Samboer glemte bursdagen min.

[Klussedull]

Jeg har ønsket det lenge. Men han er imot all slags terapi. De få gangene jeg har foreslått at vi kanskje må gå hvert til vårt sier han at vi må holde sammen før ungene
Han har hatt en tøff barndom Også så han sliter vel med sitt han og. Men han tenker på seg og ikke oss. Han planlegger kun ting han selv vil i helgene. Ikke vi som familie. Noen ganger blir han med på det jeg og ungene gjør da. Vanskelig å komme inn hos ham.

Noen trenger hjelp med slike ting, og om han ikke vil ha terapi vil det nok hjelpe ham om du er tydelig med dine ønsker og behov, det er en viktig start Det betyr ikke at du skal gjøre alt, men hvis du klarer å begynne og tar første steget kan det kanskje begynne å hjelpe på

 

[Lille hemmelighet:)]

Noen trenger hjelp med slike ting, og om han ikke vil ha terapi vil det nok hjelpe ham om du er tydelig med dine ønsker og behov, det er en viktig start Det betyr ikke at du skal gjøre alt, men hvis du klarer å begynne og tar første steget kan det kanskje begynne å hjelpe på

Jeg har prøvd det. Forklarer at han også må være med i familien. Jeg kan ikke sjonglere 2 barn og alt her hjemme hver dag alene. Alle bursdager og jul så sitter han på tlf eller gjør sitt og blir alltis like irritert over at jeg maser som han sier på å være med ungene eller lignende. Det er så slitsomt. Hadde virkelig ville hatt terapi. For han kan være en bra mann. Men ikke akuratt nå

 

[:)Solsikke:)]

Min mann hadde aldri fridd fordi jeg la press og forventning om frieri til ham.. men fordi han kjente han var klar på sin måte... og hvor og hvordan han hentet penger er like gyldig for meg...og gi klare beksjeder om bursdager er viktige og jeg tenker det er lov å gjøre feil og min mann har såret meg sikkelig flere ganger men det er minst like slemt som å såre å ikke tilgi partneren sin,,,

Kjenn etter hva du egentlig føler dere har langt forhold og barn så tenk ijgen hva du vil lykke til

 

[Lille hemmelighet:)]

Min mann hadde aldri fridd fordi jeg la press og forventning om frieri til ham.. men fordi han kjente han var klar på sin måte... og hvor og hvordan han hentet penger er like gyldig for meg...og gi klare beksjeder om bursdager er viktige og jeg tenker det er lov å gjøre feil og min mann har såret meg sikkelig flere ganger men det er minst like slemt som å såre å ikke tilgi partneren sin,,,

Kjenn etter hva du egentlig føler dere har langt forhold og barn så tenk ijgen hva du vil lykke til

Vi har snakket om å gifte oss mange ganger. Men han har ikke villet bare bli enig. Ikke får jeg fri. Han skulle fri sa han. Hadde ikke mast om ekteskap uten at han også ønsket det altså. Men nå blir vi nok aldri gift. Føler det toget har gått nå

 

[AnneS]

Vi har snakket om å gifte oss mange ganger. Men han har ikke villet bare bli enig. Ikke får jeg fri. Han skulle fri sa han. Hadde ikke mast om ekteskap uten at han også ønsket det altså. Men nå blir vi nok aldri gift. Føler det toget har gått nå

Jeg tror ikke jeg hadde villet gifte meg uansett, før dere har fått orden på ting håper det ordner seg! Vær tydelig, snakk, snakk, snakk (jeg er selv en som kan gå og ergre meg over ting, og funnet ut at det ikke hjelper noe så prøver å kvitte meg med den vanen )

 

[Ikke i bruk lenger]

Synes ikke det er min jobb å minne han på at jeg har bursdag jeg. Men men.

Og jeg synes ikke du har det minste grunn til å være sur hvis du har gått rundt og tenkt på det i dagesvis og vært stille mens du vet at han har glemt det. Det ene er å glemme en ting, det andre en bevisst handling begått over flere dager.

