Sitte ved bordet

Her får lillemor av og til gå fra bordet før oss, om vi vil sitte og prate litt før vi rydder av, men vanligvis så må hun sitte til vi er ferdige. Men da drøyer vi det ikke så lenge, og vi har det koselig rundt bordet. Liker ikke å spise med et barn springende rundt meg, blir bare stress da.
 
Her tar vi sjeldent en slik kamp, middag er ett sted vi skal ha det koselig. Ikke ett sted vi må ta en kamp med ungene våre, de blir fort nok store og forstår at de må sitte ved bordet :)
What she said ;)
 
Hos oss er problemet stort sett å få pappaen til å vente på barna... Jeg prøver å få forklare at vi må gå foran som eksempler, men den oppvasken bare roper på å bli tatt...

Barna våre er stort sett ikke storspisere, og bruker veldig lang tid, spesielt om vi sitter og snakker med dem. Men vi prøver begge to å sitte og vente fint til alle er ferdige
 
Hos oss er problemet stort sett å få pappaen til å vente på barna... Jeg prøver å få forklare at vi må gå foran som eksempler, men den oppvasken bare roper på å bli tatt...

Barna våre er stort sett ikke storspisere, og bruker veldig lang tid, spesielt om vi sitter og snakker med dem. Men vi prøver begge to å sitte og vente fint til alle er ferdige

Det høres litt ut som her hjemme :D
Her må også min kjære ta den oppvasken tror den roper enormt mens vi spiser :p Hihi
Og vår eldste glemmer helt å spise om vi snakker, så vi voksene må holde munn i blant :D
 
Her har vi ikke hatt regler for det, men storebror som er seks år, må si takk for maten og spørre om han kan gå fra. Både borte og hjemme, det fungerer fint ;)
 
Hos oss må de sitte til alle barn er ferdig:)
Hos oss også.

Sitte til de voksne er ferdige ser jeg ikke poenget med, vi vil gjerne spise og snakke sammen uten å "aktivisere" eller underholde dem. Og vi kommer senere igang med måltidet fordi vi hjelper dem.

Men sitte til alle barna er ferdige har vi praktisert fra første gang det var to ved bordet. Det fungerer. Om en går fra er jo den andre umiddelbart ferdig uten å være mett, så det får de ikke.
Men når alle barn er ferdig, har sagt takk for mat og spørr om de får gå fra bordet. Da får de det.
 
Her får lillemor av og til gå fra bordet før oss, om vi vil sitte og prate litt før vi rydder av, men vanligvis så må hun sitte til vi er ferdige. Men da drøyer vi det ikke så lenge, og vi har det koselig rundt bordet. Liker ikke å spise med et barn springende rundt meg, blir bare stress da.
Våre må gå på lekerommet, eller leke rolig, ikke løpe rundt oss.
 
Her må de ikke det i barnehagen
Ikke her heller, tror jeg. Ikke frokosten i alle fall. Der er det løpende frokost-kafe for to avdelinger, sett deg til bordet når du kommer, gå inn på avdelingen og lek når du er ferdig, eller om du spiste hjemme.
 
Vi sitter sammen til vi er ferdige. Men vi er ikke en familie som sitter i lang tid rundt bordet. Kanskje 10-15 min. Så det er ingen problem for 2 og 3 åringen.
Hvis det er snakk om når vi er på besøk ol, så får de gå fra bordet, så lenge de er ferdige.
Syntes ikke man kan kreve mer av små barn. Og at de lærer å spørre om de kan gå fra osv..
 
Jeg er ikke ferdig å spise på 15 minutter, det er vel knapt ungene, og jeg har jo bare såvidt kommet igang da, etter å ha servert, kuttet opp, gitt drikke, og litt mer salat, og hva det måtte være til ungene. Så vi sitter lenger ja.
 
De må ikke sitte ved bordet til alle er ferdige her.

