Siadle og magerusket - juni 2018

Vasket og ryddet soverom i dag. Nå er det spotless! Vurderer å nekte alle inngang dit faktisk. Kan sove på sofaen de neste ukene, så slipper jeg å gjenta bedriften. [emoji23]

Redebyggegreiene har tatt helt overhånd, og jeg fokuserer på de merkeligste ting. Akkurat som om en nyfødt baby ser den flekken i taket, eller at det mangler et dørhåndtak på skapdøra.

Fikk endelig satt opp hyllene med "pynt" fra bryllupet i fjor, ett år etter er vel innafor? [emoji848]
a593c8f871dafc48c212a1b2ff86c0ec.jpg
 
Et år etter er innafor ja! :D Her også begynner redebyggingen å ta litt overhånd, i dag var vi og handla maling til stua! Og jeg er i ekstase for jeg har hatt lyst til å male den i årevis men ikke helt fått mannen med på laget (og ikke noe jeg begynner med på egenhånd). Han har nemlig blitt smitta av redebygginga. :p

Og det er så morsomt at vi har samme smak i veske og sko. :hilarious::hilarious: Gleder meg til mine kommer i posten!
 
Et år etter er innafor ja! :D Her også begynner redebyggingen å ta litt overhånd, i dag var vi og handla maling til stua! Og jeg er i ekstase for jeg har hatt lyst til å male den i årevis men ikke helt fått mannen med på laget (og ikke noe jeg begynner med på egenhånd). Han har nemlig blitt smitta av redebygginga. [emoji14]

Og det er så morsomt at vi har samme smak i veske og sko. :hilarious::hilarious: Gleder meg til mine kommer i posten!

Her har vi faktisk nesten kommet i mål med årets rundvask - på tross av bekkenet mitt. Store jenter på tretten og seksten år kan utrette mye! [emoji173]

Nå gjenstår stue, kjøkken og entre - så er vi ferdig! Da kan lillebror bare komme.

Apropos lillebror; Hjertet mitt brister nesten av stolthet over de flotte ungene jeg allerede har, de er så omsorgsfulle og gode. Ikke perfekte, de krangler og skriker og bråker og roter, men så kan de sitte sammen med lillesøsteren sin, og bare være helt awesome! Og det er så tydelig at de virkelig elsker hverandre. Eller som vesla sa en stund etter at bildet ble tatt; æ ælke Leiian. [emoji173][emoji7]

Ikke det beste bildet kvalitetsmessig, de satt et stykke unna, så jeg måtte zoome inn for ikke å ødelegge øyeblikket med okkinga mi for å komme meg opp av sofaen. [emoji23]

00aa0cfd34b2f005ae7d6a409d459e72.jpg
 
Last edited:
herlig!
 
I dag er været strålende, og jeg trasset meg med på butikken for å handle (og hente pakke). Det er ikke så veeeeeeldig langt å gå, knappe tre kilometer tur/retur, og treåringen går i et passe "mamma med bekkenløsning"-tempo :knegg:

Har gitt bort vogna hennes, men bestilte ei reisetrille i forrige uke. Helt enkel sak, ikke noe i klassen "tusenvis av kroner", men grei nok til å avlaste litt korte ben i perioder. Vi skal jo på ferie i sommer, og selv om hun foretrekker å gå selv, er det greit å få sitte/hvile litt innimellom. [emoji4] Ryggen kan legges ned også, så om hun trenger en dupp så går det også an. [emoji108] Jeg tok den ut av eska, og trillet den hjem - og selv om trillekomforten ikke er i nærheten av Emmaljungaen, så var den ikke grusom heller. Kom oss strålende frem på asfalten, og grusveien inn til oss gikk helt fint den også. Sammenslått kan vi legge den på bagasjehylla på toget. [emoji108] Fornøyd med det, til 800kr kan man ikke forlange særlig mye mer.

Og fargen var skikkelig skikkelig fin! [emoji173]

Etterpå tok vi oss en pust i bakken på verandaen, og spiste en is. [emoji173]

ca2f453684a5f732d2a0351d61a0c485.jpg


a53fcf73ec3dd0a9347d8a5a7986d35a.jpg


11e1bf669d9861bbcf8da0bb1f5d3c87.jpg



0e505062ed854d5a4f97b2f3339aea53.jpg
 
Last edited:
39+2 i dag.

