Skravletråd donasjon

Nei helsike heller skrev:
Hei! Sniker fordi det er så mange kunnskapsrike damer her på donasjonsunderforumet. :) Jeg lurer på hva som er lov i Norge og ikke. Jeg har nemlig et vennepar som sto i IVF-kø pga. lave eggreserver og liten sjanse for graviditet på naturlig vis. Venninnen min ønsket å bruke egg fra sin søster slik at hun og barnet ble genetisk i slekt. Hadde dette vært lov her? Og om hun ikke hadde hatt en søster, men en bror: Kunne de da brukt donoregg fra en ikke-slektning og brorens sæd? Det høres jo litt rart ut, men hennes egne egg hadde ikke vært involvert, så det hadde ikke vært fare for innavl.

(Hun er fra et asiatisk land, så det er ikke sikkert reglene der og her er like. Vet ikke om de hadde fått lov der heller.)
Klikk for å utvide …
Nei det er dessverre ikke lov i Norge, så da måtte de reist til utlandet for å få hjelp med det. Det går an i Danmark å bruke kjent donor.
 
HappyMom86 skrev:
Mindre enn et døgn til Ovitrelle settes. :love017
En uke til innsett. Endelig har vi kommet så langt. Det har vært litt av en prosess for å komme hit. Men nå er det mest glede og håp. Jeg er ganske så rolig nå, men gjetter på at jeg kommer til å trippe rundt som en tulling i dagene etterpå.
Klikk for å utvide …
Lykke til med ovitrelle sprøyte! Nå skjer det snart! Blir noen nervepirrende uker for deg :Heartred
 
Håpefull24 skrev:
Jeg teller ned ukene igjen til termin nå:happy: Det lille donoregget vårt har blitt til en liten ( men stor) gutt i magen som kommer i juni. Jeg er veldig spent (og gruer meg til fødsel) og ekstremt takknemlig! Til dere som står midt i prosessene; stor styrkeklem:smiley-angelic003
Klikk for å utvide …
Så koselig å høre! Gratulerer :Heartred Når i juni er termin?
 
Hei endelig er det noe som skjer her etter alle avlysninger og ting som har skjedd. Jeg husker ikke om jeg fortalte at jeg skulle ha insett i des. Men det ble avlyst pga kjente sæddonoren tok livet sitt samme uke som egguttak og da avlyste klinikken for meg. Samme måned ble jeg gravid med en jeg datet på naturligvis, men det endte med BO. Men fikk samme eggdonor som jeg skulle ha i des. Samme uke ved uttak avlyser hun og jeg måtte igjen godta en avlysning og nedtur. Fikk heldigvis nybeggdonor ganske fort og hun skal ha egguttak på onsdag 9/4. men enda er jeg ikke optimist pga alle avlysningene og skuffelsene. Forrige eggdonor fikk jeg jo ikke beskjed at hun trakk seg før tirsdagen før uttak. Altså en dag før. Så jeg har ikke håpet med meg. Men om det blir uttak så skal jeg ha innsett i uke 19 tror jeg. Skulle ha El rundt disse tider. Men har bare sinnsyke smerter i magen. Akkurat som om mensen skal komme. Så i grunn veldig usikker på situasjonen. Dirrer i livmoren og veldig ubehagelig. Og murringer i magen og i ryggen. Akkurat slik man har i starten av graviditet. Men vet jeg ikke er gravid Jeg husker jeg hadde det slik i tiden etter siste MA. Men det uroer meg at kan det fororsake at insettet blir negativt f.eks. osv. har fortsatt en måned på meg da. Og selvom medisinsk aborten skjedde i begynnelsen av feb så er det jo mange som blir gravide etter det på vanligvis. Så burde jo ikke ha noe å si sånn sett. Men beskymrer meg mye fordi dette er eneste forsøket jeg har råd til og evt et insett til om det ikke lykkes. Har prøvd i fem år nå. Med en ivf i mai i fjor med mine egg der de fikk ut bare to egg som ikke ble befruktet og alt som har blitt utsatt siden vi skrev kontrakt i sep. så har vært veldig tøft for meg å stå i alene. Siden jeg blir solomor. Men har heldigvis familie og noen venninner og mine store unger som vet om dette. Men allikevel forstår de ikke helt hvordan dette er pga de er voksne og ikke har dette ønsket lenger. Altså mine barn vet jo ikke alt. Men det meste. Men de er bare ungdommer og setter seg jo ikke inn i det på den måten. Men jeg har fortsatt et håp. Alle gode ting er 3. at jeg har vært gravid to ganger siste halvannet året og med tredje skal det skje og med de to avlyste innsettene at med tredje skal det skje her og

Beklager litt negativt ladet innlegg. Men er tøffe dager.

