Selvmord

De fleste fysiske friske personer som tar selvmord er ikke ved sine rette / fulle fem når de begår handlingen, og dermed blir det vanskelig / umulig å si om det er egoistisk eller ikke. Egoismen må måles ut ifra hvis de hadde hatt et korrekt virkelighetsperspektiv, noe som ville innebært at de forstå at det ville ødelagt for de nærmeste, f.eks barn / mor / far / søsken / familie / venner som blir etterlatt i dyp sorg kanskje resten av sitt liv, og forståelsen av at selvmord er bevist å være psykologisk smittsomt. Kjenner man noen i sin nærmeste krets som har gjort det, så tyr man lettere til det selv også, på den måten utsetter man andre for livsfare ved å gjennomføre et selvmord.

Men - og det er et stort men: En person som hadde vært av den oppfatning ville neppe tatt selvmord, og man må gå ut ifra at en som tar selvmord går i den tro at alle vil få det bedre hvis de forsvinner fra denne planeten, dvs. de går i en vrangforestilling/psykose, og kan dermed ikke holdes ansvarlig for det i form av egoisme/ikke egoisme.

Og jo, man lever for andre også, ikke bare for seg selv. Hadde det vært en evolusjonær/naturlig hensikt at man kun skulle levd for sin egen del ville det kun eksistert en person på jorden.

Umulig å svare på dette tror jeg.
 
De som sier det er en egoistisk handling, skjønner ikke mye.
Når man tar sitt eget liv, er man så langt nede at det ikke kan forstås eller beskrives.
 
Lissyjane har skjønt det og beskriver det bra[:)]
 
Ikke. Fordi sannsynligvis var det verst for den som gjennomførte det selv om de pårørende sitter igjen med sorgen.
 
ORIGINAL: Labambie

I mine øyne er det den ultimate egostiske handlingen som finnes.. Det er jo absolutt ikke synd på den som dør, men de stakkarene som sitter igjen, alt de må føle, all skyld og masse ubesvarte spørsmål..



Jeg tenkte litt som deg før. En fryktelig egoistisk handling. Spesielt om det var barn inni bildet. Tenk å la barna sine sitte igjen å vite at mamma/pappa valgte å forlate de. Slik tenkte jeg før. Helt til for 1 mnd siden!! Da tok en av mine nærmeste venninner livet sitt. Det kom som et stort sjokk på meg. Jeg voste at hun hadde hatt det tøft til tider tidligere og hadde slitt med slike tanker tidligere. Men jeg hadde ALDRI trodd at hun skulle tenke tanken etter at hun fikk barna sine!! Hun var gjennom mer enn de fleste for å få sine to nydelige små og hun elsket de over alt annet. Men et sted på veien har noe desverre gjort at hennes tanker om å gjøre slutt på livet kom tilbake. Og hun gjennomførte det[:(] Jeg har det mildt sagt helt jævlig til tider fordi en mine viktigste støttepersoner ikke er her lenger. Men det som gjør mest vondt er å tenke på hvor utrolig vondt HUN må ha hatt det. De tankene og den smerten hun har hatt og følt har vert mye verre enn den sorgen vi som sitter igjen har. For vi greier å lære oss å leve med sorgen vår. Vi er mange smalet om samme sorgen. Hun har følt seg helt alene, hun gjorde en riktig ting, hun ba om hjelp og hun kom seg på psykiatrien, men det var for sent, hun ble ikke hørt nok. Jeg har mange ubesvarte spm helt rett i det, og vi er flere som har det, men sammen prøver vi å finne svar og vi snakker om gode jenta vår og hvor vondt hun har hatt det. Før sa jeg at mennesker som tar livet av seg er svake mennesker. De er jo ikke det, det er feil å si det slik men på en måte er de på sitt sterkeste når de velger å avslutte livet sitt, for det krever mot og viljestyrke å gjør noe slikt. Jeg har tenkt "om hun bare hadde ringt så skulle jeg fått henne fra det" men uansett hva jeg hadde sagt så hadde jeg nok aldri greidd å snakke henne fra det. En slik sykdom er lunefull og kan slå til hos hvem som helst! Den kan like gjerne treffe deg selv som naboen eller den andre mannen i gata. Man velger ikke å bli psykisk syk, men desverre velger alt for mange å ikke snakke om det å vere psykisk syk nettopp fordi holdningene til folk er som de e[:(]
 
Ja, jeg synes det er en egoistisk handling! Greit nok at det ikke er en rasjonell handling der og da.. meeeeeeeeeeeeen det er ofte planlagt! De har ofte snakket om det før.. veldig ofte så kommer det ikke som noen overraskelse på de pårørende..