Har prøvd å definere for meg selv de siste dagene, hvorfor jeg ikke greier å finne "lysten" til å føde. I går kveld kulminerte det til en runde med panikkangst, der jeg ikke greide tenke logisk overhodet! Jeg var livredd for å dø, livredd for at lillebror skal dø, livredd for å ikke rekke sykehuset, livredd for smertene, livredd for det meste.

Jeg skremte vettet av både mann og de to eldste som var så "heldige" å bevitne seansen - og når jeg sto opp i dag tidlig hadde mannen ringt helsestasjonen, forklart situasjonen og lagt inn beskjed til jordmor om å ringe tilbake ASAP.

Snakket med jordmor et par ganger i dag, og skal inn på St. Olavs for samtale med fødselslege, og vurdering av evt. igangsettelse torsdag ettermiddag.

Dette skjønner jeg absolutt ingenting av for å være ærlig. Er null logikk i at jeg skal føle det sånn her, og det vet jeg jo! Er redd for at fødselslege bare kommer til å avfeie meg, og be meg om å ta meg sammen, men mannen skal heldigvis være med.
 
Håper samtalen går bedre enn du frykter! Om du får beskjed om å bare ta deg sammen så er det en lege som ikke passer til jobben sin i alle fall ...
 
Håper samtalen går bedre enn du frykter! Om du får beskjed om å bare ta deg sammen så er det en lege som ikke passer til jobben sin i alle fall ...
Sant nok. Jeg følte jordmor var litt sånn "jeg har tro på deg", "du har gjort dette med hell før" og "kroppen din vet hva den skal gjøre" når jeg snakket med henne på telefon, og jeg VET jo det! Altså, den logiske delen av hjernen min vet jo at jeg greier det, og MÅ gjennom det, men det blokkeres helt ut når hjernen min går inn i angstmodus.

Har notert ned stikkord som beskriver hva jeg er redd for, og mannen skal være med, så han kan fylle inn. Føler ofte at sånne leger hører mer på menn uansett.

On the upside, så er mamma ferdig med hentegenseren til lillebror. On the downside, så ser ikke været helt ut til å spille på lag med søte små Mariusgensere i ull. [emoji21]

fe41a7d016e3c9e495fef82624eeeadc.jpg
 
Ååå, den søte genseren da! Håper du rekker å bruke den før den blir for liten...
Håper også vi rekker å bruke den, men det var da pokker til sommervær som skulle komme. [emoji23] Når jeg ventet storesøster i mai/juni for tre år siden, holdt vi jo på å fryse hjel disse datoene.
 
Håper også vi rekker å bruke den, men det var da pokker til sommervær som skulle komme. [emoji23] Når jeg ventet storesøster i mai/juni for tre år siden, holdt vi jo på å fryse hjel disse datoene.
Ja trasig sånn sett! Jeg fikk en jente i slutten av mai for 7 år siden, da var været akkurat som nå, og varmen varte hele sommeren, så kan love deg det var mye ubrukte klær som bare ble pakket vekk igjen ubrukt! Godt jeg gadd å ta vare på det til en eventuell lillesøster, regner med å få brukt endel av det nå ;)
 
Søt genser.
Lykke til med samtale på torsdag, håper du blir hørt og at det roer seg. Vondt med en sånn angst!
 
Samtalen gikk jo ikke helt som ønsket, de anså det ikke som noe problem å sette meg i gang, men siden vi gikk inn mot helg, måtte vi pent vente til mandag. Jeg skjønner begrunnelsen, jeg gjør det, men helga har ikke akkurat gått fort! [emoji21] Jeg er vel omtrent den eneste i termingruppa som går til sengs, og håper på å være like gravid morgenen etter. [emoji85] Fikk slått ihjel gårsdagen da, cup i bygda i helga, og med to barn som deltar, måtte man jo få med seg noen av kampene i hvert fall.

Jaja, i kveld reiser vi inn, får oss ei natt på pasienthotellet, før igangsetting i morgen. Om ikke noe skjer i natt da, men da er jeg i hvert fall PÅ sykehuset.