Er bursdagen din viktig så sier du i fra. For meg fremstår det som at det som er viktig for deg at han blir mer som deg og husker det av seg selv? I så fall vet jeg ikke om det er noe råd som kan hjelpe. Du må nesten velge mellom å tilpasse deg partneren din slik han er eller finne deg en ny partner. Parterapi kan hjelpe dere til å akseptere hverandre og finne løsninger som passer for dere begge. Det er ikke et magisk triks for å endre den ene parten slik at han/hun blir mer lik den andre.

 

[Cosacita]

Samboeren min fridde for å fikse forholdet, han. Litt teit å fri først og så rote seg borti et annet kvinnfolk. Ble ikke akkurat det frieriet jeg så for meg heller, men sånn er det. Vi slo opp, ble sammen igjen og satte ringen tilbake på fingeren igjen. Veldig uhøytidelig i bilen, men jeg har et godt minne fra det likevel.

Og glemmer han bursdagen din bør du minne han på det noen dager i forveien. Han er vel bare sånn som glemmer slike ting. Nå er jeg sånn at jeg ikke bryr meg så mye om bursdagen min lenger så jeg hadde satt pris på litt glemskhet, hehe, men deler dag med datteren min så det er litt vanskelig.

Men tenker det er flere ting som plager deg og som gnager. Det er dessverre vanlig... Jeg kan ramse opp en hel liste med feil hos min samboer, men han hadde sikkert kunnet komme med en tilsvarende liste. Vi har alle feil og mangler, og vi må bare finne ut hva vi kan leve med og ikke. Er ikke sikkert gresset er grønnere på den andre siden heller.

 

[Klussedull]

Og jeg synes ikke du har det minste grunn til å være sur hvis du har gått rundt og tenkt på det i dagesvis og vært stille mens du vet at han har glemt det. Det ene er å glemme en ting, det andre en bevisst handling begått over flere dager.

Er bursdagen din viktig så sier du i fra. For meg fremstår det som at det som er viktig for deg at han blir mer som deg og husker det av seg selv? I så fall vet jeg ikke om det er noe råd som kan hjelpe. Du må nesten velge mellom å tilpasse deg partneren din slik han er eller finne deg en ny partner. Parterapi kan hjelpe dere til å akseptere hverandre og finne løsninger som passer for dere begge. Det er ikke et magisk triks for å endre den ene parten slik at han/hun blir mer lik den andre.

Enig! Man kan kun endre seg selv, ikke andre.

 

[FruFrøken1991]

Jeg tenker at hvis det er et stort problem sp har dere egentlig ikke så mange problemer.

 

[My heart]

Nå skal du høre..
jeg har maset om frieri fra min mann.. han var ikke gira på kirkebryllup og alt som hører med..
jeg spurte om vi kunne gjøre det litt på hans måte, reise bort å gifte oss.. til utlandet.
Da ble han mer gira og sa ja..

Så sa jeg; da må du jo fri da.. litt tullete.
Han gikk ned på kne, fordi jeg sa det..
babyen vår krabbet rundt på gulvet, middagen kokte over.. og det var mega uromantisk...

MEN - vi hadde et kjempeflott bryllup i utlandet..
og denne historien forteller jeg gjerne om folk spør om frieriet, da får alle seg en god latter.. spiller det noen rolle? Vi er da mennesker.. ikke en amerikansk såpefilm.

Når det er sagt kan jo oss damene fri til mannen også.

 

[FruFrøken1991]

Det er nok dessverre slik at min samboer har vært lite deltagende her hjemme. Barn og hus et mitt ansvar. Han gjør ingenting. Så han går meg nok litt på nervene fra før. Og så glemmer han bursdagen min i tillegg. Synes ikke det er ok. Men det er nok derfor jeg ikke glemmer det. Når det er så mye ellers.
Frieriet synes jeg er helt idiotisk. Etter 12 år. Skrikende her hjemme. Første gangen jeg har sett han gråte. Kan ikke fortelle den historien til folk. Jeg hadde mast de siste 10 årene. Sagt han burde fridd mens jeg var gravid begge gangene. Eller fridd når babyene kom. Jaja alt ble bare tull

Hvorfor burde han fridd? Fridde han på feil tidspunkt slik at du sa nei på trass, Det er like mye ditt ansvar. Syns det høres ut som at det er på tide at du kommer deg over dette.

