Sitte ved bordet

Her tar vi sjeldent en slik kamp, middag er ett sted vi skal ha det koselig. Ikke ett sted vi må ta en kamp med ungene våre, de blir fort nok store og forstår at de må sitte ved bordet :)
Enig :-)

Og her spiser knapt storebror middag fordi han ikke liker middag. Så da skal han få slippe å sitte til vi er ferdige. Har vært nok kamp å få han til å sitte ved middagsbordet sammen med oss.
 
Enig :-)

Og her spiser knapt storebror middag fordi han ikke liker middag. Så da skal han få slippe å sitte til vi er ferdige. Har vært nok kamp å få han til å sitte ved middagsbordet sammen med oss.

Det blir liksom ikke noe hyggelig. Vi har helt sluttet å sette noen krav vi nå. De får spise om de vil og la være om de ikke vil.
Vi har det mye hyggeligere nå :D
 
Jeg tror det kommer veldig an på barnet om en slik stund ved middagsbordet virkelig blir koselig om barnet MÅ sitte til alle er ferdige...?
Jeg har også vokst opp med at alle skulle sitte ned og spise sammen og vente på hverandre. Men jeg er ganske sikker på at vi var noen år gamle før det var et krav eller en regel foreldrene våre satt, og jeg vil påstå at vi er fire søstre med forholdsvis god folkeskikk altså.
Når minstemannen vår nådde en viss alder var det å sitte ved bordet et herk. Det var så vidt han spiste middag. Det har bedret seg de siste månedene og jeg er sjeleglad for at han spiser en grei porsjon og synes det er viktig at vi har det hyggelig den stunden han orker å sitte rolig. Derfor oppfordrer vi han til å spise seg ferdig og får han til å rydde når han er mett, slik at han skjønner at det å gå fra betyr at middagsspisingen hans er ferdig.
Jeg har aldri hørt noe fra barnehagen om at han ikke klarer å sitte rolig ved bordet der, selvom vi har andre måter å praktisere måltider på hjemme.
 
Det blir liksom ikke noe hyggelig. Vi har helt sluttet å sette noen krav vi nå. De får spise om de vil og la være om de ikke vil.
Vi har det mye hyggeligere nå :D
Akkurat! Vi har det mye koseligere nå :-D
Og nå har vi begynt med at de skal dekke av etter seg begge to, og storebror dekker av mye mer enn det vi ble enige om at han skal dekke av. Hjelper søstra si og :-D

Og nå har han begynt å smake på litt ting, så det går fremover :-D
Og det vil jeg ikke ødelegge med at han må sitte til vi er ferdige ;-)

Heldigvis sitter frøkna rolig og spiser selv om han går ifra ;-) Stort sett ;-)
 
Akkurat! Vi har det mye koseligere nå :-D
Og nå har vi begynt med at de skal dekke av etter seg begge to, og storebror dekker av mye mer enn det vi ble enige om at han skal dekke av. Hjelper søstra si og :-D

Og nå har han begynt å smake på litt ting, så det går fremover :-D
Og det vil jeg ikke ødelegge med at han må sitte til vi er ferdige ;-)

Heldigvis sitter frøkna rolig og spiser selv om han går ifra ;-) Stort sett ;-)

Det gjør ikke den minste her, den går så fort den eldste går.. Men de må bli sultene engang tenker jeg :D
Det er ingen bedring med matspising her, men jeg har gitt opp..
Så flink storebror er! Oppgaver er gøy :D
 
4 åringen må sitte til lillesøster er ferdig. Da takker ho for mat, å løper avgårde. Helt greit! :)
 
Mens jeg synes det er heltgreit at barna får gå fra, forstyrrer mermed barn som ikke vil sitte i ro. Jeg har aldri skjønt greia med å måtte sitte med bordet til alle er ferdig. Ja jeg er vokst opp med det selvog hatet det.

Vi er alle forskjellige. Jeg er vokst opp med det selv, og syntes det var helt greit:)

Når barna maser etter at de har gått bordet stns jeg det er mer forstyrrende enn om de sitter ved bordet og skravler.
 
Helt enig!

Det er tydeligvis ulike definisjoner av bordskikk i ulike familier.

Da jeg vokste opp satte alle i familien ved bordet sammen til alle var ferdige, husker det som en hyggelig familiestund i ro og mak (mye lyd men lite stress) hvor alle fire barna fikk snakke om dagen sin sammen med de voksne.

Svigersene mine har det likt, ofte får vesla litt Duplo ved bordet når vi er hos dem dersom hun blir fort ferdig med å spise og utålmodig. Det synes jeg er helt greit :)

Det jeg reagerer på er at stefaren min bare takker for maten og går fra bordet mens vi andre (også barna) enda spiser :eek: DET synes jeg er skikkelig uhøfflig og jeg tenker at barnet mitt like gjerne kan lære med en gang at slikt gjør man bare ikke.

Voksne bør jo helt klart gå frem som et godt eksempel her ja.

Tenker også at det handler jo ikke alltid om hvor "slitsomt" det er for de voksne da, men om man blir bedt i et selskap f.eks er det for meg høflig å sitte ved bordet til alle er ferdig spist.
Var i familiemiddag i dag, hvor ei på to år satt veldig pent på stolen sin til alle var ferdig spist. Ikke noe tull fra henne, bare skravling som alle andre :) (svigerfamilien)
 
Last edited:
Her må gutten sitte til alle er ferdige, han fyller snart 3 år og har måtte gjøre det hele tiden. Ikke bestandig det går like bra, men prøver å være konsekvent.