Så i den forstand når det ofte er planlagt, så mener jeg det er egoistisk!

En jeg kjenner opplevde at sambo prøvde å ta selvmord her om dagen.. han kuttet strupen så hodet hang.. hun er i dag tatt hånd om av kriseteam.. samboeren vet jeg ikke hvordan det går med... han ligger fortsatt på sykehus..
 
Jeg syns det er mer egoistisk å tenke at selvmord er egoistisk! [;)]
 
Paa en maate ja... Men,naar man er saa langt nede saa ser man ikke en annen utvei og klarer ikke aa tenke klart i det hele tatt.. 
 
ORIGINAL: Labambie

I mine øyne er det den ultimate egostiske handlingen som finnes.. Det er jo absolutt ikke synd på den som dør, men de stakkarene som sitter igjen, alt de må føle, all skyld og masse ubesvarte spørsmål..


Jeg er redd jeg mener det samme, hadde en av mine nærmeste tatt selvmord er jeg redd jeg ikke hadde tenkt "stakkars, hvorfor gjorde du det"

Jeg hadde nok mer tenkt:
"Hvorfor i helvete gjorde du dette, kunne du ikke snakket med meg om det som plaget deg"
Eller noe i den duren..
Er redd jeg hadde sett på det som min feil, hva kunne jeg gjort annerledes... Osv..
 
Jeg synes ikke at selvmord er egoistisk.. Jeg har selv vært der.. Og da tenkte jeg at verden har det mye bedre uten meg.. Dette var under skilsmissen til foreldrene mine og da opplevde jeg mye dritt.. Føltes ut som verden ikke visste at jeg var tilstede.. At jeg bare var en bitte liten prikk.. Jeg var ikke verdt noe som helst for noen.. Dette var tanker som svirret rundt i hodet mitt..

Når man sitter der og vil ta sitt eget liv så er det den mest jævligste følelsen i hele verden! Man er så ufattelig langt nede og tror at ingen kan hjelpe seg opp igjen.. Da tenker man at ta sitt eget liv er det beste for alle.. Akkurat der og da så tenker man ikke på de man etterlater seg.. Man tenker ikke på hvor tungt og trist de vil ha det.. Tenker bare at de har det bra uten meg..
 
ORIGINAL: Lissyjane

Nei det synes jeg ikke. Man tenker rett og slett ikke klart når man vurderer å ta selvmord. Man tror man gjør omverden en tjeneste ved å forlate dem og lette dem fra byrden man tror man er[;)] Så faktisk finnes ikke selvmord egoistisk. Man er overbevist om at alle har det bedre uten deg og man er nesten alltid overbevist om at folk ikke engang ville stille i begravelsen. Man er så inntyllet i seg selv og sine egne problemer at man ikke ser noen annen utvei. Den minste ting kan bli et kjempproblem og man er sikker på at hele verden motarbeider en. Jeg synes man skal vise mer forståelse og empati for dem som velger å ta sitt eget liv. Uansett mann,kone,kjæreste,barn,foreldre, Det er ikke dem rundt det dreier seg om. Det dreier seg om en person som rett og slett ikke orker å leve mer og ikke ser noen annen utvei enn å forlate denne jorden.
Signerer
 
ORIGINAL: Woolfmother

ORIGINAL: lmk88

Jeg synes ikke at selvmord er egoistisk.. Jeg har selv vært der.. Og da tenkte jeg at verden har det mye bedre uten meg.. Dette var under skilsmissen til foreldrene mine og da opplevde jeg mye dritt.. Føltes ut som verden ikke visste at jeg var tilstede.. At jeg bare var en bitte liten prikk.. Jeg var ikke verdt noe som helst for noen.. Dette var tanker som svirret rundt i hodet mitt..

