Skravletråd donasjon

Altså.. håper ikke jeg blir misforstått her nå. Jeg mener selvfølgelig ikke at vi som "recipient" foreldre skal måtte skamme oss over hvordan ting fungerer. Vi er jo helt avhengig av denne hjelpen for å kunne få barn. Men synes det er trist at det er så dårlig regulert hvor mange barn som kan bli til av samme donor. Det er virkelig ikke til barnas beste. Men når ting er som de er, så må man bare gjøre det beste utav det og som du sier Hassel, forberede barna på at dette er realiteten. Vi har ikke så mye valg annet enn å stole på at klinikkene gjør sitt beste.
Syntes bare det du skrev var fint :Heartred Helt enig i at det er utrolig trist at det er så dårlig regulert. At ikke engang Skandinavia klarer å samarbeide om en felles grense liksom, bare det hadde jo hjulpet masse. Man klarer det jo med organdonasjon og det er mye mer komplekst. Det kommer nok på sikt, men for sent for barna som blir født nå dessverre.
 
Ja, jeg syns det er ille at det er sånn. Enig i at det bør komme på plass et regelverk. Samtidig så tenker jeg at det finnes altfor få donorer der ute til å dekke behovet, så en løsning er selvføgelig å klare og rekkurutere flere givere. Jeg har vært inne på 2 banker, og syns det er påfallende hvor mange dansker det er der, og hvor få det er fra Norge, Sverige og en del andre land. Hadde vi også snakket mer om det i Norge, så kanksje flere av oss her inne hadde fryst ned egg/sæd i tide for eget bruk, og det ville også redusert behovet donorer.
Enig i det dere sier @Hassel og @HappyMom86 at det gjelder å forberede barna på det best mulig, men hvordan forberede på at de har 40-150 halvsøsken der ute på en god og skånsom måte? Her tar jeg veldig gjerne imot tips!

@Hassel jeg har også vurdert om det faktisk er etisk å få barn i det hele tatt, hvis de ender opp med å ha så mange halvsøsken, så jeg forstår godt hva du sier. Men her vinner nok ønsket om barn, og håpet om at åpenhet skal gjøre det håndterbart for barnet i fremtiden.
Nå har jeg naturligvis ingen fasit på det med hvordan man snakker med barna, men ut fra samtalene jeg og min kone har hatt tenker vi at det viktigste er å starte så tidlig at de aldri husker å ha blitt fortalt det for første gang. Jo tidligere man starter, jo lettere blir det for dem å akseptere. Forklare hvorfor vi trengte donor for å få dem og at det er mange andre familier som våre som også trenger hjelp, så den samme snille mannen som ga babyfrø/sædceller/annet alderstilpasset begrep til legen som hjalp oss har sannsynligvis også gitt det til legene til andre familier som trenger hjelp. Si tidlig at vi ikke vet hvem og ikke hvor mange, men at legen som hjalp oss har passet på så det ikke er noen som bor nær oss. Gradvis inkorporere informasjon om lovene i Norge og maksimalt antall familier her, men at det kan være mange andre i utlandet. Forklare dem tidlig at dette får de lov til å finne ut selv når de blir 15 år gamle hvis de selv ønsker og at vi da skal hjelpe dem med det, men hele veien understreke forskjellen mellom noen der ute man deler DNA med og hva som er en familie. Jeg tenker å kontakte Cryos for å få snittantallet barn per donor samt maksimum og minimum hvis mulig, så vi har noe konkret å vise til etter hvert for å forklare at for mange er det så og så mange, men det kan også være færre eller flere. Legge egne følelser til side og ha fokus på barnets følelser og nysgjerrighet, være forberedt på at det kan være negative reaksjoner, men også på at de kanskje aksepterer mye av dette uten problemer (i hvert fall når de er små) og da ikke projisere vårt eget ubehag rundt det over på dem.

Et annet poeng tror jeg er å konkretisere det for dem ved å for eksempel reise til klinikken og vise dem at det var her de ble laget hvis det lar seg gjøre (eller i alle fall vise bilder), finne andre familier som også har donorbarn så de har noen å speile seg i osv. Jeg har planer om å ta bilder underveis i prosessen, av klinikken, av embryoet som ble til dem, kanskje til og med be embryologene om å ta et bilde av stråene med sæd, og lage et lite album med bilder som viser dem hvordan dette så ut da det var akkurat de som ble laget. Det er jo ikke direkte relatert til dette med donorsøsken, men jeg tenker at alt som kan hjelpe dem med å eie sin egen historie vil gjøre det lettere for dem å akseptere de delene av den som kan være vanskelige.