Vi må jo vente på han av og til så hvorfor skal ikke han lære seg å vente han også?:)
 
Som baby har vi leker ved bordet og øver på tolmodighet. Så forter vi oss heller å spise, så det ikke blir så leke å vente. Snakker med ungene og har det hyggelig, så det ikke bare er å sitte å vente på de voksne. Hvorfor må ungene løpe rundt for å ha det gøy/ikke kjede seg? Så vi har hatt det helt fra begynnelsen. Da yngste var nyfødt og med kolikk måtte vi spise på skift, men utenom det er det kjekt at ungene sitter ved bordet så vi også kan sitte til vi er ferdig. Har man flere barn så er det klart at går en i fra så forstyrrer det den andre som egentlig kunne spist mer - så for oss er en slik regel selvfølgelig. Hater når tantungen min er på besøk og får gå i fra av sin mor og vi da har en unge som ikke får spist noen ting for han vil jo heller gå fra å leke da.
 
Voksne bør jo helt klart gå frem som et godt eksempel her ja.

Tenker også at det handler jo ikke alltid om hvor "slitsomt" det er for de voksne da, men om man blir bedt i et selskap f.eks er det for meg høflig å sitte ved bordet til alle er ferdig spist.
Var i familiemiddag i dag, hvor ei på to år satt veldig pent på stolen sin til alle var ferdig spist. Ikke noe tull fra henne, bare skravling som alle andre :) (svigerfamilien)
Slik er vår 2-åring også. Hun koser seg ved bordet både med maten og selskapet. Det er veldig koselig :)
 
Som baby har vi leker ved bordet og øver på tolmodighet. Så forter vi oss heller å spise, så det ikke blir så leke å vente. Snakker med ungene og har det hyggelig, så det ikke bare er å sitte å vente på de voksne. Hvorfor må ungene løpe rundt for å ha det gøy/ikke kjede seg? Så vi har hatt det helt fra begynnelsen. Da yngste var nyfødt og med kolikk måtte vi spise på skift, men utenom det er det kjekt at ungene sitter ved bordet så vi også kan sitte til vi er ferdig. Har man flere barn så er det klart at går en i fra så forstyrrer det den andre som egentlig kunne spist mer - så for oss er en slik regel selvfølgelig. Hater når tantungen min er på besøk og får gå i fra av sin mor og vi da har en unge som ikke får spist noen ting for han vil jo heller gå fra å leke da.

Når vi har besøk av andre barn så pleier jeg å være "streng" med besøket og si at her i huset sitter vi til alle er ferdige å spise.
 
Når vi har besøk av andre barn så pleier jeg å være "streng" med besøket og si at her i huset sitter vi til alle er ferdige å spise.

Sånn er det her og, men er vist ikke alle vennene til frøkna som har lært det hjemme så de syntes jeg er kjempe streng og rar hehe
 
Han spiser seg mett, takker for mater, sier at det var godt (som oftest), spør om han får gå fra bordet. Noen ganger er det greit og noen ganger ber vi han sitte litt lenger - kommer an på :)
Bærer tallerken og bestikk og glass og setter det på kjøkkenbenken. Han er 9,5 år. Vi har det hyggelig rundt middagsbordet, men har ikke alltid vært sånn- det er kommet seg etterhvert som han ble større. Do er det alltid lov å gå på.
 
Når vi har besøk av andre barn så pleier jeg å være "streng" med besøket og si at her i huset sitter vi til alle er ferdige å spise.
Dersom eldste har besøk av barn så må de sitte. Jeg trenger ikke være streng, det er aldri noe problem, de fleste har jo lært denne bordskikken hjemme. Men søsteren min lar sønnen sin gjøre som han vil og han tåler ikke å bli snakket til og hører ikke på noen - pga denne oppdragelsen.
 
Dersom eldste har besøk av barn så må de sitte. Jeg trenger ikke være streng, det er aldri noe problem, de fleste har jo lært denne bordskikken hjemme. Men søsteren min lar sønnen sin gjøre som han vil og han tåler ikke å bli snakket til og hører ikke på noen - pga denne oppdragelsen.

Det virker ikke som om alle har lært dette hjemme, for frøkna har flere venner som ikke kan oppføre seg ved matbordet eller sitte til de andre er ferdige. Nå går mi i 2 klasse, så skulle jo tru det var noe de fleste hadde lært seg men den gang ei...
 
Vi er alle forskjellige. Jeg er vokst opp med det selv, og syntes det var helt greit:)

Når barna maser etter at de har gått bordet stns jeg det er mer forstyrrende enn om de sitter ved bordet og skravler.
Min maser ikke, han går å leker på rommet.
 
Det virker ikke som om alle har lært dette hjemme, for frøkna har flere venner som ikke kan oppføre seg ved matbordet eller sitte til de andre er ferdige. Nå går mi i 2 klasse, så skulle jo tru det var noe de fleste hadde lært seg men den gang ei...
Ikke rart lærere sliter med ar barna ikke klarer å sitte stille heller. Barna er vant til at ting skjer på deres premisser, ikke måtte ta hensyn til andre. Da blir det sånn.
 
Min maser ikke, han går å leker på rommet.

Det kan hende, men ikke alle barn som er slik.
Men om man er i større selskaper osv, får han da også gå fra bordet før alle andre er ferdig?
En ting er om man har en middag hjemme kun med familien, men hva med restauranter, konfirmasjoner, bryllup o.l.? Noen er jo slik at de bare går fra fordi de er ferdige, sier ikke at du eller kengubarnet er sånn, og da syns jeg det blir uhøflig.
 
Back
Topp