Blir det planlagt keisersnitt på deg oså denne gangen? Regner med at det blir det på meg. De tar vel ikke sjansen på rier etter to keisersnittEr litt redd angående detta jeg også, og jeg hadde en tynn livmor sist. Når de åpnet opp, så ble hun bekymret, for hadde jeg fått en rie, så var hun redd den hadde revnetSå får et risikosvangerskap denne gang
Har hatt to vaginale fødsler og to planlagte keisersnitt
Blir det planlagt keisersnitt på deg oså denne gangen? Regner med at det blir det på meg. De tar vel ikke sjansen på rier etter to keisersnitt
Så blir tett oppfølging
Du har nok helt rettJeg bare skyter inn litt optimisme, og sier at det går sikkert helt fint
Men tror det kan være lurt å lufte bekymringene sine uansett. Det hjelper ofte litt
Er 5+2 i dag
Føler med deg, er litt sånn her og..!Jeg merker jeg er såå opp og ned. I det ene øyeblikket er jeg kjemperedd for at noe skal gå galt i sv.skapet, mens i andre øyeblikket sitter jeg å gleder meg over alt vi har i vente i tiden fremover. Jeg føler meg så sykt usikker, takknemlig, glad, bekymret på samme tid. Hvordan håndterer dere disse tankene? Jeg kjenner jeg må prøve å lure meg unna de bekymringene og heller ta ting som de kommer
her vet min mor, noen søsken, et par venninner.. Måtte til sykehuset mange ganger for kontroller etc for IVF under prøving, så måtte fortelle.
uff ja! Håper og håperfår mate de positive tankene mest
Som regel går det jo bra! 
Jeg er så lik selv. I det ene øyeblikket føler jeg at dette er helt fantastisk, men i det andre øyeblikket så føler jeg det absolutt ikke passer å få en baby nå (oktober)... dette var ikke planlagt, selv om det var veldig ønskelig fra min side. Så tar jeg meg selv i å lete etter symptomer hele tiden og spesielt hvis jeg plutselig ikke kjenner symptomer.. det er litt mye som skjer i familien vår pr dags dato, så samboer klarer ikke helt å glede seg, noe som gjør at jeg heller ikke klarer å glede meg helt. Håper på bedre dager og en samboer som kommer til å glede seg uten å bekymre segJeg merker jeg er såå opp og ned. I det ene øyeblikket er jeg kjemperedd for at noe skal gå galt i sv.skapet, mens i andre øyeblikket sitter jeg å gleder meg over alt vi har i vente i tiden fremover. Jeg føler meg så sykt usikker, takknemlig, glad, bekymret på samme tid. Hvordan håndterer dere disse tankene? Jeg kjenner jeg må prøve å lure meg unna de bekymringene og heller ta ting som de kommer
Vi trenger bare sånn.. 4110-ish flere innlegg her inne for å få skjult gruppe..
Bare å gønne på her
Hahah, ser det har vært litt stille her inne
Føler ikke vi er så mange foreløpig heller - men kan hende det bare er litt skummelt enda. Blir vel varme i trøya alle mann etterhvert
Har oppretta noen nye tråder også
Føler ikke vi er så mange foreløpig heller - men kan hende det bare er litt skummelt enda. Blir vel varme i trøya alle mann etterhvert
Husker selv jeg ble rådet til å ta det litt med ro ifm forum der første ukene ifm første svangerskap jeg hadde. Det var rett og slett fordi du får høre om så mange SA/MA de første ukene at du (jeg iallefall) stresser deg opp mer enn nødvendig. Når vi begynner å bli mer trygge på at vi faktisk kommer til å gjennomføre hehe svangerskapet, så tar nok aktiviteteten seg opp kraftig bare tenk så mange utstyrsdiskusjoner, vogn, bilstol, plagsomme "hjelpere", vekt og symptomer vi kommer til å analysere i stykker 
Det tar seg nok n opp
Gleder meg til å bli mer 'kjent' med dere alle
Ja <3Blir hyggelig når det blir flere innpå her etterhvert
sovner jo mens jeg skriver omtrent
Ja <3
Kom på het jeg ligger på sofaen og holder på å sovne....; vi er jo i en periode vi er så trøtte nå at det er ikke rart vi ikke orker å være aktive her