Jeg tror man finner ut av dette, og jeg tror barn er mer resiliente enn man ofte tenker at de er. Jeg velger å tro at de også vil tenke at dette er en systemsvikt og at vi har gjort det vi kan for å gjøre det minst mulig vanskelig for dem. Om de ender opp med å være sinte på oss må vi møte det som best vi kan og ta det når det oppstår. Det er til syvende og sist et egoistisk valg å få barn for absolutt alle som velger det, det bare blir synligere for oss som trenger denne typen hjelp. De fleste vil jo ikke ønske å ikke være født selv om de har mange biologiske halvsøsken. Jeg kan ikke si jeg står helt trygt i avgjørelsen enda, men vi har bestemt oss, sånn her blir det for oss og vi må bare gjøre det beste ut av det ut fra de forutsetningene vi har :Heartred
 
Last edited:
Hvordan gjør dere det med jobb og fri fra jobben for sjekker og lignende underveis i forsøket?
(Og også da under reise om man må bruke flere dager pga reise)

(Skal selv ha iui i København og er så usikker på hva jeg skal si/gjøre ang den dagen. Jobber i kommunen)
 
Så utrolig flotte tanker du/dere har gjort dere rundt dette @Hassel :Heartred Og det strekker seg veldig mye lenger enn det jeg selv har rukket å tenke ut, så dette skal jeg kopiere flittig fra:Heartred
Syns også det er en veldig god ide å spørre om klinikken kan ta litt bilder underveis i prosessen. Jeg husker selv jeg hadde et barnealbum om meg selv, som jeg likte å bla i da jeg var liten, og da blir jo dette en naturlig del av historien.

Jeg vet ikke hvem dere får hjelp av i prosessen, men en av grunnene til at jeg nå vurderer å bytte til OLGA på Kypros, er at de har egne donor-famile-samlinger i Norge. Jeg tenker det må være et supert tilbud til barna, hvor de får møte andre som har kommet til på samme vis, og at dette vil være med på å normalisere det hele. Mulig det også finnes uavhengige organiseringer for slikt, det ville egentlig være veldig naturlig.
Jeg har visst at jeg kom til å måtte få barn med donor siden jeg var tidlig i tenårene, så jeg har hatt god tid til å tenke på det :Heartred Dette er en modningsprosess, og min erfaring er at hver gang jeg "oppdager"/blir gjort oppmerksom på et nytt aspekt ved donasjon som jeg kanskje ikke har tenkt ordentlig på, slik som dette med antall halvsøsken da jeg innså det, så har jeg behov for en ny runde til å fordøye og så går det stort sett "bedre" når jeg har vent meg litt til tanken.

Vi går til Medicus i Oslo og har tatt det valget nærmest utelukkende ut fra at vi får ha mest å si på donorvalget selv der (i forhold til andre norske klinikker). Skulle ønske vi kunne få velge helt selv og få donorkoden slik som f.eks. i Danmark så vi kunne funnet eventuelle donorsøsken tidlig, men det er ikke gjennomførbart for oss praktisk å gjøre det i utlandet akkurat nå dessverre. Egne donorfamiliesamlinger i Norge høres helt fantastisk ut, det ville jeg personlig vektlagt stort i en slik prosess :Heartred

Har tidligere tipset her inne om organisasjonen Paths to Parenthub (link til noen av gratisressursene deres her) og Instagramkontoen til grunnleggeren, @definingmum på Instagram. Hun har selv tre barn via eggdonasjon, men organisasjonen er for donorunnfangede og deres foreldre generelt. Vil tro du kan finne litt om dobbeldonasjon der også. Har fulgt henne i mange år og liker utrolig godt hvordan hun snakker om donorunnfangelse generelt og med barna sine om det spesielt. Hun deler mye del fint fra samtaler hun har og har hatt med dem som jeg har opplevd det som veldig betryggende å lese. Anbefaler å følge henne hvis du er på Instagram!

Jeg skal prøve å huske å videreformidle til deg når jeg eventuelt har fått et svar fra Cryos, men det blir nok ikke helt ennå. Nå er donor uansett bestilt og vi har reservert en del ekstra til eventuelle søsken også, så valget er på en måte tatt for nå. Så kommer jeg nok litt tilbake til det igjen om/når jeg faktisk er gravid :Heartred
 
Hei,
Takk for svar @BabyAlma og @HappyMom86 :Heartred
Gode refleksjoner dere har, og godt å høre at det ikke betyr så mye lenger når dere først har kommet videre i prosessen. Jeg har tenkt at det må være helt grusomt å gå og gnage på det i hele 9mnd, men det høres det jo ikke ut som dere gjør.
Tror også @BabyAlma har et godt poeng i at det ikke er noen garanti for at jeg syns donor likner, selv om klinikken tar seg god tid med å finne en.