Har jo også tenkt det da jeg var gravid at det var en mening med det så endte det i medisinsk abort. Og at jeg har eggløsning nå at det er siste sjangs for å få mitt genetiske. Men har jo ingen mann. Så slike tanker svirrer. Men vet jo det at det er 60% sjangs i min alder å få en graviditet med kromosomfeil så beste for meg er jo eggdonasjon. Tenker også katastrofe tanker igjen om at greier jeg det. Er ufør med smerter og utmattelse i perioder. Hviler da jeg kan. Greier jeg da et barn osv. aldri tenkt den tanken før. Har fått meg til å tenke bør jeg gjøre dette osv. men jeg har jo tatt meg av mine tre barn fra jeg ble syk. Riktignok alene bare med de fra 5 om morgen til 17 på ettermiddagen. Men var tross alt nyoppdaget syk. Med en på skole. En i bhg og en nyfødt. Også har jeg hatt de alene i 10 år snart. Så å ta vare på et barn med hjelp av mine barn f.eks. så burde jeg jo greie det. Nå vet jeg jo hvor viktig det er å hvile mens barnet sover osv. sover veldig dårlig på natten fra før av så den biten greier jeg også. Men ja alt er kaos i hodet mitt akkurat nå om dagen. Men livet har stått på vent liksom i snart fem år med barneønske. Når det har vært så nære så har det kommet skuffelser på skuffelser. Såner vel alt som har skjedd siste året som setter alt i større perspektiv. Jeg har vel kanskje bare en forsvart mekanisme for at ting kan skje nok en gang og da har jeg ikke forhåpninger denne gangen for å skåne meg selv.

Så jeg tar en dag om gangen med et lite håp at det snart blir min tur. Før var jeg så sikker på at det gikk på første innsett. Siden jeg har tre barn og vært gravid to ganger siste året. Men allikevel nå ser jeg også det at det kan jo hende det ikke går. Så derfor tar jeg nå bare en dag om gangen ♥️♥️♥️
 
Heisann
Jeg er inne og sniker litt på denne tråden. Står for øyeblikket og lurer på om jeg skal trykke på dobbeldonasjons-knappen, og ser dere diskuterer flere ting jeg selv går å grubler på (og frykter). For hva da om barnet overhode ikke likner på meg eller min familie.

Så @ED 2024 hvordan går det med deg? Har du det bedre nå? Etter at jeg leste det du skrev her inne, så har jeg tenkt masse på deg. Det må være så vanskelig å ha det slik du har det, og jeg håper har du har det bedre nå og at tilknytningen til barnet ditt sakte men sikkert vokser:Heartred
Kan jeg spørre hvilken klinikk du brukte? Jeg vurderer nemlig også en I Spania.

Og til deg @BabyAlma; har du klart å roe frykten gjennom påsken? Det må slite i hjertet å kjenne på de følelsene du beskriver, og ekstra vanskelig når det skjer under graviditeten og det er "lenge" til du får svaret.
Kan jeg spørre om du vet navnet på donorbanken i Finnland?

Dere belyser begge to akkurat det jeg er veldig redd for. Både å slite med tankene og frykten på at barnet overhode ikke skal likne på meg, igjennem 9mnd. Og oppleve at hen ikke likner på meg eller min familie når hen er født.

