Samboer glemte bursdagen min.

Lille hemmelighet:)

Elsker forumet
Oktoberskattene 2015
Og det er 3 år siden . Det var faktisk 2 gang Han glemte den. Den første gangen hadde vi vært sammen i 1.5 år og vi var ganske unge. Sist så var jeg nybakt mamma for 2 gang
Hadde en 2 åring itilegg. Hadde hatt et langt og tøft svangerskap og var kanskje litt nedfor fra før. Skjønte på forhånd at han hadde glemt dagen min. da han bestilte rørlegger til å komme på min bursdag. Lurte på om jeg kunne være hjemme. Han husket det ikke før han kom på jobb å logget seg på fb. På denne tiden hadde vi vært sammen i 12 år. Så han kjenner meg godt. Vet at bursdag er viktig for meg. Steller veldig for han og andre på deres.
Lang historie kort han prøver å lyge om at han husket det. Men vi har jo kake og gaver på sengen . Han sa han hadde gave på jobb men det var også tull.
Endte opp med at han plutselig kom hjem. Gråt og var lei seg. Og fridde midt oppi dette kaoset. Jeg sa ikke ja. Men ringen vær kjøpt og betalt. Dyr var den og. Men jeg klarer knapt å gå med den. Ingen gode minner rundt dette. Nå gruer jeg meg når min bursdag nærmer seg. Husker dette bedre enn alle andre minner.

Er jeg bare dum som henger meg opp i dette? Jeg ble bare så såret. Føler ikke at bursdag er det samme siden. Bare synes det var sånn slag i ansiktet. Andre gang Han glemte det..
 
Har du lest om de forskjellige kjærlighetsspråkene? At man har forskjellige måter å vise kjærlighet på. Mannen min er en sånn som synes bursdager er totalt uviktig, og jeg har rett og slett lært at om jeg ønsker oppmerksomhet på dagen min, så må jeg be om det i forkant, flere ganger. Sånn er det bare, for han er bursdag bare en vanlig dag.

Edit: Jeg er også en sånn som styrer og steller for andre på deres dager, det er ett av mine kjærlighetsspråk. Mannen setter pris på det, men klarer ikke koble det til at jeg hadde likt å bli dullet med på mine dager, det er ikke et av hans kjærlighetsspråk. Nå sier jeg på forhånd hva jeg ønsker (kake, gave, sove frempå f.eks) i forkant, og så fikser han det.
 
Last edited:
Nå vet ikke jeg hvordan forholdet deres er ellers.. skjønner at du føler deg såret, men ikke sikkert bursdag og slike datoer er viktig for han.
Fort gjort å glemme i en hektisk hverdag..
tenk hvordan han føler det da?? Du sa ikke ja til frieriet hans?
Er han en bra mann bør du ikke henge deg opp i det med bursdager.
 
Jeg tenker at det ikke burde være en stor sak nå etter 3 år, og jeg mener også det er viktigere ting i et forhold enn bursdager og markeringer.

For meg er det daglige viktigst, hvordan vi fungerer sammen som familie og at alle deltar på lik linje blant annet.

Om en bursdag hadde blitt glemt hadde ikke det plaget meg i lange tider.

Synes du at det ødelegger forholdet deres at han glemmer bursdager?
Har du blitt mindre glad i ham pga dette?
 
Erfaringsmessig så er menn sånn. De er enkle:) vi henger oss opp i så mye. At vi bryr oss om bursdag , så er det ikke dermed sagt at mannen brur seg eller klarer å huske dette, tross man har hvert sammen i evigheter.

Noen menn husker...Noen kvinner er glemske .

Ikke heng seg opp i dette mener jeg , ja det er leit at han ikke husker, men han mener det ikke.

Han lyver om gave og at han husker det nettopp fordi han vet hvor mye dette betyr for deg.

Ikke værre enn det.

Jeg tenker at hallo ....bursdag. ..vi er ikke 5 år lenger og hva er så himla gøy med å feire at man blir eldre :arghh: hehe.. .. litt ironi i det jeg sier her altså.
Men misforstå meg rett...


Kvinner er noen forsømt kompliserte skapninger og menn er enkle. Han er glad i deg for det.