Liten oppdatering i saken fra min side, er at klinikken i Spania nå er så dårlig på oppfølgingen, at det er godt mulig jeg parkerer dem av den grunn. Til sammenlikning, så blir jeg veldig godt fulgt opp av Olga avd. Cyprus. De gir meg tett oppfølging, og jeg har aldri følelsen av å være til bry....men når det er sagt, så har jeg ikke betalt dem ei krone enda, så kanskje det endrer seg så snart avtalen er inngått. Det vet jeg ikke.
Har også fått god hjelp av donor eksperten på Olga, og da jeg etterspurte noen flere billder av donor, så skaffet de det også. Så da ser det ut som det blir kjent donor på meg. Mest fordi Olga gir god oppfølging, men også fordi jeg ikke orker å involvere meg i enda en klinikk.

En annen litt vanskelig sak som har dukket opp er spermdonor. Den ene banken opererer med at spermdonor kan hjelpe opp til 75 familier(!). Riktignok så er det nok et fåtall som hjelper 75 familer, men jeg syns det er et fryktelig høyt antall. Hvis hver familie de hjelper i gjennomsnitt får 2 barn, så kan jo mine unger få omlag 150 halvsøsken der ute. Om det så "bare" er 40, så er jo det forferdelig mange. Jeg kjenner at det ikke er helt greit. De fleste av donorene i de 2 bankene jeg har søkt i er danske. Er det noen av dere som har kjennskap til om det er andre land som opererer med lavere grenser?
Høres ut som et godt valg. Tenker at god oppfølging er gull verdt i denne prosessen :Heartred

Ingen kjennskap til spermdonasjon og regler dessverre :Heartred
 
Takk for tips @Hassel! Jeg har ikke hørt om den organisasjonen tidligere, så takk for tips :happy:

Etter å ha lest svaret ditt, så fyrte jeg av en mail til Cryos selv. Er spent på om de svarer. Min erfaring så langt, er at dette snakker donorbankene helst ikke om for spermdonorene.
Oppdater gjerne her om/når de svarer :) De er ikke glad i å snakke konkret om det nei, de har det jo under FAQ på siden sin og der er svaret veldig vagt og refererer bare til ulike regler i ulike land. Blir spennende å se hva de sier.
 
@Noldus ser ikke ut som noen har svart deg på denne.
Når jeg skal på undersøkelser her i Norge, så har jeg på jobben bare sagt at jeg skal til legen. Prøver å få noen av timene på begynnelsen eller slutten av dagen også, så jeg bare kan komme sent eller gå tidlig noen dager, uten å måtte si at jeg skal til legen. For noen vil jo begynne å lure på om jeg har blirt syk hvis jeg går til legen hele tiden.
Nå skal det sies at jeg har en svært fleksibel arbeidstid, og kan også ta hjemmekontor hvis jeg vil, så det er veldig lett for meg å være borte for undersøkelser i Norge. Innser at jeg er veldig heldig sånn, og at det ikke er like lett i alle jobber.

Ettersom jeg gjør behandling i utlandet, så må jeg fra tid til annen være borte hele dager, og sist gang en hel uke. Da tok jeg ut ferie.
Vet at andre har fått sykemelding fra gynekologen sin bla når de har vært borte flere dager for innsett som. For meg personlig, syns jeg det er vanskeligere å forklare en sykemelding enn ferie, så jeg har hittil ikke benyttet meg av det.

Lykke til I København! :happy:
Takk for svar! Deilig med sånn jobb, da!
På første sjekk nå, så sa jeg bare legen. Og tok på slutten av dagen, så det ikke kolliderte med timer i en klasse (er lærer).
Mitt første barn er jo kronisk syk, og en del oppfølging på sykehus, og jeg har 40 "sykt-barn dager ", så jeg har sagt hun skal på sykehuset til uka når jeg skal ha ny sjekk (lettere for dem å planlegge og sette inn vikar ved å si fra tidlig). Og det ble lettere med en hel dag da..
Men blir verre når jeg skal til København og ha inseminering.. så er den jeg sliter med hva jeg skal gjøre. Lærere har jo også låst ferie, så ikke lett å bare ta noen feriedager heller...