Jeg har vært i kontakt med Instituto Bernanau i Spania. De tilbyr dd, men donor er helt anonym. Det positive med dem er at de sier de kommer ttrengerenge 4-6mnd for å finne en god match til meg, og jeg tenker det egentlig gir dem litt troverdighet.
Har også snakket med Olga Cypros. De har kjente donorer. Har fått tilgang til databasen deres med eggdonorene, men utfordringen her at jeg ikke syns noen av dem er i nærheten av lik meg eller har trekk som kan se ut som de kommer fra min familie :arghh: Gikk også inn på en annen ED-bank, men heller ikke der syns jeg at jeg finner gode matcher.
Så nå funderer jeg på om det bedre å velge en "dårlig" match selv, eller å krysse fingrene for at Spania har andre banker å hente fra og er flinkere enn meg til å velge. Syns dette er kjempevanskelig!

Håper virkelig at dere begge har det bedre nå enn da dere la inn innleggene :Heartred og om dere, eller noen andre, har noen tanker/synspunkter rundt jeg skriver over, så er jeg glad for å få litt refleksjoner rundt problemstillingen :Heartred
 
Den som intet våger.... skrev:
Heisann
Jeg er inne og sniker litt på denne tråden. Står for øyeblikket og lurer på om jeg skal trykke på dobbeldonasjons-knappen, og ser dere diskuterer flere ting jeg selv går å grubler på (og frykter). For hva da om barnet overhode ikke likner på meg eller min familie.

Så @ED 2024 hvordan går det med deg? Har du det bedre nå? Etter at jeg leste det du skrev her inne, så har jeg tenkt masse på deg. Det må være så vanskelig å ha det slik du har det, og jeg håper har du har det bedre nå og at tilknytningen til barnet ditt sakte men sikkert vokser:Heartred
Kan jeg spørre hvilken klinikk du brukte? Jeg vurderer nemlig også en I Spania.

Og til deg @BabyAlma; har du klart å roe frykten gjennom påsken? Det må slite i hjertet å kjenne på de følelsene du beskriver, og ekstra vanskelig når det skjer under graviditeten og det er "lenge" til du får svaret.
Kan jeg spørre om du vet navnet på donorbanken i Finnland?

Dere belyser begge to akkurat det jeg er veldig redd for. Både å slite med tankene og frykten på at barnet overhode ikke skal likne på meg, igjennem 9mnd. Og oppleve at hen ikke likner på meg eller min familie når hen er født.

Jeg har vært i kontakt med Instituto Bernanau i Spania. De tilbyr dd, men donor er helt anonym. Det positive med dem er at de sier de kommer ttrengerenge 4-6mnd for å finne en god match til meg, og jeg tenker det egentlig gir dem litt troverdighet.
Har også snakket med Olga Cypros. De har kjente donorer. Har fått tilgang til databasen deres med eggdonorene, men utfordringen her at jeg ikke syns noen av dem er i nærheten av lik meg eller har trekk som kan se ut som de kommer fra min familie :arghh: Gikk også inn på en annen ED-bank, men heller ikke der syns jeg at jeg finner gode matcher.
Så nå funderer jeg på om det bedre å velge en "dårlig" match selv, eller å krysse fingrene for at Spania har andre banker å hente fra og er flinkere enn meg til å velge. Syns dette er kjempevanskelig!

Håper virkelig at dere begge har det bedre nå enn da dere la inn innleggene :Heartred og om dere, eller noen andre, har noen tanker/synspunkter rundt jeg skriver over, så er jeg glad for å få litt refleksjoner rundt problemstillingen :Heartred
Klikk for å utvide …
Hei @Den som intet våger.... :Heartred Jeg har roet meg nå ja. Var veldig sliten og ble litt mye en stund, noe som gjorde at jeg dro meg selv ned på alle måter. Ble sykmeldt nå rett før påske og det hjalp litt faktisk, også mht dette. Jeg tror for min del at det handler mye om hvordan min innstilling til livet er generelt, og ikke egentlig så mye om babyen. Han romsterer og turner for fullt der inne og jeg tenker egentlig veldig lite på at det ikke er mitt egg.

Skulle kanskje gjerne visst bittelitt mer om donor, eller i det minste følt meg litt tryggere på at de hadde forsøkt å finne noen som lignet meg. Pga ikke har de hatt bilde av meg å gå etter, og jeg vet kun at hun er lys blond, har blå øyne og høyden er innafor det intervallet som vi anga (170-184) - så potensielt kan hun jo være 9 cm lavere enn meg og ha ansiktstrekk som ikke ligner meg i det hele tatt. Tenker litt på akkurat det av og til, for mine døtre er høye begge to (eldste er veldig høy) og kjedelig hvis han som gutt skal bli lavere eller samme høyde som søstrene sine.

