Hei!Hvordan går det med deg?
Har vært mest aktiv på terminforum og ikke orket helt å holde det vedlike her.
Jeg var veldig plaget med bekkenet på slutten av svangerskapet og fikk ikke rørt meg noe særlig. Følte meg fanget i kroppen og fikk ikke gjort noe som helst!
Vannet gikk natt til søndag 21.7, og lang historie kort, jeg fikk riefremmende drypp fordi epiduralen bremset riene. Etter åtte timer med rier og til 6 cm åpning fikk jeg velge mellom keisersnitt eller pause fra dryppet for å "resette" effekten med håp om å føde. Jeg valgte det siste. Fikk pause frem til midnatt (natt til mandag), startet igjen. Hadde da igjen rundt åtte timer med rier før det bare ble flere og flere folk i rommet og jeg skjønte et det ikke var bra.. Barnelegen sa at nå var livmor så sliten at selv om det var 10 cm åpning så kom ikke baby lengre ned i bekkenet og hun la for høyt til å tas med tang eller vakuum. Så jeg måtte ha et grad 2 (?) keisersnitt, sånn at det haster innen en viss tid men ikke akutt på sekundet liksom..
Da var jeg så sliten og jeg har nok allerede litt problematisk forhold til det å bli skjært i.. Så jeg hadde helt panikk under keisersnittet og har slitt med det etterpå. Samboer var med inn og baby kom ut med STORE skrik og hun hadde ingen problemer med fødselen
.Vi var en uke på sykehuset på grunn av gulsott og jeg var i dååååårlig form. Mistet tre liter blod og mye psykisk strev rundt keisersnitt og magen.
Så, vi har fått ei fin og sterk jente, hun var 54 cm og 4242 gram ved fødsel. I dag er hun en måned og har vokst fint til 4750 gram. Hun heter Liv
.Jeg skal til spedbarnsteamet på bup for å forebygge barseldepresjon og få hjelp til å håndtere sorg etter pappa osv. Det tror jeg er lurt!