Takk :love017
 
Takk for svar! Deilig med sånn jobb, da!
På første sjekk nå, så sa jeg bare legen. Og tok på slutten av dagen, så det ikke kolliderte med timer i en klasse (er lærer).
Mitt første barn er jo kronisk syk, og en del oppfølging på sykehus, og jeg har 40 "sykt-barn dager ", så jeg har sagt hun skal på sykehuset til uka når jeg skal ha ny sjekk (lettere for dem å planlegge og sette inn vikar ved å si fra tidlig). Og det ble lettere med en hel dag da..
Men blir verre når jeg skal til København og ha inseminering.. så er den jeg sliter med hva jeg skal gjøre. Lærere har jo også låst ferie, så ikke lett å bare ta noen feriedager heller...

Takk :love017
Sniker inn her.
Jeg jobber også som lærer, og i Oslo kommune (vil tro det er likt i KS) har vi 10 dager (tror jeg) velferdspermisjon hvert skoleår for legebesøk. Når jeg hadde mye dager og timer ifbm ivf så valgte jeg etterhvert å være ærlig med lederen min så hun ikke skulle tenke noe, men alle andre sa jeg bare ingenting om det, ofte sa jeg bare at «nei, jeg har vikar i 3. time i morgen, så da er ikke jeg her», uten å spesifisere at det var legebesøk. Var sikkert fler som lurte på hvorfor jeg trengte så mye vikar, men det er ikke mitt problem (men her er det sikkert store forskjeller fra skole til skole og kollegaer til kollegaer hvor mye de graver..).

Uansett, poenget er at det ligger en del dager med betalt fri for legebesøk og den slags, så benytt deg av det heller enn å ta ulønna permisjon så slipper du tape penger på det.
 
Takk for svar! Deilig med sånn jobb, da!
På første sjekk nå, så sa jeg bare legen. Og tok på slutten av dagen, så det ikke kolliderte med timer i en klasse (er lærer).
Mitt første barn er jo kronisk syk, og en del oppfølging på sykehus, og jeg har 40 "sykt-barn dager ", så jeg har sagt hun skal på sykehuset til uka når jeg skal ha ny sjekk (lettere for dem å planlegge og sette inn vikar ved å si fra tidlig). Og det ble lettere med en hel dag da..
Men blir verre når jeg skal til København og ha inseminering.. så er den jeg sliter med hva jeg skal gjøre. Lærere har jo også låst ferie, så ikke lett å bare ta noen feriedager heller...

Takk :love017
Synes selv at dette med fravær fra jobb var en stor del av det som gjorde prosessen så belastende. De fleste gangene har jeg sagt til leder på forhånd at jeg er i en «medisinsk behandling» og at jeg derfor kommer til å ha fravær. Og da enten tatt egenmelding eller fått sykmelding de dagene jeg hatt fravær. Tenker det er ingen som har noe med hva du driver med, du har rett på sykmelding for dette (står direkte i loven) og med mindre du har et sånt forhold til lederen din at du ønsker å dele så er det heller ikke nødvendig å si noe mer enn at du kommer til å være borte pga medisinske grunner.
 
Hvordan gjør dere det med jobb og fri fra jobben for sjekker og lignende underveis i forsøket?
(Og også da under reise om man må bruke flere dager pga reise)

(Skal selv ha iui i København og er så usikker på hva jeg skal si/gjøre ang den dagen. Jobber i kommunen)
Nå har jeg hatt ivf i Norge, men vi har 6 timer reisevei, så det blir vel nesten som en København-tur for dere som bor nærme. Jeg er lærer og jobber også i kommuna. Jeg har hatt mange dager med velferdspermisjon nå. Jeg krysser av på undersøkelser ved sykehus/medisinsk institusjon. Har også fått beskjed va klinikken at de gjerne skriver sykemelding, men jeg har klart meg uten sykemelding. Jobben har vært veldig rund på antall dager. Det har blitt en del i løpet av et skoleår :-)
 
Sniker inn her.
Jeg jobber også som lærer, og i Oslo kommune (vil tro det er likt i KS) har vi 10 dager (tror jeg) velferdspermisjon hvert skoleår for legebesøk. Når jeg hadde mye dager og timer ifbm ivf så valgte jeg etterhvert å være ærlig med lederen min så hun ikke skulle tenke noe, men alle andre sa jeg bare ingenting om det, ofte sa jeg bare at «nei, jeg har vikar i 3. time i morgen, så da er ikke jeg her», uten å spesifisere at det var legebesøk. Var sikkert fler som lurte på hvorfor jeg trengte så mye vikar, men det er ikke mitt problem (men her er det sikkert store forskjeller fra skole til skole og kollegaer til kollegaer hvor mye de graver..).

