haha! 
bra man er positiv 
lykke til!
Er det vanlig prosedyre her i Trondheim? Ble du sendt dit av jm/lege?
Jordmor snakket litt om dette da jeg var hos henne i uke 32. Jeg var så hos legen på kontroll i uke 35 for å sjekke at han fortsatt lå i seteleie, og da sa legen egentlig det samme som jordmor. Så som jeg forsto er dette standard prosedyre på St.Olavs, men jeg vet jo ikke så veldig mye om det enda. Legen min ringte St.Olavs mens jeg var der, og da hadde hun dem på høytaler. Da fortalte legen at jeg var i uke 35+5 med seteleie, og da sa de på sykehuset at hun måtte sende henvisning slik at de fikk meg inn for utvendig snuing. Hun på sykehuset sa at de først kom til å ta ultralyd, og at de deretter kom til å gjøre et forsøk dersom forholdene lå til rette for det. (Vet ikke helt hva det betyr). Hun sa også at dette måtte gjøres i uke 36 eller tidlig i uke 37.
Har ikke fått innkallelse enda, så jeg tenkte å ringe dem på fredag. Er livredd for å bli glemt slik at det plutselig er for sent!
Krysser fingrene for at han er litt grei med mamman sin og snur seg før den tid ;-) Hvis ikke setter jeg min lit i at legene greier å snu han, hadde vært såå deilig å kunne sett frem til en helt normal fødsel
Dem snur om ikke rompa har festet seg godt ned i bekken, det er derfor dem tar en ul først.
Min var godt festet så var ikke nødvendig med et forsøk, noe dem ikke gjør ei!
Ville ringt dem slik at du får timen snart
Han var iallefall ikke festet da jeg var hos legen, rumpa ligger heldigvis ikke langt nok ned til det. Men mye kan jo skje i dagene som kommer!
Ah, skjønner
Vet du noe om det blir setefødsel eller keisersnitt på deg?
det er den følelsen når alt er over og den lille ligger på brystet ditt
Jeg er veldig usikker om dagen, jeg går mye frem og tilbake.
Jeg hadde bestemt ks i utganspunktet, men så er det noe med at ved ks kan mulig komplikasjoner oppstå, da også i etterkant. Smerter, infeksjoner etc..
Ved vaginal fødsel er man ferdig alt etter en fødsel.. Men om det skulle skje noe under en slik fødsel så blir det et haste ks.. Noe jeg ikke føler meg komfortabel med kontra et planlagt et!
Jeg syntes en vaginal fødsel gir meg så mye mer om du skjønner
Ved ks får du ikke samme muligheter (hva jeg har blitt fortalt).
Jeg skal til sykehuset om drøye 2 uker... Jeg får prate litt om det med legen der.
Enn hører så mange gode historier samt ikke så gode. Enn må nesten ta det valget man føler seg best med
Jeg har født før, så dem anser ikke at det burde være et problem ved og gjennomføre. Men jeg tenker så mye: hva hvis, om..
Jeg er av person som får totalt panikk av kniver pg alt det der.. Så det beste er vel vaginal både for barn og meg
Hva tenker du om barnet ikke får snudd seg?
)
Så du får faktisk velge selv? Så rart at det er så forskjellig fra sykehus til sykehus altså.. Kan jo være annerledes på St.Olavs enn hva jordmor og lege sa også, men siden begge sier det samme virker det jo egentlig som om det er sånn rutinen er.
Jeg er veldig usikker på hva jeg egentlig foretrekker. Tenker litt det samme som deg i forhold til å få barnet opp på magen rett etter fødsel, og også det å ha født "skikkelig" om du skjønner. I tillegg til at man ved en vaginal fødsel kommer seg mye fortere etterpå, og kan ha et rimelig normalt liv kort tid etter fødsel.
Allikevel tenker jeg en del på komplikasjonene ved setefødsel. Navlestrengen kan komme i klem, mange har pusteproblemer etter de kommer ut, 1/4 av alle setefødsler ender i hastekeisersnitt osv. (Det var noe jeg leste på hjemmesiden til et sykehus her til lands, husker ikke hvilket.)
Jeg føler keisersnitt er tryggere, men samtidig synes jeg det er så trist å ikke få opplevelsen av å se lille mini med en gang etterpå. Eller - jeg får jo sett han, men får han ikke opp på brystet som ved en vanlig fødsel. I tillegg blir jo jeg borte en stund når jeg skal syes, og det må være veldig vanskelig. I tillegg er man jo mye mer handikappet den første tiden, det må vel gå minst 6 uker før man kan løfte noe tyngre enn barnet. Tenker også på at dette er mitt første barn, og at det er større sjanse for komplikasjoner ved en vaginal fødsel senere dersom man har tatt ks før.
Så som du sikkert forstår - jeg er veldig splittet! Tenker jeg kun på selve fødselen ville jeg nok tatt keisersnitt, tenker jeg på tiden etterpå ville jeg valgt vaginal fødsel. Men tror kanskje jeg heller litt mot vaginal fødsel... Er utrolig spent på hva legene på St.Olavs har å si, og vet rett og slett ikke hva jeg ønsker at de skal si heller. (Bortsett fra at han har snudd seg da selvfølgelig, da blir jeg altså sååå letta!
Jeg vil bare si at jeg var i mye bedre form etter planlagt ks sist enn alle jeg har snakket med som har født vaginalt. Ingen smerter fra et sår som grodde fint. Løftet baby og bag, var i normal aktivitet og i kjempefin form. Ved vaginal fødsel har jeg inntrykk av at mange har vondt/er løse i bekkenet ganske lenge etterpå og er fysisk slitne etter fødselen.Så du får faktisk velge selv? Så rart at det er så forskjellig fra sykehus til sykehus altså.. Kan jo være annerledes på St.Olavs enn hva jordmor og lege sa også, men siden begge sier det samme virker det jo egentlig som om det er sånn rutinen er.