 

[Syn=)]

Her glemmer han bursdagen min som regel og frieriet var ikke romantisk. Kunne ikke brydd meg mindre. Han liker det enkelt og fridde jo i det minste

 

[Miss_30]

Dere burde absolutt kommer dere på parterapi. Bestill time og gi beskjed om dato og klokkeslett til samboeren din. Hvis han ikke er interessert i å bli med, så hadde jeg sagt at da er forholdet over. Holde sammen pga barna? Nei, la han få prøve seg som alenepappa og alt det ansvaret det medfølger. Tipper han angrer seg for at han tok deg for gitt da.

Og når det gjelder bursdagen din, så glemte han den nettopp fordi han tar deg for gitt. Jeg hadde heller ikke sagt «ja» til en mann som griner av dårlig samvittighet når han frir.

 

[Aaavinter]

Forstår at her er andre ting som ikke er så greit for oss her inne å sette seg inn i, så slik jeg forstår deg er de glemte bursdagene bare dråpen som får begeret til å renne over.

Men generellt på spørsmålet ditt om hvor mye man burde bry seg om det så kan jeg bare si følgende av egen ærfaring.

Keg er typen som lager litt av bursdager selv, lager kake og noe spess til middag. Men jeg har faktisk opplevd å glemme bursdagen til min bedre halvdel en gang selv. Det var i studietiden min, jeg var midt i en kjempe hektisk eksamensperiode og jeg hadde ingen fokus for andre datoer enn eksamensdagen. Så plusselig var bursdagsdatoen hans der uten at jeg hadde bitt meg merke i det rundt allt anna stress, jeg hadde værtbpå skolen så på jobb etterpå og hadde ikke tid den dagen heller til å stoppe opp å tenke over hvilken dag det var, han sa ikle noe på kvelden når vi kom hjem før vi skulle legge oss. Da spurte han om jeg hadde tenkt på hvilken dag det var. Og vet du, det var så grusomt å ha glemt det, jeg følte meg som verdens dårligeste kjæreste og ble skikkelig deppa:-(

 

[2 søte små]

Ville nok tatt en prat med han om dine ønsker og forventinger til hvordan til skal fungere hjemme i utgangspunktet. At du forventer han han deltar mer hjemme, kanskje ha faste oppgaver om han ikke helt ser hva han skal gjøre?
Ang bursdag så hadde jeg personlig selv ikke brudd meg om det om det kun var bursdagen. Har selv ligget på sykehuset med eldstemann på 30 årsdagen min, ingen gave verken fra mann eller barn (eldste var da 4 år og jeg har bursdag rett oppi jul samt hadde ett tøft svangerskap spesielt på slutten så mannen prioriterte meg før kjøp av gave). Her stelles det aldri i gang til bursdag for meg uansett om jeg gir beskjed eller ikke så vil jeg feire bursdagen min så må jeg fikse det selv. Hva med å stelle igang noe selv? Invitere noen venninner til kake?og kanskje litt typisk menn å ikke huske på alle datoer så kanskje han er en person som trenger en liten påminnelse fra deg selv om du mener det ikke er ditt ansvar å minne han på det. Noen trenger en påminnelse. Og om bursdagen er så viktig for deg så kan en liten påminnelse til han være lite å få til at du ønsker litt mer fra han på bursdagen din ;-)

 

[Lille hemmelighet:)]

Hvorfor burde han fridd? Fridde han på feil tidspunkt slik at du sa nei på trass, Det er like mye ditt ansvar. Syns det høres ut som at det er på tide at du kommer deg over dette.