HADDE en regel om at barn venter til barn er ferdig (vi gjør det fortsatt slik når vi har gjester) men til daglig er minstemann såååå treg med å spise, at eldste omtrent kreperer om han må vente! Blir lite hyggelig stemning av det :mad: så da kan de gå ifra når de er ferdig selv.
 
Aldri. Barn er barn. Hvorfor skal dem måtte sitte å kjede seg mens vi trege voksne spiser opp?

Her ble det gjort fordi hun er veldig småspist og bruker ufattelig lang tid. Så om noen går fra bordet så skal ikke hun spise mer, for hun lar Vær å spise bare fordi hun ikke gidder å spise. Nå har ikke jeg flere barn ennå, så det blir som regel jeg som venter på henne og når vi har gjester så sitter alle like lenge.

Om de er flere barn og vi voksne skravler får hun gå fra bordet når barna er ferdige for hun spiser ikke allikevel.

Dessuten så syntes jeg barn kan lære seg å sitte fint med bordet. De må jo bli sittende om man er en plass som konfirmasjon, dåp, bryllup, resturant....
 
Her ble det gjort fordi hun er veldig småspist og bruker ufattelig lang tid. Så om noen går fra bordet så skal ikke hun spise mer, for hun lar Vær å spise bare fordi hun ikke gidder å spise. Nå har ikke jeg flere barn ennå, så det blir som regel jeg som venter på henne og når vi har gjester så sitter alle like lenge.

Om de er flere barn og vi voksne skravler får hun gå fra bordet når barna er ferdige for hun spiser ikke allikevel.

Dessuten så syntes jeg barn kan lære seg å sitte fint med bordet. De må jo bli sittende om man er en plass som konfirmasjon, dåp, bryllup, resturant....
Nå trodde jeg det var snakk om å sitte ved bordet etter man har spist opp. Da blir saken såklart en annen.
 
Har ingen barn selv enda, men jeg tenker at alle bør sitte til alle er ferdig med å spise. Om man blir sittende å prate etterpå blir en annen sak, men jeg ser på det som ren høflighet å vente til alle har spist opp.

Dette praktiseres ikke alltid i min slekt, og jeg syns det forstyrrer middagen når barna begynner å gå fra når andre er halvveis i måltidet.
 
Har ingen barn selv enda, men jeg tenker at alle bør sitte til alle er ferdig med å spise. Om man blir sittende å prate etterpå blir en annen sak, men jeg ser på det som ren høflighet å vente til alle har spist opp.

Dette praktiseres ikke alltid i min slekt, og jeg syns det forstyrrer middagen når barna begynner å gå fra når andre er halvveis i måltidet.
Helt enig!

Det er tydeligvis ulike definisjoner av bordskikk i ulike familier.

Da jeg vokste opp satte alle i familien ved bordet sammen til alle var ferdige, husker det som en hyggelig familiestund i ro og mak (mye lyd men lite stress) hvor alle fire barna fikk snakke om dagen sin sammen med de voksne.

Svigersene mine har det likt, ofte får vesla litt Duplo ved bordet når vi er hos dem dersom hun blir fort ferdig med å spise og utålmodig. Det synes jeg er helt greit :)

Det jeg reagerer på er at stefaren min bare takker for maten og går fra bordet mens vi andre (også barna) enda spiser :eek: DET synes jeg er skikkelig uhøfflig og jeg tenker at barnet mitt like gjerne kan lære med en gang at slikt gjør man bare ikke.
 
Har ingen barn selv enda, men jeg tenker at alle bør sitte til alle er ferdig med å spise. Om man blir sittende å prate etterpå blir en annen sak, men jeg ser på det som ren høflighet å vente til alle har spist opp.

Dette praktiseres ikke alltid i min slekt, og jeg syns det forstyrrer middagen når barna begynner å gå fra når andre er halvveis i måltidet.
Mens jeg synes det er heltgreit at barna får gå fra, forstyrrer mermed barn som ikke vil sitte i ro. Jeg har aldri skjønt greia med å måtte sitte med bordet til alle er ferdig. Ja jeg er vokst opp med det selvog hatet det.
 
Back
Topp