Uansett, poenget er at det ligger en del dager med betalt fri for legebesøk og den slags, så benytt deg av det heller enn å ta ulønna permisjon så slipper du tape penger på det.
Takk for svar. Ja, hadde ikke tenkt til å ta ulønnet uansett. Har spurt rektor hvordan det er med fri på kort varsel nå, og at legen forventet at jeg innkalling innen onsdag og at timen kom fort. Det er jo sant akkurat det, men sa ikke noe om hvorfor. Spurte på teams fredag ettermiddag, så ikke fått svar. Får snakke med han ila uka. Kjenner dette er den vanskeligste biten. Var sykemeldt fra før da jeg gjorde dette med første nemlig..
 
Synes selv at dette med fravær fra jobb var en stor del av det som gjorde prosessen så belastende. De fleste gangene har jeg sagt til leder på forhånd at jeg er i en «medisinsk behandling» og at jeg derfor kommer til å ha fravær. Og da enten tatt egenmelding eller fått sykmelding de dagene jeg hatt fravær. Tenker det er ingen som har noe med hva du driver med, du har rett på sykmelding for dette (står direkte i loven) og med mindre du har et sånt forhold til lederen din at du ønsker å dele så er det heller ikke nødvendig å si noe mer enn at du kommer til å være borte pga medisinske grunner.
Takk for svar.
Ja. Prøvde å spørre rektor på teams på fredag hvordan det var med fri til legebesøk, for det var forventet at jeg snart fikk innkalling til time på kort varsel og at det var en hel dag og kanskje en halv dag dagen etter også. Er jo helg, så ikke fått svar, men får prate med han iløpet av uka. Han er veldig grei og vi har en god tone, føler jeg. Men usikker på å si årsaken bak da.
Ååh. Visste ikke man kunne få sykemelding for det. Jeg gjør jo ikke ivf, men inseminering da.
 
Nå har jeg hatt ivf i Norge, men vi har 6 timer reisevei, så det blir vel nesten som en København-tur for dere som bor nærme. Jeg er lærer og jobber også i kommuna. Jeg har hatt mange dager med velferdspermisjon nå. Jeg krysser av på undersøkelser ved sykehus/medisinsk institusjon. Har også fått beskjed va klinikken at de gjerne skriver sykemelding, men jeg har klart meg uten sykemelding. Jobben har vært veldig rund på antall dager. Det har blitt en del i løpet av et skoleår :-)
Takk for svar.
Ja, er 6 timer å kjøre til København fra her jeg bor, så blir jo ca. det samme.
Så bra det hsr løst seg for deg. :) Får høre med gynekologen på onsdag hva han kan/ikke kan gjøre ang. sykemelding evt da. Det hadde jo vært lettest. Men skal også prate med rektor om hvordan vi kan løse det ellers.
Jeg må jo ha med barnet jeg allerede har. Så tenkte det er hyggeligere (og billigere) med en dfds-tur enn å kjøre/fly.. og da kommer vi ikke hjem før tirsdag, så spørs om det går da.
 
Takk for svar. Ja, hadde ikke tenkt til å ta ulønnet uansett. Har spurt rektor hvordan det er med fri på kort varsel nå, og at legen forventet at jeg innkalling innen onsdag og at timen kom fort. Det er jo sant akkurat det, men sa ikke noe om hvorfor. Spurte på teams fredag ettermiddag, så ikke fått svar. Får snakke med han ila uka. Kjenner dette er den vanskeligste biten. Var sykemeldt fra før da jeg gjorde dette med første nemlig..
IMG_6494.png
 
Takk for svar.
Ja. Prøvde å spørre rektor på teams på fredag hvordan det var med fri til legebesøk, for det var forventet at jeg snart fikk innkalling til time på kort varsel og at det var en hel dag og kanskje en halv dag dagen etter også. Er jo helg, så ikke fått svar, men får prate med han iløpet av uka. Han er veldig grei og vi har en god tone, føler jeg. Men usikker på å si årsaken bak da.
Ååh. Visste ikke man kunne få sykemelding for det. Jeg gjør jo ikke ivf, men inseminering da.
Kravet er at du må være borte fra arbeid som følge av «behandling for barnløshet», se skjermdump av folketrygdloven 8-4. så inseminering er også omfattet.
 
Back
Topp