Han burde ikke fridd. Men vi har vært enig i at vi ønsket å gifte oss. Men han spurte aldri. Ikke ville han sagt ja til meg heller for å fri er vist en mannejobb. Sa ikke nei på trass. Jeg sa at det var litt dumt han spurte da. Har liksom ikke gitt noe svar.

 

[Lille hemmelighet:)]

Nå skal du høre..
jeg har maset om frieri fra min mann.. han var ikke gira på kirkebryllup og alt som hører med..
jeg spurte om vi kunne gjøre det litt på hans måte, reise bort å gifte oss.. til utlandet.
Da ble han mer gira og sa ja..

Så sa jeg; da må du jo fri da.. litt tullete.
Han gikk ned på kne, fordi jeg sa det..
babyen vår krabbet rundt på gulvet, middagen kokte over.. og det var mega uromantisk...

MEN - vi hadde et kjempeflott bryllup i utlandet..
og denne historien forteller jeg gjerne om folk spør om frieriet, da får alle seg en god latter.. spiller det noen rolle? Vi er da mennesker.. ikke en amerikansk såpefilm.

Når det er sagt kan jo oss damene fri til mannen også.

Her er det kanskje motsatt. Jeg kan godt gjøre det hos byfogden uten at noen vet det for den saks skyld. Mens samboeren mener det skal skje i kirka ol. Min samboer har aldri grått. Aldri sett han ha slike følelser. Ble ikke noe stas å forlove seg når han sitter å hulker på sine knær å . Sånn føles det for meg.

 

[Lille hemmelighet:)]

Og jeg synes ikke du har det minste grunn til å være sur hvis du har gått rundt og tenkt på det i dagesvis og vært stille mens du vet at han har glemt det. Det ene er å glemme en ting, det andre en bevisst handling begått over flere dager.

Er bursdagen din viktig så sier du i fra. For meg fremstår det som at det som er viktig for deg at han blir mer som deg og husker det av seg selv? I så fall vet jeg ikke om det er noe råd som kan hjelpe. Du må nesten velge mellom å tilpasse deg partneren din slik han er eller finne deg en ny partner. Parterapi kan hjelpe dere til å akseptere hverandre og finne løsninger som passer for dere begge. Det er ikke et magisk triks for å endre den ene parten slik at han/hun blir mer lik den andre.

Hvis du hadde lest de andre tingene jeg har sagt ser du kanskje at jeg har hatt en barndom i rus og vold. Føler jeg står på alene i denne familien. Noe jeg også gjør. Føler meg ikke verdsatt når han glemmer min bursdag for 2 gang . Dette er jo bare en dråpe i havet av hvordan han tar meg for gitt. Men ja jeg synes ikke jeg skal minne han på å bry seg om meg..

 

[Lille hemmelighet:)]

God

Dere burde absolutt kommer dere på parterapi. Bestill time og gi beskjed om dato og klokkeslett til samboeren din. Hvis han ikke er interessert i å bli med, så hadde jeg sagt at da er forholdet over. Holde sammen pga barna? Nei, la han få prøve seg som alenepappa og alt det ansvaret det medfølger. Tipper han angrer seg for at han tok deg for gitt da.

Og når det gjelder bursdagen din, så glemte han den nettopp fordi han tar deg for gitt. Jeg hadde heller ikke sagt «ja» til en mann som griner av dårlig samvittighet når han frir.

Godt at noen synes det samme som meg Jeg føler meg lite verdsatt om jeg nesten må kjøpe min egen gave å minne han på dagen min. Jeg steller i stand alt på min egen bursdag. Jeg forventer kun en gave og at han husker det. Selv elsker han den oppmerksomheten jeg gir han på hans. Så når han vet det er viktig for meg kan han vell selv notere det i kalenderen.

 

[Siadle]

Anbefaler deg fortsatt å lese om kjærlighetsspråk, og hvordan folk viser kjærlighet på forskjellige måter.