Samboer glemte bursdagen min.

Og det er 3 år siden . Det var faktisk 2 gang Han glemte den. Den første gangen hadde vi vært sammen i 1.5 år og vi var ganske unge. Sist så var jeg nybakt mamma for 2 gang
Hadde en 2 åring itilegg. Hadde hatt et langt og tøft svangerskap og var kanskje litt nedfor fra før. Skjønte på forhånd at han hadde glemt dagen min. da han bestilte rørlegger til å komme på min bursdag. Lurte på om jeg kunne være hjemme. Han husket det ikke før han kom på jobb å logget seg på fb. På denne tiden hadde vi vært sammen i 12 år. Så han kjenner meg godt. Vet at bursdag er viktig for meg. Steller veldig for han og andre på deres.
Lang historie kort han prøver å lyge om at han husket det. Men vi har jo kake og gaver på sengen . Han sa han hadde gave på jobb men det var også tull.
Endte opp med at han plutselig kom hjem. Gråt og var lei seg. Og fridde midt oppi dette kaoset. Jeg sa ikke ja. Men ringen vær kjøpt og betalt. Dyr var den og. Men jeg klarer knapt å gå med den. Ingen gode minner rundt dette. Nå gruer jeg meg når min bursdag nærmer seg. Husker dette bedre enn alle andre minner.

Er jeg bare dum som henger meg opp i dette? Jeg ble bare så såret. Føler ikke at bursdag er det samme siden. Bare synes det var sånn slag i ansiktet. Andre gang Han glemte det..

Skjønner jo at man blir litt såra. Men det er ærlig talt helt vanlig! Her i huset vet jeg at gubben er glemsk og minner han på bursdag mange ganger flere uker i forveien.

Og hvis han allerede hadde kjøpt og betalt forlovelsesring, så er det jo tydelig at han bryr seg! Kanskje han rett og slett var så opptatt med å planlegge frieriet at han glemte bursdagen?

Synes du skal senke skuldrene og le litt av det i steden ;)
 
Mannen min kan glemme bryllupsdagen, derfor minner jeg han på det noen dager før..
ikke fordi han skal kjøpe noe stort eller noe, men en liten oppmerksomhet er jo kjekt å få. En sjokolade eller en blomster.

Av og til kjøper vi noe til hverandre, andre ganger dropper vi det, om vi har det litt stramt og det ikke er noe spes vi trenger.

Et år fikk jeg spa med han, men det er ingen krise om det ikke blir noe
 
Tja jeg er litt der at voksne mennesker og bursdag er litt fjasete. At noen ikke husker en bursdag midt oppi en hektisk hverdag kan virkelig ikke tillegges veldig mye verdi. Det er hvordan man ellers behandler hverandre som er talende for hvordan man tenker og føler om hverandre.
 
Jeg skjønner godt di blir skuffet , nei bursdager er kanskje ikke viktig men jeg mener likevel at man bør huske bursdagen til partneren og jeg hadde blitt skuffa selv om min mann hadde glemt bursdagen min.
 
Erfaringsmessig så er menn sånn. De er enkle:) vi henger oss opp i så mye. At vi bryr oss om bursdag , så er det ikke dermed sagt at mannen brur seg eller klarer å huske dette, tross man har hvert sammen i evigheter.

Noen menn husker...Noen kvinner er glemske .

Ikke heng seg opp i dette mener jeg , ja det er leit at han ikke husker, men han mener det ikke.

Han lyver om gave og at han husker det nettopp fordi han vet hvor mye dette betyr for deg.

Ikke værre enn det.

Jeg tenker at hallo ....bursdag. ..vi er ikke 5 år lenger og hva er så himla gøy med å feire at man blir eldre :arghh: hehe.. .. litt ironi i det jeg sier her altså.
Men misforstå meg rett...


Kvinner er noen forsømt kompliserte skapninger og menn er enkle. Han er glad i deg for det.

Vi kvinner friker ut mannen med sånn hysteri . Ikke rart han kjøper dyr ring i hui og hast :p
Menn er enkle? Det er vel bedre å si noen menn er enkle ? For nei alle menn dr ikke enkle
 
Heh..
Kan ikke fortelle historien til folk?
Jeg syns det var litt søtt jeg da..

Og om bursdagene dine er så viktig, kanskje du skal minne han på det, eventuelt sette opp en påminning på kalender ,så slipper du det styret.
Har ikke noen flott historie om å bli fridd til jeg heller, vi ble egentlig bare enig om å gjøre det på dagen 1 år etter at vi traff hverandre, så generelt sett planla vi bryllupet før det ble noe frieri, og jeg syns det var helt greit.. :)
Og alle husker ikke bursdager, det er ikke alle som er like, og godt er det!
 
Wow, hadde blitt forbanna og såra om mannen hadde glemt bursdagen min. Hvis mannen din vet at det er viktig for deg, så setter man på alarm på mobilen, ringer rundt kalenderen...
 
