dette så kommer det til å bli helt forferdelig om vi mister igjen... mer forferdelig enn det allerede er.
:Heartpink Det kommer til å gå bra neste gang! Jeg lover!!
 
Har egentlig ikke brukt å gjøre det, men i det siste har jeg begynt å se for meg babyen jeg ønsker meg sammen med min kjære... har aldri klart det før, av en eller annen grunn.
Men jeg begynner å gjøre det nå, og da må jeg bokstavelig talt stoppe meg selv å begynne å tenke på noe annet.
Jeg føler at om jeg blir gravid igjen og jeg klarer å se for meg dette så kommer det til å bli helt forferdelig om vi mister igjen... mer forferdelig enn det allerede er.

Jeg gjør det samme, og må også aktivt stoppe meg selv fra å fantasere om det. Det er både så fint og godt, og utrolig vondt og sikkert ikke sunt samtidig. Vanskelig :/
 
Jeg gjør det samme, og må også aktivt stoppe meg selv fra å fantasere om det. Det er både så fint og godt, og utrolig vondt og sikkert ikke sunt samtidig. Vanskelig :/
Ja det er det :( veldig vanskelig. For man vil jo så gjerne fantasere om hvordan det er med en baby som er lik på enten han eller meg. Eller begge to. Og hvordan det må føles å få et barn sammen. Jeg vil så gjerne oppleve det sammen med han..
 
Back
Topp