Vi kvinner friker ut mannen med sånn hysteri . Ikke rart han kjøper dyr ring i hui og hast :p
 
Er bursdag viktig for deg minn han på det. Joda man kan si han bør huske men det gjør han ikke. Og han viser tydelig det ikke er pga han ikke bryr seg.
En klønete måte å fri på, men det var hans måte å gjøre det godt igjen. Det beste for deg er nok prøve å la det ligge og minne han på det i fremtiden så det ikke skjer igjen, ta ansvar :)
 
Det er nok dessverre slik at min samboer har vært lite deltagende her hjemme. Barn og hus et mitt ansvar. Han gjør ingenting. Så han går meg nok litt på nervene fra før. Og så glemmer han bursdagen min i tillegg. Synes ikke det er ok. Men det er nok derfor jeg ikke glemmer det. Når det er så mye ellers.
Frieriet synes jeg er helt idiotisk. Etter 12 år. Skrikende her hjemme. Første gangen jeg har sett han gråte. Kan ikke fortelle den historien til folk. Jeg hadde mast de siste 10 årene. Sagt han burde fridd mens jeg var gravid begge gangene. Eller fridd når babyene kom. Jaja alt ble bare tull
 
Det er nok dessverre slik at min samboer har vært lite deltagende her hjemme. Barn og hus et mitt ansvar. Han gjør ingenting. Så han går meg nok litt på nervene fra før. Og så glemmer han bursdagen min i tillegg. Synes ikke det er ok. Men det er nok derfor jeg ikke glemmer det. Når det er så mye ellers.
Frieriet synes jeg er helt idiotisk. Etter 12 år. Skrikende her hjemme. Første gangen jeg har sett han gråte. Kan ikke fortelle den historien til folk. Jeg hadde mast de siste 10 årene. Sagt han burde fridd mens jeg var gravid begge gangene. Eller fridd når babyene kom. Jaja alt ble bare tull
Problemet er vel da ikke at han glemmer bursdagene dine men forholdet generelt. Kanskje vudere parterapi eller ta en real part. Kommunikasjon er nøkkelen til er godt ekteskap. Tanke på frieriet, tenker jeg vill du gjerne og han bruker 10 år, ta saken i egene hender å fri. Ikke baser din lykke på hans valg, ta mer grep selv :)
 
Nå vet ikke jeg hvordan forholdet deres er ellers.. skjønner at du føler deg såret, men ikke sikkert bursdag og slike datoer er viktig for han.
Fort gjort å glemme i en hektisk hverdag..
tenk hvordan han føler det da?? Du sa ikke ja til frieriet hans?
Er han en bra mann bør du ikke henge deg opp i det med bursdager.
Jeg hadde mast om å forlove oss de siste 10 årene. Sendt linker med ringer osv. Bedt han be om min mormors ring. Som jeg hadde avklart at jeg fikk men mente han måtte hente den i det minste.
Så frir han på denne dumme måten.
Synes faktisk det er flaut . Kan ikke fortelle den historien til folk. Min familie hadde ikke ledd av den historien. Mest pga de ser hvordan han er ellers her hjemme. Jeg følte meg jo tvunget til å bruke en ring jeg ikke ser på som forlovelsesring. Da han ikke får byttet den. Det værste er nok at den er kjøpt med penger jeg har arvet:/
 
Problemet er vel da ikke at han glemmer bursdagene dine men forholdet generelt. Kanskje vudere parterapi eller ta en real part. Kommunikasjon er nøkkelen til er godt ekteskap.
Nå er vi jo ikke gift. Jeg vet. Men han nektet terapi. Umulig å snakke med. Har gitt han så mange sjangser. Han virke total uinteressert i familie livet.
 
Det er nok dessverre slik at min samboer har vært lite deltagende her hjemme. Barn og hus et mitt ansvar. Han gjør ingenting. Så han går meg nok litt på nervene fra før. Og så glemmer han bursdagen min i tillegg. Synes ikke det er ok. Men det er nok derfor jeg ikke glemmer det. Når det er så mye ellers.
Frieriet synes jeg er helt idiotisk. Etter 12 år. Skrikende her hjemme. Første gangen jeg har sett han gråte. Kan ikke fortelle den historien til folk. Jeg hadde mast de siste 10 årene. Sagt han burde fridd mens jeg var gravid begge gangene. Eller fridd når babyene kom. Jaja alt ble bare tull

Tuller du nå? "Kan ikke fortelle den historien til folk". Jeg har aldri interessert meg for hvordan folk har blitt fridd til, og har aldri fortalt noen hvordan jeg selv ble fridd til heller (det var heller ikke særlig romantisk forøvrig).

Det høres ut som om du har litt urealistiske forventninger til livet, man kan ikke regissere andre mennesker. Man kan si hva man ønsker, og man kan stille krav om enkelte ting (at han skal bidra med hus og barn), men man kan ikke detaljstyre folk. De færreste jeg kjenner har blitt fridd til Hollywoodstyle altså, de fleste har bare blitt enige om at giftemål er en god ide.