Når man sitter der og vil ta sitt eget liv så er det den mest jævligste følelsen i hele verden! Man er så ufattelig langt nede og tror at ingen kan hjelpe seg opp igjen.. Da tenker man at ta sitt eget liv er det beste for alle.. Akkurat der og da så tenker man ikke på de man etterlater seg.. Man tenker ikke på hvor tungt og trist de vil ha det.. Tenker bare at de har det bra uten meg..

da er man ikke lenger den belastingen for omgivelsene,


Nettopp.. Man vil det beste for verden rundt seg og det er at man selv ikke lever lengre..
 
ORIGINAL: lmk88

ORIGINAL: Woolfmother

ORIGINAL: lmk88

Jeg synes ikke at selvmord er egoistisk.. Jeg har selv vært der.. Og da tenkte jeg at verden har det mye bedre uten meg.. Dette var under skilsmissen til foreldrene mine og da opplevde jeg mye dritt.. Føltes ut som verden ikke visste at jeg var tilstede.. At jeg bare var en bitte liten prikk.. Jeg var ikke verdt noe som helst for noen.. Dette var tanker som svirret rundt i hodet mitt..

Når man sitter der og vil ta sitt eget liv så er det den mest jævligste følelsen i hele verden! Man er så ufattelig langt nede og tror at ingen kan hjelpe seg opp igjen.. Da tenker man at ta sitt eget liv er det beste for alle.. Akkurat der og da så tenker man ikke på de man etterlater seg.. Man tenker ikke på hvor tungt og trist de vil ha det.. Tenker bare at de har det bra uten meg..

da er man ikke lenger den belastingen for omgivelsene,


Nettopp.. Man vil det beste for verden rundt seg og det er at man selv ikke lever lengre..


Ikke på langt nær alle som tenker dette da.. at de er en belastning for omverden
 
Det er desverre mange som bruke selvmord som en oppmerksomhetskilde, og det syns jeg ikke noe om! De har det egentlig ikke så fælt, men de ser hvor mye medlidenhet og oppmerksomhet det bringer frem hos de rundt seg.. Mener ikke at flertallet ligger under denne altså! For velger å tro at de fleste virkelig har det J*****..

Jeg syns ikke selvmord er egoistisk i seg selv, for som sagt tidligere av andre her så kommer det ann på situasjonen. Ja man lever livet ikke bare for seg selv, men sammen med andre... men man lever da ikke livet KUN For andre?? Såå.. en person som virkelig sliter, kanskje er fysisk syk og vet at dette ikke er noe som kommer til å endre seg. Kanskje redusere livet veldig! Kanskje personen ikke har så mange venner eller familie.. skal den personen måtte lide seg igjennom et liv KUN fordi ikke andre skal måtte sørge??

Og ja.. man er syk når man virkelig går inn for å ta livet sitt, og tenker nok ikke reelt. Og da syns jeg ikke man kan kalle det egoistisk, når man ikke klarer å ta en ordentlig avgjørelse!
 
Dere som "forsvarer" selvmord:

Hva synes dere om de som bevisst krasjer med en trailer? Med de som henger seg i skogen? Med de som henger seg i utstillingsvinduet sitt i butikken sin? De som blåser hodet av seg? De som kveler seg selv med en plaspose?
 
Dere som sier det er egoistisk.. Jeg må bare spørre..

Hvordan ville dere hjulpet personen som tenker den tanken og er laaaaaangt nede?

Klart man kan snakke med de og høre på de.. Men tror dere det noen ganger er nok? Når man er så langt nede ser man på seg selv som en byrde for samfunnet.. for familie.. for venner. Man føler seg mindreverd og vil ikke "lesse" sine problemer over på andre.

nei, jeg syns ikke de er egoister, de er mennesker som ikke ser en annen vei og gi seg selv og familien fred. De tror iallefall familien vil få fred når de ikke lenger trenger og "dra på slike som meg" men de vet ikke hvor masse smerte de etterlatte sitter igjen med dessverre. Noen ganger er folk så langt nede at de ser det bare ikke.
 
Ikke egoistisk.
 
ORIGINAL: Trude Ellerei

Veldig sterkt tema dette.
Jeg lurer på hva det gjør med en person at en i nærmeste krets truer med selvmord av alle slags grunner, eller faktisk gjennomfører det.




