Masse lykke tilFor noen tar det tid, men plutseligmå gjennom kurs og hjemmebesøk, men alt ligger til rette for å få godkjent
men er ikke det opptil 5 år venting ?
men er ikke det opptil 5 år venting ?
Babybabywish
Elsker forumet
TakkMasse lykke til
det er jeg usikker på, men vi starter iallefall der, så får vi se om vi plutselig vinner i Lotto å kan gå tilbake til eventuelt embryoadopsjon eller noe 
Håpefull24
Flørter med forumet
Masse lykke tilFor noen tar det tid, men plutselig
Var til samtale i dag og denne runden får jeg en lav dose Albyl-E og Prednisolon + tok en blodprøve for å sjekke noe jeg ikke husker navnet på, men hvis den gir utslag skulle jeg også få Fragmin (ekstra blodfortynnende).
Er allerede syklusdag 3 så oppstart Letrozol i dag, og UL neste fredag. Så innsett om ca 2 uker
Er allerede syklusdag 3 så oppstart Letrozol i dag, og UL neste fredag. Så innsett om ca 2 uker
Så godt å leseHei
tenk at et lite nurk skal få dere som foreldreblir et elsket barn. Håper det ikke går for lang tid før lille er i armene deres, og på den andre siden; den som venter på noe godt <3Nå er du ferdig med all prøvingen, må føles godt å ha tatt den avgjørelsen. Masse lykke til
Jeg tok østrogen og progesteron i begynnelsen. På andre forsøket fikk jeg i tillegg noe som skulle forhindre kramper man får når menstrasjonen kommer. Og på det forsøket satt jo ett av de to som ble satt inn.Hadde du noen form for støttemedisiner utover progesteron?
Husker du hva som var virkestoffet i den medisinen mot kramper?
Babybabywish
Elsker forumet
Tusen takk for snille ordSå godt å lese
Nå er du ferdig med all prøvingen, må føles godt å ha tatt den avgjørelsen. Masse lykke til
det føles godt og få dem tankene bort som krever all energi å mer til men må innrømme at det er litt blandede følelser enda som henger igjen, men ikke tunge.
K
Kia79
Guest
Var til samtale i dag og denne runden får jeg en lav dose Albyl-E og Prednisolon + tok en blodprøve for å sjekke noe jeg ikke husker navnet på, men hvis den gir utslag skulle jeg også få Fragmin (ekstra blodfortynnende).
Er allerede syklusdag 3 så oppstart Letrozol i dag, og UL neste fredag. Så innsett om ca 2 uker
Krysser fingrene for at det hjelper og masse lykke til
Sorry sutring men here comes. Denne sommeren har vært en emosjonell berg og dalbane. Går fra å være veldig optimistisk ene dagen til å være helt i kjelleren neste. Dagen i dag er skikkelig tung. Har grått mange ganger og har mye negativ indre dialog. Er så redd for at vi gjør alt dette forgjeves, at det bare aldri skal gå. I dag føles det sånn. Er en veldig ensom sorg og vet ikke hvor jeg skal få utløp for den. Usikkerheten er så uutholdelig, skulle så gjerne ha visst om vi kom til å lykkes, hadde jeg bare visst så skulle jeg holdt ut hva som helst. Men tanken på at vi kan ende opp med å bruke 4-5 år og flere hundre tusen kroner på noe som ikke fører noe sted er veldig skremmende. Og i mellomtiden være en dårlig arbeidstaker, dårlig mor, dårlig venninne, dårlig kjæreste.
Håper så veldig at det er verdt det
Håper så veldig at det er verdt det
Det er veldig forståelig. Det er steintøft dette her. Verste er å ikke vite. Det er forferdelig mye penger og energi vi putter inn i dette her. Jeg har tenkt mye på om vi kanskje bare burde gått videre til adopsjon eller noe. Men så vil vi ikke gi opp uten å ha prøvd. Det vil jo også være en greie å gå rundt å tenke på om vi kunne ha lykkes hvis vi bare prøvde. Så jeg har iallefall kommet fram til at det er bedre å ha prøvd.Sorry sutring men here comes. Denne sommeren har vært en emosjonell berg og dalbane. Går fra å være veldig optimistisk ene dagen til å være helt i kjelleren neste. Dagen i dag er skikkelig tung. Har grått mange ganger og har mye negativ indre dialog. Er så redd for at vi gjør alt dette forgjeves, at det bare aldri skal gå. I dag føles det sånn. Er en veldig ensom sorg og vet ikke hvor jeg skal få utløp for den. Usikkerheten er så uutholdelig, skulle så gjerne ha visst om vi kom til å lykkes, hadde jeg bare visst så skulle jeg holdt ut hva som helst. Men tanken på at vi kan ende opp med å bruke 4-5 år og flere hundre tusen kroner på noe som ikke fører noe sted er veldig skremmende. Og i mellomtiden være en dårlig arbeidstaker, dårlig mor, dårlig venninne, dårlig kjæreste.