Men samtidig - dette er jo bagateller og antakelig noe jeg tenker mer på nå som jeg ikke har noe forhold til hvordan han er.. kommer antakelig ikke til å være noe særlig på opptatt av disse tingene etter at han har kommet.

Har en god venninne som fikk barn med dobbeldonasjon for to år siden. Snakket med henne for et par dager siden om dette, og hun sier at hun tenker overraskende lite på det at det ikke er hennes egg, og at hun aldri har følt noe annet enn at datteren er 100 prosent hennes. Hun brukte en dansk klinikk som samarbeidet med en eggbank i Spania.

Den finske eggbanken er Ovumia :)

Hvis du vil ha mine refleksjoner rundt dette, så tenker jeg: hvis jeg kunne velge så ville jeg selvfølgelig valgt å bruke egne egg, og det vil jeg tro at 99 prosent av alle kvinner ville gjort. Det at du vurderer ED/DD er vel en følge av at det er svært lite sannsynlig at det kommer til å gå med egne egg? Og da blir jo egentlig valget: barn med ED eller ikke barn (evt adoptere som fortsatt ikke vil være ditt egg). Og om du ønsker barn (slik som jeg gjorde/gjør) så tenker jeg egentlig for min del at valget ville vært enkelt. Det blir kanskje ikke akkurat på den måten du/vi hadde planlagt eller drømt om, men livet blir jo sjelden det. Det blir ingen tvil om at blir ditt på alle måter :Heartred
 
Takk for langt og godt svar @BabyAlma. Godt å høre at du har det bedre nå :Heartred

Jeg er enig i dine refleksjoner rundt at hvis donasjon, evt adoposjon er eneste mulighet, så er det verdt det. Og kanskje dette med genetisk likhet blir litt blåst opp i hodet mitt, for det er jo mange barn som overhode ikke likner på moren sin.
Har selv også hatt en prat med ei som har 2 barn fra dd, og hun sier helt tydelig at "de er MINE barn"! Og som din venninne sier, så sier min det samme, at hun tenker overraskende lite over det.
For meg, akkurat nå, er problemet om jeg skal velge en klinikk hvor jeg kan se donor (og som jeg selv ikke syns har noen veldig bra match til meg). Eller om jeg skal overlate det til en klinikk med anonyme donorer, og håpe at de har tilgang på donorer som kan være mer lik meg. På en måte er det litt trygt å velge selv, og fint å få vite mer om donor, på en annen side så vil jeg helst at barnet skal likne mest mulig, og litt deilig også å ikke måtte ta valget på hvilken donor selv.
Mange tanker. Jeg skal sjekke litt opp den donorbanken du brukte, kanskje klinikken I Spania har kontakt med den også, det har ikke klinikken på Kypros.
Takk igjen for lang tilbakemelding! Godt å høre at dette ikke ganger deg i alle 9mnd du går gravid, det ville vært slitsomt. Og helt herlig å høre at du har et liv i magen som spreller rundt:Heartred Det er målet!:Heartred
Når har du termin?
 
Den som intet våger.... skrev:
Takk for langt og godt svar @BabyAlma. Godt å høre at du har det bedre nå :Heartred