Jeg kommer fra en liten plass, hvor selvmordsstatistikken er altfor høy. Svigermoren min gjorde dette; truet med selvmord. Hun svingte veldig i humør, fra høyt oppe til langt nede. De gangene hun var lengst nede, ringte hun å ba om å få bli innlagt. Men i følge legene var hun ikke syk nok. Hun truet ofte med å ta livet sitt, trodde ikke at noen var glad i henne. Men som mange sa; De som VIRKELIG er syke, kommer ikke med slike trusler..

Vel, min kjære svigermor lyktes til slutt. [:(] Så det er så vanvittig skummelt å avskrive trusler med at det bare er trusler.. Det i seg selv er et rop om hjelp.

Og som svar på spørsmålet til HI, jeg synes ikke det er en egoistisk handling, men for pårørende kjennes det ut som en egoistisk handling..
 
ORIGINAL: Lissyjane

ORIGINAL: Fridasinmamma

Dere som "forsvarer" selvmord:

Hva synes dere om de som bevisst krasjer med en trailer? Med de som henger seg i skogen? Med de som henger seg i utstillingsvinduet sitt i butikken sin? De som blåser hodet av seg? De som kveler seg selv med en plaspose?


De som bevisst krasjer med en trailer kan jo ikke sammenlignes med en som henger seg i skogen. Han som krasjer med traileren kan ha unlatt å skrive brev til de etterlatte,så det kan bli spm om det var sjåføren sin feil. En som henger seg i skogen,gjør det kanskje for å få fred med seg selv. Han går kanskje til et sted han vet han kan få tid til seg selv og sine tanker før han skal dø. Kanskje det er der han føler han får sjelefred. Og der blir han i allefall funnet[;)] Og en som skyter seg i hodet,tenker vel mest sannsynlig at det er den raskestte veien og den minst smertefulle. Og at sjansen for å overleve er lik 1.


Mange mange mange som overlever skuddskader.. Så det er ikke bombesikkert nei

Man kan kanskje ikke sammenligne det å krasje med en trailer med feks en som henger seg i skogen.. men disse som finner vedkommende vil også få traumer i løpet av livet..
 
ORIGINAL: ~Ritamor~

Dere som sier det er egoistisk.. Jeg må bare spørre..

Hvordan ville dere hjulpet personen som tenker den tanken og er laaaaaangt nede?

Klart man kan snakke med de og høre på de.. Men tror dere det noen ganger er nok? Når man er så langt nede ser man på seg selv som en byrde for samfunnet.. for familie.. for venner. Man føler seg mindreverd og vil ikke "lesse" sine problemer over på andre.

nei, jeg syns ikke de er egoister, de er mennesker som ikke ser en annen vei og gi seg selv og familien fred. De tror iallefall familien vil få fred når de ikke lenger trenger og "dra på slike som meg" men de vet ikke hvor masse smerte de etterlatte sitter igjen med dessverre. Noen ganger er folk så langt nede at de ser det bare ikke.


Disse personene må jo ha hjelp! En venninne av meg var i den situasjonen at hun satt og planla selvmordet sitt.. og hun hadde etterlatt seg to små søte jenter! Glad hun kom på bedre tanker! Med hjelp
 
ORIGINAL: Misin

ORIGINAL: Trude Ellerei

Veldig sterkt tema dette.
Jeg lurer på hva det gjør med en person at en i nærmeste krets truer med selvmord av alle slags grunner, eller faktisk gjennomfører det.




Jeg kommer fra en liten plass, hvor selvmordsstatistikken er altfor høy. Svigermoren min gjorde dette; truet med selvmord. Hun svingte veldig i humør, fra høyt oppe til langt nede. De gangene hun var lengst nede, ringte hun å ba om å få bli innlagt. Men i følge legene var hun ikke syk nok. Hun truet ofte med å ta livet sitt, trodde ikke at noen var glad i henne. Men som mange sa; De som VIRKELIG er syke, kommer ikke med slike trusler..

Vel, min kjære svigermor lyktes til slutt. [:(] Så det er så vanvittig skummelt å avskrive trusler med at det bare er trusler.. Det i seg selv er et rop om hjelp.

Og som svar på spørsmålet til HI, jeg synes ikke det er en egoistisk handling, men for pårørende kjennes det ut som en egoistisk handling..


Mange av de som har gjennomført selvmord har truet med dette gjentatte ganger.. prøvd før også.. og så får de det til ved en senere anledning
 
Back
Topp