Har brukt dagen i dag på å kose meg med de ungene jeg har hjemme (og som ikke sitter med nesa i en skjerm, så basically bare vesla), satt på en vask med klær - så skittentøysdunkene er så godt som tomme, støvsugd gangen og vaskerommet, ryddet soverom og badet oppe. Rart å tenke på at når jeg kommer tilbake til egen seng, så er det med en liten nyfødt gutt. Mamma har ankommet fra byen, så vi må bare vente på at klokka blir så mange at den ENE bussen som går i dag, skal gå.

Grugleder meg! På en måte skal det bli innmari godt å bare bli ferdig - få kroppen og etterhvert bevegeligheten tilbake. Men på andre siden gruer jeg meg noe innmari til selve fødselen, er veldig redd for å ikke takle smertene, redd for å ikke rekke epidural om jeg føler jeg trenger det, redd for at det skal skje noe uforutsett osv osv.
1c6e25d82a32857f73e687d750337740.jpg
c8476719ab490e1c5c26589f4126859a.jpg
59430beb38417c7335afbeecdc81fdee.jpg
54fe9bb118cb9e1aa534f8282ec66690.jpg
 
Lykke til med igangsetting og fødsel. Håper du får en fin opplevelse og angsten slipper taket

klem
 
Nå er vi installert på pasienthotellet igjen, denne gangen med lillebror på utsiden. [emoji173]

Mista litt motet når legen mente at dette kunne ta tid, var verken særlig modent, eller noen åpning. Så da ble det ballong. Den var vond å sette inn, og da kjente jeg på at dette ikke var noe jeg hadde lyst til.

Fikk kraftige murringer med en gang, og bare en liten stund etter innsett hadde jeg kraftige rier. Planen var at vi skulle over på hotellet igjen, og vente der på at den skulle falle ut, eller til det var gått et døgn - den planen ble endret til fødestue istedet.

Tre centimeter når ballongen datt ut, og jeg sleit litt med å slappe av i kroppen, men måtte pent vente på fire centimeter åpning før epidural var aktuelt. En halvtime eller så etter det var det seks centimeter, og en grønnkledd engel ved navn Herman satte en meget effektiv epidural. Kjente trykk bak mot rompa, men greide å takle _det_ fint. All rismerte forsvant! Visste på forhånd at epiduralen nok kom til å sinke fødselen ganske bra, men det var seriøst så verdt det! Ganske nøyaktig klokka 17 kjente jeg skikkelig pressetrang, og klokka 17.19 var han ute. Ble litt stresset mot slutten, fostervannet var misfarget, så jordmor var streng når det kom til pressingen, og måtte hjelpe til litt med hendene for å få han raskere ut. Han kom med nesa i sky i tillegg, men det gikk overraskende fint. Fikk beholde epiduralen hele veien, så jeg kjente mest PRESS, og ikke den der grusomme smerten. Kjente ikke rismerter, men kroppen jobba helt på egen hånd, og pressa helt riktig.

Lillebror Alfred er 4255g, 53cm lang og 36cm rundt hodet. God dobbelkjake allerede.
571b0e23a13796bd5b2679ce45f9bdde.jpg
 
Gratulerer med en nydelig gutt.
Hvordan gikk det med angsten?
 
Gratulerer med en nydelig gutt.
Hvordan gikk det med angsten?
Det gikk bra. Mye takket være tre veldig flinke jordmødre, som virkelig hørte på meg, og ikke avfeide meg med sånt jeg allerede vet. Jeg sa i fra før de i det hele tatt hadde sett på meg at jeg skulle ha epidural, og det var ingen som prøvde overtale meg til noe annet heller. Veldig fornøyd men hvordan alt gikk.
 
Det gikk bra. Mye takket være tre veldig flinke jordmødre, som virkelig hørte på meg, og ikke avfeide meg med sånt jeg allerede vet. Jeg sa i fra før de i det hele tatt hadde sett på meg at jeg skulle ha epidural, og det var ingen som prøvde overtale meg til noe annet heller. Veldig fornøyd men hvordan alt gikk.
Så bra!
Vel avsluttet fødekarriere?
 
Har lært at jeg aldri skal si aldri, men ja, anser karrieren min som fødekvinne som vel avsluttet. Jeg er veldig stolt av at kroppen min har produsert og født seks flotte barn, og av meg selv.
det skal du jammen være! Og de skal jo følges opp også. Men så er det også den fineste og mest givende jobben i verden og da!
Nyt flokken din
 
Back
Topp