Jeg skjønner så godt at de to strekene roer deg, det kjenner jeg meg veldig igjen i. Vet også hvor altoppslukende det kan bli, den der trangen til å teste nesten hver gang man tisser. Og den lille pausen, det lille øyeblikket der man tenker «tenk om streken er borte/svakere». Og så vurderinga, eller det lille «kicket», gleda og lettelsen. Det er lett å bli hekta på, dratt inn av. Og veldig vanskelig å slutte med når man først er i gang.
Jeg er vanligvis opptatt av oversikt, system og kontroll og liker å planlegge og vite hvordan dagene mine ser ut. Å prøve å bli gravid utfordrer det kontrollbehovet en hel masse!
Det er jo så mye som er usikkert i starten, uansett hvor sterk streken er. Etter flere SA og en MA, er det akkurat som om jeg ikke stoler helt på streken likevel. Jeg hadde super stigning, hcg på rundt 14000 i uke 6 og rundt 44000 i uke 7, men mista fortsatt. Sist graviditet ville ikke fastlegen teste for hcg-stigning, fordi hun sa at hcg-stigning ikke er en garanti, uansett om den er kjempegod. Det er ferskvare.
Alt dette for å si at jeg ikke syns du skal bry deg om hva de rundt deg mener, men at om du klarer å f.eks. teste annenhver dag istedenfor hver dag, så kan det hende det vil oppleves beroligende. Det blir litt færre svinger i berg- og dalbanen hodet må gjennom hver gang vi tester