Og igjen, har du ønsker for bursdagen din, og vil være sikker på at han ikke glemmer den, så minner du han på det. "Om en uke fyller jeg år" "Til helga har jeg bursdag, kanskje du kunne tatt meg med ut til middag og kino?".
 
Tuller du nå? "Kan ikke fortelle den historien til folk". Jeg har aldri interessert meg for hvordan folk har blitt fridd til, og har aldri fortalt noen hvordan jeg selv ble fridd til heller (det var heller ikke særlig romantisk forøvrig).

Det høres ut som om du har litt urealistiske forventninger til livet, man kan ikke regissere andre mennesker. Man kan si hva man ønsker, og man kan stille krav om enkelte ting (at han skal bidra med hus og barn), men man kan ikke detaljstyre folk. De færreste jeg kjenner har blitt fridd til Hollywoodstyle altså, de fleste har bare blitt enige om at giftemål er en god ide.

Og igjen, har du ønsker for bursdagen din, og vil være sikker på at han ikke glemmer den, så minner du han på det. "Om en uke fyller jeg år" "Til helga har jeg bursdag, kanskje du kunne tatt meg med ut til middag og kino?".
Nei jeg har alltid sagt at et frieri kan godt skje hjemme over middag eller hva som helst. Jeg ville gjerne fri men det var flaut at mannen ikke fridde sa han. Når jeg etter noen måneder begynte å bruke ringen spurte alle hvordan han fridde.. sa bare jeg fikk den til jul. Men det er liksom ikke sant heller. Jeg har ingen urealistiske forventinger til livet. Jeg har vokst opp i et hjem med rus og vold. Så jeg forventer svært lite vil jeg si. Ønsker kun A4 livet. Ikkw noe Hollywood greier
 
Nei jeg har alltid sagt at et frieri kan godt skje hjemme over middag eller hva som helst. Jeg ville gjerne fri men det var flaut at mannen ikke fridde sa han. Når jeg etter noen måneder begynte å bruke ringen spurte alle hvordan han fridde.. sa bare jeg fikk den til jul. Men det er liksom ikke sant heller. Jeg har ingen urealistiske forventinger til livet. Jeg har vokst opp i et hjem med rus og vold. Så jeg forventer svært lite vil jeg si. Ønsker kun A4 livet. Ikkw noe Hollywood greier
Finn på en hvit løgn hvis du ikke vill fortelle. Ser ikke problemet. Kan hende dette sårer han. Som sagt problemene er mer enn hvordan han fridde på og glemte bursdagen din.
 
Folk viser kjærlighet på ulike måter. Faren min har alltid gitt moren min roser på bryllupsdagen mens hun har glemt den omtrent halvparten av gangene. De har vært gift i over 30 år. Når han oppdager at hun har glemt dagen og f.eks begynt å planlegge en reise så går han ikke rundt og bygger opp nag i det stille, men sier i fra at han har lyst til å feire dagen med henne slik at hun kan rette opp og replanlegge.

Hvorfor sa du ikke i fra da du merket at han hadde glemt dagen? Tydelig kommunikasjon er viktig i et forhold. Det gjelder både husarbeid og bursdager... Det er ille å glemme en bursdag, men for meg er det like ille å la være å si i fra når du legger merke til at partneren din har glemt det. Hvorfor legge opp til at partneren skal feile slik at dere får en krangel?

For meg fremstår dette frieriet like ektefølt son et frieri som hadde kommet mens du var gravid. Og en mye bedre historie enn mange andre jeg har hørt .
 
Finn på en hvit løgn hvis du ikke vill fortelle. Ser ikke problemet. Kan hende dette sårer han. Som sagt problemene er mer enn hvordan han fridde på og glemte bursdagen din.
Våre problemer er jo mye mere enn at han glemmer bursdagen min og frir på en sånn teit måte. Jeg forventer meg bedre. Selv om alle her mener det motsatte. Jeg har hatt det mye tøft. Føler han kunne droppet å fri der og da. Da hadde det vært bedre. Men ja problemet vårt er nok heller at han aldri bidrar med noe. Når jeg hadde 2 tøffe svangerskap var det ikke noe hjelp å få. Så jeg gjorde alt selv. Jeg hadde vel håpet å få noe oppmerksomhet på min bursdag da.. Selv om det ikke er den dagen som teller mest i et samliv.
 
