11+3
Jeg er og besøker pappa, han er så tydelig syk og det er fryktelig tungt å forholde seg til. Han er hvitblek, hårløs, veldig tynn. Nå funker ikke sondemat lengre, så nå er han lagt inn på sykehuset i natt og skal få intravenøs næring i stedet. Han har mye smerter, spesielt på natta, og selv med oppjustert dose på morfinplasteret på fredag er det ikke nok. Idag har han tatt ekstra morfin fire ganger.. Det blir det jo mye soving og litt sløvhet av. Han skulle egentlig få nest siste gang med cellegift i morra, men det er avlyst (andre gang på rad). Formen hans er så raskt dårligere
![Frown :( :(]()
. Jeg blir helt i oppløsning av å tenke på at han ikke får bli bestefar. Jeg hadde jo egentlig termin i mars og kssnkke det kunne gått liksom. Men men. Sånn er det jo ikke mer.
Sukk. Det er liksom ingenting å si og ingenting å gjøre. Jeg er i alle fall 100% sykmeldt ut måneden og jeg tror rektor har søkt svangerskapspenger for meg nå.