Håper så veldig at det er verdt det
Ja nettopp, er det jeg også føler på. Nå har vi holdt på siden 2021. Vi har jo levd livet vårt ved siden av, men i lange perioder har jo dette vært en stor del av livet. Hvis vi avslutter nå så vil jo alt være forgjeves. Og vi har betalt masse penger for embryoer som isåfall bare blir destruert. Det føles helt uaktuelt. Så eneste reelle alternativ er liksom å fortsette. Neste høst blir jeg 46 og da er det uansett stopp. Men sinnsykt skremmende tanke om vi skal ha det sånn frem til da og bare måtte gi opp..Det er veldig forståelig. Det er steintøft dette her. Verste er å ikke vite. Det er forferdelig mye penger og energi vi putter inn i dette her. Jeg har tenkt mye på om vi kanskje bare burde gått videre til adopsjon eller noe. Men så vil vi ikke gi opp uten å ha prøvd. Det vil jo også være en greie å gå rundt å tenke på om vi kunne ha lykkes hvis vi bare prøvde. Så jeg har iallefall kommet fram til at det er bedre å ha prøvd.
For oss er ikke adopsjon aktuelt. Hadde dette vært første felles barn ville det vært helt annerledes, men vi har jo felles barn, og adoptere en på toppen ville blitt feil tror jeg.
Hadde vi ikke startet dette så ville jeg helt sikkert levd helt fint med de to barna vi har. Er liksom ikke noe synd på oss sånn sett, det er jeg fullt klar over. Jeg vet at dette er hundre ganger verre for dem som ikke har barn fra før og hvor det er en fare for å aldri oppleve å bli mor. Følte på mange av disse tingene tilbake i 2014 og 2015 da vi prøvde på førstemann og vet akkurat hvordan det føles. Så vet at jeg er veldig heldig. Men faen så tøft likevel….
K
Kia79
Guest
Det du og HappyMom86 beskriver av følelser og tanker er som om jeg skulle ha skrevet det selv. Dette er steintøft og jeg føler akkurat det samme. Og som dere skriver, så er det verste å ikke å vite. Hadde man visst at det ble et lite nurk utav dette til slutt, hadde det vært enklere. Vi var så klare på at hvis vi ikke får en til naturlig, så blir det et enebarn. Og det er fantastisk med et mirakelbarn selvfølgeligSorry sutring men here comes. Denne sommeren har vært en emosjonell berg og dalbane. Går fra å være veldig optimistisk ene dagen til å være helt i kjelleren neste. Dagen i dag er skikkelig tung. Har grått mange ganger og har mye negativ indre dialog. Er så redd for at vi gjør alt dette forgjeves, at det bare aldri skal gå. I dag føles det sånn. Er en veldig ensom sorg og vet ikke hvor jeg skal få utløp for den. Usikkerheten er så uutholdelig, skulle så gjerne ha visst om vi kom til å lykkes, hadde jeg bare visst så skulle jeg holdt ut hva som helst. Men tanken på at vi kan ende opp med å bruke 4-5 år og flere hundre tusen kroner på noe som ikke fører noe sted er veldig skremmende. Og i mellomtiden være en dårlig arbeidstaker, dårlig mor, dårlig venninne, dårlig kjæreste.
Håper så veldig at det er verdt det
Men så ønsker vi så at hen skal få søsken, så da er vi villige til å prøve dette som siste utvei. Selv om det er tøft. Så får vi virkelig håpe det lykkes. Men hvis ikke, så vet vi at vi i alle fall prøvde alt. Krysser fingrene og tærene for at vi alle får oppfylt drømmen og håpet om et nurk til slutt
Og i mens, så er det godt å vite at man ikke er alene med disse tankene, følelsene og prosessen heller
K
Kia79
Guest
Og selv om vi innimellom føler oss som dårlig mor, venninne, arbeidstaker, kjæreste ol. Så tenker jeg at vi dømmer oss selv alt for hardt. Vi er fantastiske damer som gjør alt dette for kjærlighet til vår familie, kjæreste og av kjærlighet til et evt. nytt barn. Det er faktisk mer enn man kan forvente av noen og vi skal være utrolig stolte av den kjærligheten, pengene og innsatsen vi legger i dette.Sorry sutring men here comes. Denne sommeren har vært en emosjonell berg og dalbane. Går fra å være veldig optimistisk ene dagen til å være helt i kjelleren neste. Dagen i dag er skikkelig tung. Har grått mange ganger og har mye negativ indre dialog. Er så redd for at vi gjør alt dette forgjeves, at det bare aldri skal gå. I dag føles det sånn. Er en veldig ensom sorg og vet ikke hvor jeg skal få utløp for den. Usikkerheten er så uutholdelig, skulle så gjerne ha visst om vi kom til å lykkes, hadde jeg bare visst så skulle jeg holdt ut hva som helst. Men tanken på at vi kan ende opp med å bruke 4-5 år og flere hundre tusen kroner på noe som ikke fører noe sted er veldig skremmende. Og i mellomtiden være en dårlig arbeidstaker, dårlig mor, dårlig venninne, dårlig kjæreste.