Jeg er enig i dine refleksjoner rundt at hvis donasjon, evt adoposjon er eneste mulighet, så er det verdt det. Og kanskje dette med genetisk likhet blir litt blåst opp i hodet mitt, for det er jo mange barn som overhode ikke likner på moren sin.
Har selv også hatt en prat med ei som har 2 barn fra dd, og hun sier helt tydelig at "de er MINE barn"! Og som din venninne sier, så sier min det samme, at hun tenker overraskende lite over det.
For meg, akkurat nå, er problemet om jeg skal velge en klinikk hvor jeg kan se donor (og som jeg selv ikke syns har noen veldig bra match til meg). Eller om jeg skal overlate det til en klinikk med anonyme donorer, og håpe at de har tilgang på donorer som kan være mer lik meg. På en måte er det litt trygt å velge selv, og fint å få vite mer om donor, på en annen side så vil jeg helst at barnet skal likne mest mulig, og litt deilig også å ikke måtte ta valget på hvilken donor selv.
Mange tanker. Jeg skal sjekke litt opp den donorbanken du brukte, kanskje klinikken I Spania har kontakt med den også, det har ikke klinikken på Kypros.
Takk igjen for lang tilbakemelding! Godt å høre at dette ikke ganger deg i alle 9mnd du går gravid, det ville vært slitsomt. Og helt herlig å høre at du har et liv i magen som spreller rundt:Heartred Det er målet!:Heartred
Når har du termin?
Klikk for å utvide …
Ah. Skjønner. Hmm skjønner at det er et litt vanskelig dilemma. Og litt vanskelig å ha noen refleksjoner uten å vite hvor langt unna ditt utseende de kjente donorene er. På en måte synes jeg jo det er litt fint at donor er anonym, for ser for meg at jeg ville hengt meg litt opp i hvordan hun var og lett etter likheter med henne dersom jeg visste hvem hun var. På den annen side har du jo mye mer kontroll når du «velger selv». Tror på ingen måte du har noen garanti for at de velger en som du ville tenkt lignet mye på deg, selv om de bruker 4-6 mnd. Og hvis du er opptatt av at donor skal ligne så ville jeg absolutt ikke brukt Ovumia, siden der har de ikke engang noe bilde av deg for å sikre at donor ligner. Fikk beskjed om at jeg alltids kunne sende med et bilde av meg, men de kunne ikke garantere at de tok hensyn til det. Så høres ut som det da ville være bedre å bruke den spanske eller kypriotiske..
 
Ja hos Ovumia går de kun etter sånne generelle ting som høyde, øyefarge og hårfarge. Jeg spurte om de på en måte kunne matche oss med en musikalsk donor. Spurte vel sånn halvt på fleip, men fikk til svar at nei de matcher ikke på noe som har med personlighet eller sånne ting. Kanskje har de matchet oss med en donor som har stikk motsatte trekk av meg. Fyldige/smale lepper. Rundt/avlangt ansikt. Massive øyebryn/smale tynne øyebryn. Sånne ting kan jo bety at barnet ikke kommer til å ligne noen ting på meg i det heletatt.

Nå som vi har fått embryo og allerede hatt ett innsett, så kjenner jeg at de tankene er ikke like fremtredende. Jeg vet jo at ting kanskje er sånn, men det betyr ikke så mye lenger.

Hva som blir rett for meg behøver ikke være rett for deg. Så jeg synes det er bra du lufter de her tankene rundt kjent/anonym donor. For meg er det helt rett å ikke vite så mye om henne. Akkurat som BabyAlma sier her så ville jeg nok da blitt mer opphengt i hva som er trekk fra far og hva som kommer fra donor.
 
Den som intet våger.... skrev:
Takk igjen for lang tilbakemelding! Godt å høre at dette ikke ganger deg i alle 9mnd du går gravid, det ville vært slitsomt. Og helt herlig å høre at du har et liv i magen som spreller rundt:Heartred Det er målet!:Heartred
Når har du termin?
Klikk for å utvide …
Ja veldig heldig :Heartred Så lenge han er her og lever og er frisk så er alt annet bagateller egentlig. Viktig å huske på! Har termin 31. mai, nærmer seg nå :love7
 
Hei,
Takk for svar @BabyAlma og @HappyMom86 :Heartred
Gode refleksjoner dere har, og godt å høre at det ikke betyr så mye lenger når dere først har kommet videre i prosessen. Jeg har tenkt at det må være helt grusomt å gå og gnage på det i hele 9mnd, men det høres det jo ikke ut som dere gjør.
Tror også @BabyAlma har et godt poeng i at det ikke er noen garanti for at jeg syns donor likner, selv om klinikken tar seg god tid med å finne en.

