Hei jenter
Jeg er 31 år og bort i viken, Østlandet. Har vært med kjærligheten i mitt liv i 12 år.
Vi har egentlig prøvd lenge, men ble plutselig gravid, som ente i SA uke 10+4 i 2020 kom i gang med med ivf våren -21.
Fikk meg en skikkelig knekk nå sist, ble gravid på forsøk i mai/juni, men det ble ikke noe likevell. Og så nå i august hadde jeg litt håpet igjen, men så ble det avbrutt, etter at ingen egg ble modne til dag 3.
var sykemeldt en god stund og fikk hvile litt. Sårt trengt etter å ha vært «HELT» på jobb og i livet så lenge.
Nå har vi avtale om nytt forsøk i november, men skal prøve oss på Femar her hjemme i denne syklusen. Begynte i går. Veldig spent på hvilke resultater det vil gi.
UL neste uke!
Har begynt å trene nå og kjenner det gjør godt for kroppen, lei av å føle meg så slapp og hjelpeløs over egen kropp. Håper så klart også det vil hjelpe på.
Måtte bare lette litt på storyen min! Selv om den ikke er noe spesiell.