Håper så veldig at det er verdt det
Vi er faktisk ganske fantastiske og må prøve å huske det oppi alt
Det du og HappyMom86 beskriver av følelser og tanker er som om jeg skulle ha skrevet det selv. Dette er steintøft og jeg føler akkurat det samme. Og som dere skriver, så er det verste å ikke å vite. Hadde man visst at det ble et lite nurk utav dette til slutt, hadde det vært enklere. Vi var så klare på at hvis vi ikke får en til naturlig, så blir det et enebarn. Og det er fantastisk med et mirakelbarn selvfølgelig
Krysser fingrene og tærene for at vi alle får oppfylt drømmen og håpet om et nurk til slutt
JaOg selv om vi innimellom føler oss som dårlig mor, venninne, arbeidstaker, kjæreste ol. Så tenker jeg at vi dømmer oss selv alt for hardt. Vi er fantastiske damer som gjør alt dette for kjærlighet til vår familie, kjæreste og av kjærlighet til et evt. nytt barn. Det er faktisk mer enn man kan forvente av noen og vi skal være utrolig stolte av den kjærligheten, pengene og innsatsen vi legger i dette.
Vi er faktisk ganske fantastiske og må prøve å huske det oppi alt
er så godt å vite at jeg ikke er alene om disse følelsene. Er _så_ krevende å stå i til tider når alt er så usikkert.Dro på senteret i dag og falt for fristelsen da til å sjekke ut barnevognene på Barnas hus. Føles nesten helt surrealistisk at vi kanskje en gang i nær fremtid skal få bruk for en sånn på nytt. Gleder meg til vi kanskje en gang om ikke alt for lenge kan begynne å planlegge hyggelige ting som barnevognskjøp, klær, fødeplass, permisjon etc., og ikke bare nye ultralyder og innsett.
K
Kia79
Guest
Ja
Dro på senteret i dag og falt for fristelsen da til å sjekke ut barnevognene på Barnas hus. Føles nesten helt surrealistisk at vi kanskje en gang i nær fremtid skal få bruk for en sånn på nytt. Gleder meg til vi kanskje en gang om ikke alt for lenge kan begynne å planlegge hyggelige ting som barnevognskjøp, klær, fødeplass, permisjon etc., og ikke bare nye ultralyder og innsett.
K
Kia79
Guest
Kan melde at denne gangen har jeg hatt stålkontroll på medisiner og satt både ovitrelle og oppstart cyclogest på riktig tidspunkt!
Godt å høre. Tvi tvi
Resultat fra endometrietestenviste både endometritt med økt nivå av CD138 og skyhøyt nivå av CD56 NK-celler. Gynekologen på Aleris som jeg snakket med sa at det var så høyt at hun ville anbefale injeksjoner av et eller annet (husker ikke hva hun kalte det) istedet for bare Prednisolon tabletter. I tillegg til antibiotika mot endometritten. Hun sa også at hun neppe ville anbefalt innsett på fredag som planlagt, at det var viktig å få behandlet dette først. Men hun vil ikke blande seg i Medicus sin behandlingsopplegg og at jeg måtte ta det med Medicus.
Lurer veldig på om dette er eneste årsak til at ingen av mine egg har festet seg? Dette kunne jo vært avdekket dette allerede i 2021 hvis Porsgrunn hadde giddet å gjøre en grundigere jobb? Og uansett er det helt uforståelig for meg at ikke Medicus informerte om denne type test før innsett i juni. Vi hadde jo all verdens tid mens vi ventet på donor i våres.
Føles også litt som at vi har tatt avgjørelsen om eggdonasjon på mangelfullt grunnlag.
Lurer veldig på om dette er eneste årsak til at ingen av mine egg har festet seg? Dette kunne jo vært avdekket dette allerede i 2021 hvis Porsgrunn hadde giddet å gjøre en grundigere jobb? Og uansett er det helt uforståelig for meg at ikke Medicus informerte om denne type test før innsett i juni. Vi hadde jo all verdens tid mens vi ventet på donor i våres.
Føles også litt som at vi har tatt avgjørelsen om eggdonasjon på mangelfullt grunnlag.