Liten oppdatering i saken fra min side, er at klinikken i Spania nå er så dårlig på oppfølgingen, at det er godt mulig jeg parkerer dem av den grunn. Til sammenlikning, så blir jeg veldig godt fulgt opp av Olga avd. Cyprus. De gir meg tett oppfølging, og jeg har aldri følelsen av å være til bry....men når det er sagt, så har jeg ikke betalt dem ei krone enda, så kanskje det endrer seg så snart avtalen er inngått. Det vet jeg ikke.
Har også fått god hjelp av donor eksperten på Olga, og da jeg etterspurte noen flere billder av donor, så skaffet de det også. Så da ser det ut som det blir kjent donor på meg. Mest fordi Olga gir god oppfølging, men også fordi jeg ikke orker å involvere meg i enda en klinikk.

En annen litt vanskelig sak som har dukket opp er spermdonor. Den ene banken opererer med at spermdonor kan hjelpe opp til 75 familier(!). Riktignok så er det nok et fåtall som hjelper 75 familer, men jeg syns det er et fryktelig høyt antall. Hvis hver familie de hjelper i gjennomsnitt får 2 barn, så kan jo mine unger få omlag 150 halvsøsken der ute. Om det så "bare" er 40, så er jo det forferdelig mange. Jeg kjenner at det ikke er helt greit. De fleste av donorene i de 2 bankene jeg har søkt i er danske. Er det noen av dere som har kjennskap til om det er andre land som opererer med lavere grenser?
 
...fant ut av dette med grenser for hvor mange de kan hjelpe. Skriver det her, i tilfelle det kan være til hjelp for noen andre også. Antall familier som kan hjelpes varierer fra land til land, men selv om en donor i ett land kan bare hjelpe 5 eller 6 familier, så kan donorsæd i tillegg selges til andre land som igjen har sine grenser. Så med andre ord, så høres det ikke ut som det egentlig er noen begrensning der ute, annet enn den banken selv setter.
 
Den som intet våger.... skrev:
...fant ut av dette med grenser for hvor mange de kan hjelpe. Skriver det her, i tilfelle det kan være til hjelp for noen andre også. Antall familier som kan hjelpes varierer fra land til land, men selv om en donor i ett land kan bare hjelpe 5 eller 6 familier, så kan donorsæd i tillegg selges til andre land som igjen har sine grenser. Så med andre ord, så høres det ikke ut som det egentlig er noen begrensning der ute, annet enn den banken selv setter.
Klikk for å utvide …
Dette stemmer dessverre, det er ingen internasjonale regler for dette foreløpig. Problemstillingen har nylig vært i nyhetene, blant annet her. Synes også det er skikkelig ille at det er sånn, og har tidvis vurdert om jeg synes det er etisk å sette barn til verden på denne måten i det hele tatt, men det er dessverre lite man får gjort (utenom å betale opp mot en million for eksklusiv donor). Dette gjelder jo om du går privat i Norge også da de ofte bruker danske sædbanker, som jo selger internasjonalt til mange ulike land. Vi skal straks i gang selv og har valgt en klinikk som bruker Cryos som sædbank. Håper at det å forberede barna godt på at dette er realiteten gjennom oppveksten kan hjelpe noe...
 
Oj dette var jo ikke helt greit da. Visste jo at det kunne bli en del genetiske søsken der ute, men SÅ mange er jo helt vanvittig. Håper de får fortgang på å lage et felles regelverk sånn at ikke det blir "masseproduserte" barn. Ser jo på tiktok og youtube fra folk borti usa også som forteller om hvordan klinikkene holder på der. Det er liksom litt ute av styr. Ikke lett dette her å skulle navigere gjennom alt og ta hensyn til fremtidige barn.
 
Altså.. håper ikke jeg blir misforstått her nå. Jeg mener selvfølgelig ikke at vi som "recipient" foreldre skal måtte skamme oss over hvordan ting fungerer. Vi er jo helt avhengig av denne hjelpen for å kunne få barn. Men synes det er trist at det er så dårlig regulert hvor mange barn som kan bli til av samme donor. Det er virkelig ikke til barnas beste. Men når ting er som de er, så må man bare gjøre det beste utav det og som du sier Hassel, forberede barna på at dette er realiteten. Vi har ikke så mye valg annet enn å stole på at klinikkene gjør sitt beste.
 


Skriv svaret ditt ...
Back
Topp