Jeg er veldig usikker på hva jeg egentlig foretrekker. Tenker litt det samme som deg i forhold til å få barnet opp på magen rett etter fødsel, og også det å ha født "skikkelig" om du skjønner. I tillegg til at man ved en vaginal fødsel kommer seg mye fortere etterpå, og kan ha et rimelig normalt liv kort tid etter fødsel.
Allikevel tenker jeg en del på komplikasjonene ved setefødsel. Navlestrengen kan komme i klem, mange har pusteproblemer etter de kommer ut, 1/4 av alle setefødsler ender i hastekeisersnitt osv. (Det var noe jeg leste på hjemmesiden til et sykehus her til lands, husker ikke hvilket.)
Jeg føler keisersnitt er tryggere, men samtidig synes jeg det er så trist å ikke få opplevelsen av å se lille mini med en gang etterpå. Eller - jeg får jo sett han, men får han ikke opp på brystet som ved en vanlig fødsel. I tillegg blir jo jeg borte en stund når jeg skal syes, og det må være veldig vanskelig. I tillegg er man jo mye mer handikappet den første tiden, det må vel gå minst 6 uker før man kan løfte noe tyngre enn barnet. Tenker også på at dette er mitt første barn, og at det er større sjanse for komplikasjoner ved en vaginal fødsel senere dersom man har tatt ks før.
Så som du sikkert forstår - jeg er veldig splittet! Tenker jeg kun på selve fødselen ville jeg nok tatt keisersnitt, tenker jeg på tiden etterpå ville jeg valgt vaginal fødsel. Men tror kanskje jeg heller litt mot vaginal fødsel... Er utrolig spent på hva legene på St.Olavs har å si, og vet rett og slett ikke hva jeg ønsker at de skal si heller. (Bortsett fra at han har snudd seg da selvfølgelig, da blir jeg altså sååå letta!
Denne gangen er imidlertid hodet godt festet og jeg er glad jeg skal få oppleve vaginal fødsel.
Vi tenker nøyaktig likt akuratt der
Jeg kan velge fordi jeg har små angst med tanke på et haste ks. Derfor har jeg fått velge mellom ks og vaginal.
Åååååå jeg er så redd kniver og alt det der.. Veit ikke om jeg kan klare og gjennomføre et ks engang :/
Kanskje bare lurt å kaste seg inn i en normal fødsel, så heller ta det fra der!
Dem må jo vite dette i forhold til navlestrengen? Så mange som har setefødsel så burde dem ha nok erfaring rundt dette
Du som er førstegansfødene burde automatisk kunne få velge? Bare fått høre dette
Haste ks er jeg absolutt ikke noe gira på heller - huff altså... Nei, jeg må bare vente og høre hva de har å si på St.Olavs før jeg tenker noe mer på dette tror jeg. Plutselig har han snudd seg selv eller de greier å snu han, eller så kan det jo være at jeg faktisk får et valg. Hvis ikke tar jo legene der valget for meg, og da har jeg ikke så mye jeg skulle ha sagt. Skal oppdatere etter jeg har vært på kontroll der
Jeg vil bare si at jeg var i mye bedre form etter planlagt ks sist enn alle jeg har snakket med som har født vaginalt. Ingen smerter fra et sår som grodde fint. Løftet baby og bag, var i normal aktivitet og i kjempefin form. Ved vaginal fødsel har jeg inntrykk av at mange har vondt/er løse i bekkenet ganske lenge etterpå og er fysisk slitne etter fødselen.
Formen i barseltiden tror jeg er mer avhengig av individuelle forhold hos hver enkelt enn forløsningsform. Er enig i følelsen av å ha valgt den lette veien ut ved å velge planlagt ks i stedet for vaginal fødsel, men er likevel glad for valget
Føler liksom alle snakker så negativt om det, og man tror jo på alt man leser... Hadde ei venninne som måtte vente i 8 uker før hun fikk løfte understellet på vogna inn i bilen, så hun gikk jo bare hjemme hele tiden stakkars.. Så da tenkte jo jeg at det er helt normalt. Men bra det finnes noen gode historier også
Mener og vite at førstegansfødene får valg mellom ks og vaginal.Godt å høre vi er flere, føler liksom alle har ungen rett veg, hodet er festet og alt er bare fryd og gammen
de er ganske fleksible og tar deg fort imot. Da får du mulighet til å snakke med dyktige leger rundt om dette
Mener og vite at førstegansfødene får valg mellom ks og vaginal.
Du må ringe dem og purre slik at du kan få time snart
Jeg må si det er stor forskjell fra å snakke med min ul lege til de som tar slike operasjoner. Virker som om dem gir mer press på deg på sykehuset når det gjelder vaginal.. Nettopp fordi dem helst ser til at du gjør dette. Jeg veit ikke helt hvem det skal være heldig for, da det ikke er heldig psykisk om det skulle ende i et haste ks.
Jeg må unasett ta mitt valg alt neste uke.. Huff.. Jeg føler meg så rådvil.
Jeg får snakke med legen hva som er best for barnet og meg. Jeg må nok ha noen svar til
Så må du holde i håpet om at det kan snu seg fremover
Legen min sendte henvisning til dem på mandag (elektronisk, så de fikk den jo samme dag), så da føler jeg de burde ha somlet seg til å sette opp en time til meg nå. Hvis ikke er det iallefall bare å kreve, kjenner jeg blir skikkelig irritert om han rekker å feste seg først fordi de er treige... 
