Hei!Hei. Jeg blir 44 i sommer og Ser dere har egne barn fra før av. Jeg var i Danmark nå og prøvde med ivf og fikk ut to egg, men ingen ble befruktet og vurderer ED. Men er så redd jeg kommer til å tenke at det ikke er mine gener osv. jeg vet jo at jeg kommer til å elske dette som mitt osv. har tre egne barn, men ønsket av å få et siste barn har vært i fire år. Prøvd og prøvd, men ikke fått til så er eneste utveien. Min søster er født ED og ser jo på henne som min, men tenker jo av og til på det biologiske. Men jeg kjenner jo på at dette ønsket er så sterkt. Har dere tanker om dette?
Jeg er 45 nå og endelig blitt gravid med eggdonasjon, 13+1 i dag. Har også tenkt mye på dette men for meg føltes det til slutt mer egoistisk å tenke på egne gener enn det å unnfange et friskt barn (høy alder, høy risiko). Tenker heller positivt på det med gener. Donorene går gjennom strenge kontroller og vår donor var også kun 22 år. Jeg valgte imidlertid Spania da jeg hadde ønske om at donor burde matche meg mest mulig utseendemessig og fordi de har strenge regler for hvem som kan være donor. De er et av de landene hvor det er strengest ift match når det gjelder utseende. Jeg er i tillegg mørk og tror det gikk lettere å finne donor i Spania enn det hadde gjort i Finland f.eks. Har et barn fra før med samme far og er spent på om de to kommer til å ha noen likheter. Uansett er det viktigste for meg å få en frisk baby, og tror ikke vi hadde fått til noe med mine egne uansett siden vi ikke fikk til i tiden før vi startet med ED. Ønsker du et barn, ville jeg definitivt gått for eggdonasjon. Du kommer nok heller til å angre om du ikke fikk dersom barneønsket er stortmasse lykke til og spør bare om du lurer på noe