Tja jeg er litt der at voksne mennesker og bursdag er litt fjasete. At noen ikke husker en bursdag midt oppi en hektisk hverdag kan virkelig ikke tillegges veldig mye verdi. Det er hvordan man ellers behandler hverandre som er talende for hvordan man tenker og føler om hverandre.

Fjaset var ordet jeg ikke fant da jeg svarte på denne :p ja, jeg er så enig! Bursdag til voksne er liksom ikke så veldig mye å rope hurra for :p
 
Våre problemer er jo mye mere enn at han glemmer bursdagen min og frir på en sånn teit måte. Jeg forventer meg bedre. Selv om alle her mener det motsatte. Jeg har hatt det mye tøft. Føler han kunne droppet å fri der og da. Da hadde det vært bedre. Men ja problemet vårt er nok heller at han aldri bidrar med noe. Når jeg hadde 2 tøffe svangerskap var det ikke noe hjelp å få. Så jeg gjorde alt selv. Jeg hadde vel håpet å få noe oppmerksomhet på min bursdag da.. Selv om det ikke er den dagen som teller mest i et samliv.
Så får dere gå i parterapi eller slå opp da.. skjønner jo at det ikke er bursdagen din som er temaet her liksom.
 
Så får dere gå i parterapi eller slå opp da.. skjønner jo at det ikke er bursdagen din som er temaet her liksom.

Synes ikke dette var en hyggelig kommentar.
Er ikke bare å slå opp. Ofte trenger folk bare litt støtte og en klem når livet av og til føles for tøft.
Ofte kommer parterapi opp som råd hver gang noen har det litt kjipt med mannen.. ofte trenger en bare å lufte seg litt, og få litt støtte og oppbakking. Forhold går opp og ned, - spesielt i småbarnstida.. og da må det være rom for å lufte litt frustrasjon og få noen gode ord.

Generelt sett bør småbarnsforeldre legge lista lavere, og tåle at alt ikke er perfekt.
Men i dagens samfunn skal en gjerne ha utdanning, jobb, fint hus, og realisere seg selv. Vi blir sykt påvirket av medier og alle kravene en skal oppfylle for å være vellykket.
 
Synes ikke dette var en hyggelig kommentar.
Er ikke bare å slå opp. Ofte trenger folk bare litt støtte og en klem når livet av og til føles for tøft.
Ofte kommer parterapi opp som råd hver gang noen har det litt kjipt med mannen.. ofte trenger en bare å lufte seg litt, og få litt støtte og oppbakking. Forhold går opp og ned, - spesielt i småbarnstida.. og da må det være rom for å lufte litt frustrasjon og få noen gode ord.

Generelt sett bør småbarnsforeldre legge lista lavere, og tåle at alt ikke er perfekt.
Men i dagens samfunn skal en gjerne ha utdanning, jobb, fint hus, og realisere seg selv. Vi blir sykt påvirket av medier og alle kravene en skal oppfylle for å være vellykket.
Skjønner at kommentaren min fremstår som krass, men slik hun beskriver kjæresten sin som samboer så høres det jo ikke ut som om at dette er noen å satse på, og da mener jeg at det er faktisk bare to ting å gjøre: gå i terapi og prøve å løse problemene, eller gå hvert til sitt. Har selv vært igjennom skilsmisse, og vet svært godt hvor tøft det er, men jeg har aldri angret. Det er ikke alltid at det å holde sammen er til det beste for hverken seg selv eller barna. Det er ikke snakk om at ting skal være perfekt, men det må jo være til å leve med selvom man har små barn. Og disse to høres ikke ut som noen god match, og det sier hun jo faktisk selv også... Og synes også det er svært vanskelig å gi gode råd for vi får jo bare høre én side av saken her.
 
Sorry, dette må være tull [emoji23] du kan ikke alvorlig mene at du fortsatt surmuler fordi han glemte bursdagen din for 3 år siden og sa nei til frieri pga det og ikke klarer å gå med ringen? Pga det..?

Nei må du gi deg..! [emoji23]
 
Skjønner at du er skuffet, det hadde jeg også blitt. Men virker jo som det ligger flere ting i luften som skuffer deg i forholdet, så da er kommunikasjon ekstra viktig så dere får pratet ut om hvordan dere begge tenker og føler.
 
Skjønner veldig godt du er skuffet!

Har ikke fått noe fra eksen de siste årene vi var gft. Bortsett fra for noen år siden da jeg fikk en tresleiv. ... Han fikk tresleiva tilbake til sin bursdag. Innrammet med teksten "I'm a sleiv for you".
 
Så vondt at du har hatt en så tøff oppvekst. Mulig det er med på å gjøre det vanskelig for deg å fortelle hva du trenger i parforholdet. Ville gått alene til familievernkontoret og snakket ut med noen der.
 
Back
Topp