Nei jeg har alltid sagt at et frieri kan godt skje hjemme over middag eller hva som helst. Jeg ville gjerne fri men det var flaut at mannen ikke fridde sa han. Når jeg etter noen måneder begynte å bruke ringen spurte alle hvordan han fridde.. sa bare jeg fikk den til jul. Men det er liksom ikke sant heller. Jeg har ingen urealistiske forventinger til livet. Jeg har vokst opp i et hjem med rus og vold. Så jeg forventer svært lite vil jeg si. Ønsker kun A4 livet. Ikkw noe Hollywood greier
Synd å høre du har vokst opp slikt og skjønner godt ønske om et A4 liv. Men virker ikke ut som du er kjæresten er på samme side. Høres vanskelig ut når han er såpass lite samarbeidsvillig men du må prøve å prøve å nå inn til han. Lykke til <3
 
Folk viser kjærlighet på ulike måter. Faren min har alltid gitt moren min roser på bryllupsdagen mens hun har glemt den omtrent halvparten av gangene. De har vært gift i over 30 år. Når han oppdager at hun har glemt dagen og f.eks begynt å planlegge en reise så går han ikke rundt og bygger opp nag i det stille, men sier i fra at han har lyst til å feire dagen med henne slik at hun kan rette opp og replanlegge.

Hvorfor sa du ikke i fra da du merket at han hadde glemt dagen? Tydelig kommunikasjon er viktig i et forhold. Det gjelder både husarbeid og bursdager... Det er ille å glemme en bursdag, men for meg er det like ille å la være å si i fra når du legger merke til at partneren din har glemt det. Hvorfor legge opp til at partneren skal feile slik at dere får en krangel?

For meg fremstår dette frieriet like ektefølt son et frieri som hadde kommet mens du var gravid. Og en mye bedre historie enn mange andre jeg har hørt .
Synes ikke det er min jobb å minne han på at jeg har bursdag jeg. Men men.
 
Synd å høre du har vokst opp slikt og skjønner godt ønske om et A4 liv. Men virker ikke ut som du er kjæresten er på samme side. Høres vanskelig ut når han er såpass lite samarbeidsvillig men du må prøve å prøve å nå inn til han. Lykke til <3
Nei han var det før. Han har forandret seg mye de siste 10 årene. Og jeg vet jeg venter og venter forgjeves. Tror ikke mange andre hadde blitt. Men nå har vi barn. Vi krangler aldri. Men jeg må ta alt da. Føler han rømmer fra alt. Jobber veldig mye. Er for sliten til noe når han er hjemme osv. Jeg er som alenemor men i et forhold. Dessverre.
 
Det høres ikke ut som at noen av dere har noen tydelig kommunikasjon med hverandre, og det anbefales hvis forholdet skal være bra! Dere fortjener begge at den andre sier hva som foregår. Her går du med dine forventninger han ikke plukker opp, så blir du skuffet av at han ikke gjør det, også blir ikke måten han forsøkte å fikse det på riktig heller, fordi dere tydeligvis ikke snakker sammen om disse tingene.

Kan også anbefale parterapi, det er ikke noe nederlag. Et vennepar av oss fikk samlivskurs i bryllupsgave - det er jo den beste gaven noen kan få! Mye bedre enn bestikk og vaser for å si det sånn. Kommunikasjon er det viktige i forhold, ikke blomster og gaver, sånn veldig enkelt.

Håper dere finner ut av det! Lykke til!
 
Det høres ikke ut som at noen av dere har noen tydelig kommunikasjon med hverandre, og det anbefales hvis forholdet skal være bra! Dere fortjener begge at den andre sier hva som foregår. Her går du med dine forventninger han ikke plukker opp, så blir du skuffet av at han ikke gjør det, også blir ikke måten han forsøkte å fikse det på riktig heller, fordi dere tydeligvis ikke snakker sammen om disse tingene.

Kan også anbefale parterapi, det er ikke noe nederlag. Et vennepar av oss fikk samlivskurs i bryllupsgave - det er jo den beste gaven noen kan få! Mye bedre enn bestikk og vaser for å si det sånn. Kommunikasjon er det viktige i forhold, ikke blomster og gaver, sånn veldig enkelt.

Håper dere finner ut av det! Lykke til!
Jeg har ønsket det lenge. Men han er imot all slags terapi. De få gangene jeg har foreslått at vi kanskje må gå hvert til vårt sier han at vi må holde sammen før ungene
Han har hatt en tøff barndom Også så han sliter vel med sitt han og. Men han tenker på seg og ikke oss. Han planlegger kun ting han selv vil i helgene. Ikke vi som familie. Noen ganger blir han med på det jeg og ungene gjør da. Vanskelig å komme inn hos ham.
 
Back
Topp